Bli medlem

Forskerforbundets kommentar til statsbudsjett 2022

Forskerforbundet oversender med dette sitt innspill til Prop 1 S (2021–2022) for Kulturdepartementet.

Forskerforbundet organiserer kunnskapsarbeidere i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren (ABM), hos Riksantikvaren og i kulturminneforvaltning i fylkeskommuner og kommuner. Vi er opptatt av vilkår for forskning og fagansatte i sektoren.

Forskning i ABM-sektoren 

Arkiv, bibliotek og museumsvirksomheter er viktige kunnskapsarenaer og forvaltere av vår fortid. De utgjør nasjonens felles hukommelse og er forvaltere av hvordan både fortiden og nåtiden skal fortelles i framtiden. ABM-sektoren har et samfunnsoppdrag som omfatter forskning. Forskerforbundet erfarer at det er et vedvarende problem at de fagansatte mangler tid og ressurser til å gjennomføre forskning og utviklingsoppgaver. Brenna-utvalget har utarbeidet og levert rapporten «Vilje til forskning». I rapporten presenteres en rekke forslag til hvordan styrke forskning i museumssektoren, tiltak som ble inkludert i Museumsmeldingen. Museumsmeldingen var tydelig på at forskning er en hovedoppgave for muséene og at alle museer skal forske. Den var også tydelig på hvilket potensial som ligger i museumsforskning og som burde realiseres.

Det er Kulturdepartementet som har forskningsansvaret for sektoren og må ta initiativ og ansvar for oppfølging av tiltakene som foreslås. Forskerforbundet støttet forslagene i museumsmeldingen om 15 stipendiatstillinger til tverrinstitusjonell museumsforskning og stilte seg videre bak forslaget om at det settes av 15 millioner kroner årlig i fem år, til museumsforskning og samarbeidsprosjekter mellom museumssektor og UH-sektor.

Regjeringens budsjett innfrir dessverre ikke disse ambisjonene i museumsmeldingen. De foreslåtte forskningsmidlene er omgjort til fem millioner, som skal gå til stipendiatstillinger. Det er positivt, men står ikke i stil med det ambisjonsnivået for forskning som ble lansert i meldingen.

Forskerforbundet håper den nye regjeringen ser verdien av å ivareta og utvikle museumsvirksomhetene, og at den følger opp tiltakene i Museumsmeldingen. Forskerforbundet foreslår imidlertid å ikke legge begrensninger på forskningsmidlene, slik at museumsvirksomhetene står fritt til å samarbeide med hvilke FoU-institusjoner de vil også utenfor universitets- og høyskolesektoren i Norge.

Det er videre viktig å få på plass ordninger for akkreditering av museumsvirksomhetene tilpasset sektoren. Dette er et viktig hinder for forskning i museene. Uten dette på plass, kan ikke virksomheten søke forskningsmidler og samarbeid med UH-sektoren.

Digitalisering

Det er et mål å digitalisere arkiv og samlinger for bevaring og tilgjengeliggjøring. Dette er et viktig arbeid som må prioriteres. At arkiv blir bevart og gjort tilgjengelig er et bidrag til Grunnlovens § 100 og en forutsetning for en åpen og opplyst debatt. Arkiv er viktig grunnlag for forskning. Arkiv dannes på andre måter enn før og informasjonsmengden er økende. Det er viktig at virksomheter som Nasjonalbiblioteket og Arkivverket trekkes inn i arbeidet med å formulere forskningsbehov og langsiktige mål for felles forskningsprogram for sektoren, slik det foreslås i utkastet til ny arkivlov kap 23.

Forskerforbundet er glade for regjeringens satsing på digitalisering, men vil peke på at behovet for fagkompetanse ikke forsvinner med økt digitalisering og tilgjengeliggjøring.

Behov for veiledning, kontekstualisering av dokumenter og tolkning forsvinner ikke selv om materialet er digitalisert. En nedbygging av fagkompetansen reduserer innbyggernes rettigheter og rettssikkerhet, offentlig innsyn og effektiv saksbehandling. Forskerforbundet ser med bekymring på at institusjoner som Arkivverket tappes for tradisjonell fagkompetanse på arkiv. Uten tilstrekkelig fagkompetanse reduseres også Arkivverkets muligheter for digitalisering av kulturarven, fordi de vil mangle kompetanse til tilrettelegging av arkiv for digitalisering og formidling av disse.

Bevar statsstipendordningen

Forskerforbundet er en av få fagforeninger som organiserer statsstipendiatene. Statsbudsjettet for 2020 viste at Norge hadde 21 statsstipendiater og at tre skulle gå av med pensjon samme år. Det ble ikke utnevnt nye statsstipendiater. Statsbudsjettet for 2022 (post 71 i kap 320) viser at det pr i dag er 15 statsstipendiater. Det er heller ikke i dette budsjettet foreslått å utnevne nye statsstipendiater. Dette mener Forskerforbundet er sterkt beklagelig.

Forskerforbundet snakker om en liten og dermed sårbar gruppe statsstipendiater, ofte uten institusjonstilhørighet. Ordningen har et bredt nedslagsfelt og omfatter ikke bare kunstnere. Mange er også forskere og vil dermed falle utenfor ordningen dersom dette omgjøres til rene kunstnerstipender. Å innlemme disse i Kunstnerstipendordningen blir dermed et uegnet alternativ. Statsstipendet ble etablert i 1876, og har en lang tradisjon i norsk samfunns- og kulturliv og i forskningens tjeneste. Statsstipender har vært betraktet som en fri og uavhengig stilling innen samfunn og kulturliv og bidrar til å sikre alternative stemmer innen feltet. Norsk kultur- og samfunnsliv vil bli fattigere og mindre mangfoldig dersom statsstipendiatordningen fases ut for godt.

Forskerforbundet ber om at statsstipendiatordningen videreføres og at det oppnevnes to nye statsstipendiater for 2022.

Forskerforbundet har følgende forslag med konsekvenser for statsbudsjettet:

  • Synliggjør og prioriter forskning i museumssektoren.
  • Følge opp forslagene i museumsmeldingen og fase inn 15 stipendiatstillinger til museumsforskning.
  • Avsett 15 millioner kroner årlig i fem år, til museumsforskning og samarbeidsprosjekter.
  • Bevar fagkompetansen i Arkivverket.
  • Bevar og viderefør statsstipendiatordningen.
  • Fjerne ABE-kutt i ABM-sektor og i kulturminneforvaltning.

 

Med vennlig hilsen

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Fung. generalsekretær