Anbefalinger til en ny regjeringserklæring
Forskerforbundets anbefalinger til en ny regjeringserklæring.
Forskerforbundets anbefalinger til en ny regjeringserklæring.
Forskerforbundet representerer 24.000 ansatte innenfor forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling, og arbeider for gode rammebetingelser for forskning og forskere, kunnskap og kunnskapsarbeidere.
Hvis Norge skal nå de høye ambisjonene som vises i stortingsprogrammene til de rødgrønne partiene, trengs det en skikkelig satsing på forskning og høyere utdanning. Både det grønne skiftet, utviklingen av offentlig sektor i hele landet, og arbeidet for å redusere sosiale forskjeller og bekjempe utenforskap, krever investeringer i forskning og utdanning.
Vi mener derfor at den kommende stortingsperioden må brukes til et løft for norsk forskning og høyere utdanning. Dette er våre anbefalinger:
Kvaliteten på forskning og undervisning henger sammen med rammebetingelsene for dem som jobber på laben og forelesningssalen. Undersøkelser viser at både doktorgradskandidater og masterkandidater ser en forskerkarriere som mindre attraktiv enn før, og bare halvparten av dagens unge forskere vil anbefale andre unge en forskerkarriere. Dette henger nært sammen med at forskerkarrieren er preget av korte, midlertidige stillinger, og relativt sett lav lønnsutvikling de siste 15 årene (mens statsansatte forskere hadde 4 prosent høyere lønn enn andre høyt utdannede i offentlig sektor i 2004, hadde de 6 prosent lavere lønn i 2019). En ny regjering bør derfor:
Norge ligger godt bak våre naboland Danmark og Sverige når det gjelder andelen FoU av BNP. I den kommende stortingsperioden bør den offentlige forskningsinnsatsen trappes opp mot et nivå på 1,5 prosent.
Å løse store og komplekse samfunnsutfordringer vil aldri lykkes gjennom spissede satsinger alene. Den frie grunnforskningen er viktigere enn noensinne i møte med klimakrisen og omstillingen av norsk økonomi. En ny regjering bør derfor:
ABE-kuttene har redusert det faglige handlingsrommet i hele statlig sektor, og bare i universitets- og høyskolesektoren alene har institusjonene fått nærmere 1,5 milliarder i flate kutt. Dette har særlig gått ut over det viktige administrative støtteapparatet, som har ført til at forskere og undervisere må bruke mindre tid på forskning og oppfølging av studenter. Vi mener «ABE-reformen» må avsluttes, og at midlene gradvis tilbakeføres til sektoren.
Forskerforbundet er glad for at alle de rødgrønne partiene har signalisert behovet for en tillitsreform i kunnskapssektoren og i hele offentlig sektor. En slik reform bør både handle om institusjonenes autonomi, og om de ansattes faglige frihet. Vi har tidligere foreslått at en tillitsreform i kunnskapssektoren bør bygge på fem punkter:
Vi tror ikke en tillitsreform i kunnskapssektoren bør beskrives i detalj i en regjeringserklæring, men at den bør utformes i tett dialog med partene i sektoren. Vi er klare til å bidra.
Studiekvalitet handler om gode rammebetingelser både for de som underviser, og de som studerer. I dag opplever både underviserne og studentene at tiden ikke strekker til. En ny regjering bør derfor:
Et løft for forskning må utnytte ressursene i alle forskningsutførende sektorer. Ikke minst skjer det mye viktig forskning innenfor arkiv, bibliotek og museum (ABM). En ny regjering bør derfor:
En ny regjering bør legge til rette for at den norske arbeidslivsmodellen kan styrkes og utvikles. En ny regjering bør derfor:
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Guro Elisabeth Lind
Leder
Birgitte Olafsen
Fung. generalsekretær