Bli medlem

Forskerforbundets høringssvar på høringsnotat med forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven

Forskerforbundet takker for anledningen til å gi innspill til departementets forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven (UH-loven). Vi er glade for departementets intensjon om å redusere midlertidigheten i sektoren, og håper særlig anledningen benyttes til å fjerne kunstneriske åremål. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for å oppnå Forsknings- og høyere utdanningsministerens målsetting om å redusere midlertidigheten ned til nivået ellers i arbeidslivet. Til dette kreves det flere tiltak både i lov og forskrift, i forskningsfinansieringen og i virksomhetenes praksis. Vi vil særlig trekke frem midlertidigheten knyttet til eksternt finansiert forskning. Her må regjeringen jobbe videre med de mange unntaksbestemmelses for fast ansettelse i statsansatteloven og stramme inn adgangen til å ansette som postdoktor. For øvrig viser vi til Forskerforbundets 20-punktsliste for reduksjon i midlertidigheten.

Innspillene følger kapittelnummereringen i høringsnotatet.  

2. Vurdering og sensur

Forskerforbundet støttet innføringen av to-sensorordningen under forutsetning om at myndighetene fullt ut kompenserte institusjonene for merutgiftene. Noe annet ville gå ut over kvaliteten på utdanningen og FOU-arbeidet og medføre et betydelig merarbeid for de ansatte. Fra departementets side ble det imidlertid presisert at merutgiftene må «tas innenfor institusjonenes egne rammer, og at institusjonene selv sørger for de nødvendige prioriteringene». Vi vil derfor gjenta at merutgifter forbundet med sensorordningen må kompenseres.

Forskerforbundet er fornøyd med at myndighetene har lyttet til sektoren og legger fram endringsforslag som er mindre ressurskrevende enn det opprinnelige vedtaket som skulle tre i kraft høsten 2022.

Forslaget, særlig ledd b med grensen ved 15-studiepoeng eller mer, har likevel noen utfordringer. Institusjonene vil selv rapportere om sin studiepoengstruktur og konsekvensene av forslaget, men vi vet at mange institusjoner/fakulteter forholder seg til 10-poengsenheter, mens andre har foretrukket 15-poengsenheter. Noen studieprogrammer vil dermed ikke bli berørt av endringsforslaget, mens andre vil bli det i stor grad. Det vil være uheldig om et nytt lovforslag fører til at sistnevnte presses til en unødig tilpassing av studieemnene ved å stykke dem mer opp. Forskerforbundet foreslår derfor at to-sensorordningen begrenses til ledd a. og c. i departementets forslag, hvorpå ledd b. fjernes og overlates til institusjonens egen vurdering.

Forskerforbundet støtter ikke forslaget om å oppheve kravet om at én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor. En ekstern sensor er viktig for kvalitetsarbeidet og studentenes rettssikkerhet.

Forskerforbundet mener videre at departementet bør avvikle forsøket med blind sensur og gjeninnføre ordinær klagerett på sensurvedtak, slik Aune-utvalget (NOU 2020:3) og andre har tatt til orde for. [1] Det er i tråd med prinsippene i forvaltningsloven og samlet sett bidrar det til bedre klagebehandling enn en to-sensorordning med «blind ankebehandling». Forskerforbundet kan ikke se noen overbevisende argumenter for å opprettholde dagens ordning med blind sensur, og får jevnlige meldinger om stor frustrasjon blant de ansatte over ordningen.

3. Midlertidige ansettelser

Forskerforbundet er fornøyd med at departementet nå ønsker å gjøre endringer for å redusere omfanget av midlertidige ansettelser i undervisnings- og forskerstillinger.

3.3.2 Åremål

UH-loven åpner for en rekke åremålsansettelser og Forskerforbundets erfaring er at virksomhetene ofte misbruker åremålsadgangen. Det er derfor nyttig med en gjennomgang av de ulike unntaksmulighetene med sikte på å unngå misbruk og uønsket midlertidig ansettelse.

Åremål for ledere generelt

Åremålsansettelse av ledere må ses i sammenheng med sektorens tradisjon for selvstyre med valgte ledere og kollegiale organer med beslutningsmyndighet. Prinsippet om institusjonell autonomi og akademisk frihet er basert i fagfellesskapets nødvendige forvaltning av vitenskapelige standarder og fagutvikling. Derfor ønsker Forskerforbundet seg fremdeles primært valgte faglige ledere og styrer med ansattrepresentanter på ulike nivåer som har beslutningsmyndighet i faglig-strategiske saker. Åremålsansettelsene av dekaner og instituttledere kom i utgangspunktet til som et alternativ til valgte ledere for en naturlig styreperiode. Dette aspektet er viktig for vurderingen av behovet for ordningen, og framgår ikke av høringsnotatet.

