Bli medlem

Kommentar til statsbudsjettet 2022

Forskerforbundet vil med dette kommentere budsjettforslag for 2022 for Kunnskapsdepartementet, programkategori 07.60 Høyere utdanning og forsking.

Høyere utdanning: finansiering for kvalitet

Solberg-regjeringen foreslår sitt åttende strake ostehøvelkutt. Det betyr at statlig UH-sektor har fått et akkumulert kutt i basisbevilgningen på til sammen 1,7 milliarder. For 2022 utgjør kuttet 200 millioner kroner. På toppen av dette kommer i år ytterligere 100 millioner i andre kutt. Forskerforbundet reagerer også på det flate kuttet på 5% av institusjonenes reiseaktivitet og de såkalte tekniske kuttene i pensjonsutgifter, som overstiger institusjonenes egne beregninger. Samlet sett rammer dette institusjonenes kjerneaktiviteter, idet det reduserer gode støttefunksjoner, bidrar til at de ansatte må arbeide gratis langt ut over ordinær arbeidstid for å sikre god utdanning og FoU, og dermed også til å gjøre sektoren mindre attraktiv for unge talenter.

Det er positivt at Hurdalsplattformen varsler en økning av basisfinansieringen for universiteter og høgskoler. Og at det varsles en langsiktig investeringsplan for bygg og utstyr til knyttet revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Plattformen innebærer imidlertid en tydelig dreining i retning desentralisering av utdanningstilbud, mens den generelle politikken for høyere utdanning mangler. Søkelyset rettes mot enkelte profesjonsutdanninger og på kortere etter- og videreutdanning tilpasset arbeidslivets behov, ikke minst i distriktene. Dette er viktige mål, men hoveddelen av norsk høyere utdanning er ordinær gradsutdanning. God undervisning utvikles best av sterke fagmiljøer med forutsigbare rammer og arbeidsvilkår. Det må gjenspeiles i statsbudsjettet. Regjeringen må prioritere fullfinansiering av studieplasser og finansiering av etter- og videreutdanningsreformen. Reetablering av en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon på Nesna må finansieres ved hjelp av frisk midler.

Forskerforbundet foreslår:

  • Følg opp Hurdalsplattformen og reverser ABE-kuttet fra og med 2022.
  • Påse at kutt knyttet til endringer i pensjonspremier er i samsvar med institusjonenes egne beregninger.
  • Avsett 200 mill. kr. over kap. 260 til fullfinansiering av studieplasser

Behov for langt sterkere forskningsinnsats

Realveksten i den samlede forskningsbevilgningen er på 2,03 prosent. Dette innebærer at forskningsandelen av BNP er 1,07 prosent. Andelen var 1,14 prosent i 2020, men falt til 1,06 prosent i 2021. Det er for lavt til å utgjøre det taktskiftet vi trenger for å møte store kunnskaps- og omstillingsbehov.

Også Hurdalsplattformen er for lite ambisiøs i forskningspolitikken. Forskning og kunnskap koples i for liten grad på arbeidet med å løse de samfunnsutfordringene. Det varsles ikke noe opptrapping i forskningsbevilgningene, utover å utvikle en strategi for å få næringslivet opp på 2 prosent av BNP. Den kraftfulle omstillingen Norge trenger for å nå klimamålene og utvikle nye arbeidsplasser, forutsetter at det den offentlige FoU-andelen trappes opp betydelig i inneværende stortingsperiode. Det må derfor legges opp til en forpliktende opptrappingsplan i revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Hurdalsplattformen omtaler forskerrekruttering, men stipendiater, postdoktorer og andre unge forskere er ikke spesifikt nevnt. Stipendiater og postdoktorer er forsinket i sine prosjekter som følge av korona. Her etterlyser Forskerforbundet konkrete tiltak for å sikre finansiering av forlengelse.

Forskning er samfunnsberedskap og regjeringen må i sin endringsproposisjon synliggjøre verdien av grunnforskning og vise vilje til å prioritere bredden av forskningssektoren. Solberg-regjeringens budsjettforslag innebærer en realøkning for teknisk-industrielle instituttene på 3,7 %. For de samfunnsvitenskapelige instituttene og miljøinstituttene er det imidlertid en realnedgang tilsvarende ABE-kuttet på 0,5 %, mens primærnæringsinstituttene med dette budsjettforslaget videreføres på samme nivå. Det svekker grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning på de områdene disse instituttene har sin kjernekompetanse. Hurdalsplattformen omtaler instituttsektoren som «sentral», men mangler politikk for å styrke forskningsinstituttene. Regjeringen må sørge for at revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning inneholder en gradvis opptrapping av instituttenes grunnfinansiering (til 25 % mot gjennomsnittlig 10 % i dag).

Forskerforbundet foreslår:

  • Styrk den totale forskningsbevilgningen slik at den samlede offentlige FoU-andelen trappes opp mot 1,5 %.
  • Øk bevilgningen til NFR (post 52) Langsiktig, grunnleggende forsking.
  • Påse finansiering av forlengelse for stipendiater og postdoktorer som er forsinket grunnet korona-pandemien.
  • Stans ABE-kuttene i statlig instituttsektor 2022.
  • Grunnfinansieringen til forskningsinstituttene økes til 25 % over en 5-års periode. En forpliktende opptrappingsplan legges inn i revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Fung. generalsekretær