Flere undersøkelser viser at forbundets medlemmer må bruke fritiden for å få gjort unna arbeidsoppgavene, og at det generelt er et for stort krysspress mellom krav og forventninger knyttet til forskning og undervisning og andre oppgaver.
Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og tariffavtaler er under press. Arbeidsgiver ønsker at de ansatte skal være mer fleksible med tanke på hva som defineres som normalarbeidsdagen. Dette skjer blant annet ved at arbeidsgiver prøver å inngå tariffavtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid uten tilstrekkelig kompensasjon og hvileperioder for avvikende arbeidstidsordninger.
For gruppene som har en arbeidsdag styrt av arbeidsplaner er det vesentlig at arbeidsplanene er realistiske slik at pålagte oppgaver kan gjennomføres innenfor vanlig arbeidstid. Faktorene som legges til grunn for beregning av tidsbruk må omfattes av medbestemmelse slik at arbeidsgiver ikke ensidig kan foreta endringer i faktorene. Kutt i administrasjon fører til at administrative oppgaver i flere tilfeller overføres til vitenskapelig ansatte.
Ni av ti ansatte ved universiteter og høyskoler er bekymret for at nedskjæringene de nå opplever vil gi redusert undervisningskvalitet for studentene, viser en fersk undersøkelse.
– Regjeringens melding om forskningssystemet må ta utgangspunkt i dem som utgjør systemet – nemlig forskerne. Det var budskapet da Guro Lind deltok på innspillsmøte om meldingen.
– Tillitsreformen var et av regjeringens største valgløfter, men etter snart tre år har lite skjedd. Forskere og undervisere har verken fått bedre tid, større faglig frihet eller økt medbestemmelse, mener Guro Lind.