Åremålsansettelse av rektor er naturlig for institusjoner som har valgt lovens nåværende normalordning med ansatt rektor og ekstern styreleder som står ansvarlig for et valgt styre og normalt har en tilsvarende åremålsperiode. Dette er også i tråd med både statsansatteloven og arbeidsmiljøloven. Disse åpner for åremål for øverste leder. En utfordring med denne ordningen er at man kan få et sjikt av «profesjonelle» ledere som sirkulerer mellom institusjonene i rollen som rektor. Dette kan få uheldige følger for institusjonenes særpreg, konkurranse- og samarbeidsforhold og den faglige legitimiteten og autonomien, som er særpreget for UH-sektoren. Det kan være verdt å være dette bevisst i rekrutteringen av ansatte rektorer. Videre er det naturlig at institusjoner med ansatte rektorer, som også ønsker å ansette prorektorer, gjør dette i tilsvarende åremål.

3.3.2.2 Leder for avdeling og grunnenhet

Departementet vurderer å fjerne adgangen til åremålsansettelse for leder for avdeling eller grunnenhet. Fast ansettelse av lederne kan bidra til å sikre en mer stabil ledelse, som samtidig kan utvikle en bedre kompetanse på økonomi og personalansvar, og reduserer bruken av midlertidig ansettelse. Forskerforbundet deler bekymringen for ledere som mangler profesjonell ledelseskompetanse. Dette er imidlertid en utfordring uavhengig av måten ledere rekrutteres på og gode institusjonelle opplæringsrutiner er påkrevet uansett om ledere rekrutteres gjennom valg, åremål eller fast ansettelse. Forskerbundet mener at adgangen til åremålsansatte ledere på avdelingen eller grunnenhet må bevares som et alternativ til valgte ledere. Universiteter og høyskoler er ikke som andre forvaltningsorganer eller bedrifter, og tanken om at lederen springer ut av kollegiet av ansatte, og slik sett er med på å ivareta institusjonenes faglige autonomi, veier tungt. Det bør den fortsette å gjøre.

Dersom man fjerner adgangen til åremål og kun ansetter dekaner og instituttledere fast, kan man ikke omgjøre ordningen og gå tilbake til valg. Det er tungtveiende for Forskerforbundet, som prinsipielt foretrekker valg, men ønsker at institusjonene selv skal kunne bestemme om man vil ansette eller velge ledere. Videre vil en ordning med fast ansettelse også kunne medføre at vervet blir mindre attraktivt for fast vitenskapelige ansatte. Dette fordi det innebærer å måtte forlate en vitenskapelige karriere.

Forskerforbundet ønsker redusert midlertidighet i akademia, men mener at dette ikke er en uønsket form for midlertidighet. Derfor mener vi det er mer tungtveiende grunner for å opprettholde åremålsadgangen til å ansette dekaner og instituttledere enn å fjerne den. Forskerforbundet vil heller be departementet å vurdere å styrke lov- og avtaleverket med tanke på tilbakeføringsordninger, leseplikt og lønnsfastsettelse ved tilbakekomst til ordinær stilling etter åremål.

Departementet understreker i høringsnotatet at åremålshjemmelen normalt ikke skal brukes for undervisningsledere og studieledere, noe Forskerforbundet er enige i. En slik posisjon bør enten dekkes i form av at en ansatt har den som en funksjon eller som en ordinær (fast) stilling.

3.3.2.3 Skapende eller kunstnerisk kompetanse

Forskerforbundet har vært svært kritisk til den utstrakte bruken av åremål i kunstfaglige stillinger og mener UH-lovens § 6-4 første ledd bokstav i må avvikles. Formålet med bestemmelsen var å kunne hente inn en «aktivt utøvende kunstner på høyt internasjonalt nivå» for en tidsavgrenset periode slik at kunstnerskapet ble opprettholdt, og én spesiell kunstfaglig retning ikke skulle dominere en utdanning over lang tid. Etter vårt syn blir denne anledningen betydelig misbrukt. Det som i høringsnotatet nevnes som hensikten, at «kunstfeltet ikke skal konserveres, men ha faglig fornyelse og utvikling over tid», kan anføres for stort sett alle universitets- og høyskolefag, og er dermed ikke et holdbart argument i denne sammenheng. Argumentasjonen knyttet til fast ansettelse i resten av lovverket og arbeidslivet er like relevant for kunstfaglige ansatte. Utrygge rammer leder til det motsatte av faglig fornyelse, nemlig stagnasjon og konsensuskultur. Vitenskapelig og kunstnerisk kompetanse er ellers likestilt i UH-loven. Forskjellsbehandlingen av kunstnerisk og vitenskapelig ansatte er derfor urimelig.

Kunstnerisk åremål er ikke «ønsket» midlertidighet. Forskerforbundet har mange medlemmer som arbeider ved kunstfaglige utdanninger som ønsker seg stillingstryggheten en fast ansettelse gir. Det er riktig at mange også ønsker å vedlikeholde kunstnerskapet. Ved fast deltidsansettelse kan dette opprettholdes samtidig som den ansatte gis tid og anledning til å utvikle den vitenskapelige og utdanningsfaglige kompetansen. Våre medlemmer og tillitsvalgte melder om at denne bestemmelsen både går ut over arbeidsmiljøet, kvaliteten på utdanningen og den enkeltes mulighet til å bygge vitenskapelig karriere og utdanningsfaglig kompetanse.

3.3.2.4 Varighet av ulike åremål

Åremålsperiodene henger sammen med tradisjonelle valgperioder på fire år. Ettersom ingen rektor kan velges for mer enn to sammenhengende perioder på 4 år hver (uhl. § 10-2 annet ledd), er det naturlig med samme åremålsperiode og avgrensning for ansatt rektor. Valg av dekan og instituttleder er ikke regulert i loven, men pleier å følge samme regler internt. Bakgrunnen for at leder av grunnenhet eller avdeling skal kunne ansettes i åremål i inntil 12 år, er dermed noe uklart for Forskerforbundet. Det ser ut til at antall åremålsperioder henger igjen fra gammel lov (UH-lov av 1995  § 10. nr.5 og § 30 a nr. 1). Forskerforbundet kan ikke se at det er grunn til å forskjellsbehandle disse stillingene med hensyn til antall åremålsperioder og mener to perioder av 4 år må være lovens maksimum for alle.

3.3.3 Midlertidig ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

3.3.3.1-3 Midlertidig ansettelse ved manglende kvalifiserte søkere

Forskerforbundet støtter departementets argumentasjon og forslag om å oppheve uhl. § 6-5 første, andre og tredje ledd.

3.3.3.4 Vikariater

Vikarer må sikres fast ansettelse dersom den de vikarierer for er i permisjon ut over én åremålsperiode på maksimum 4 år. Dette øker stillingstryggheten for vikarene og er et viktig steg for å redusere den langvarige vitenskapelige midlertidigheten. Departementets forslag om å endre dagens § 6-5 fjerde ledd slik at ansettelsesperioden for vikarer for valgte og åremålsansatte ledere begrenses til én åremålsperiode, dvs. til fire år, er et skritt på vei, men ikke tilstrekkelig med den foreslåtte ordlyden.

Den gjenværende § 6-5 (nytt første ledd) blir nemlig upresis med denne endringen, for den beskriver egentlig bare at det kun er mulig med én åremålsperiode. Forskerforbundet mener derfor at loven må gjøre det klart at vikaren skal tilsettes fast dersom åremålet forlenges, f.eks. med følgende tillegg i § 6-5:

Dersom stillingens faste innehaver ikke gjeninntrer, men fortsetter som valgt eller åremålsansatt leder ut over den første perioden, skal vikaren anses som fast ansatt om vikariatet har vart i mer enn tre år.

I høringsnotatet skriver departementet at en «valgt leder må også ansettes i et åremål lik valgperioden» og at lovens ordlyd om «..valgt eller åremålsansatt…» er overflødig. Etter vår erfaring ansettes ikke en valgt leder i en åremålsstilling, men trer inn i en funksjon for en valgperiode. Ordlyden må derfor etter vårt skjønn opprettholdes.

3.3.4 Særregler for visse typer bistillinger

Departementet foreslår å oppheve UH-loven § 6-6 om bistillinger. Det vises til at det er en rekke utfordringer knyttet til bestemmelsen som hvilke stillinger den omfatter, lengden på åremålsstillingene og om samme person kan ha flere perioder med bistilling etter hverandre, avlønning, størrelsen på stillingene, etc. Det anføres at dette skaper uklarheter når det gjelder ansattes rettigheter ved sykdom, permisjoner, omorganiseringer m.v. Departementet mener at det kan ansettes i deltidsstillinger, enten midlertidig etter ordinære lovhjemler eller fast ved varig behov.

Forskerforbundet ønsker å opprettholde UH-loven § 6-6, og mener at de utfordringene som departementet skisserer bør utredes nærmere og løses i forskrift og hovedtariffavtale. Departementet har etter gjeldende lov anledning til å gi forskrift om varighet og vilkår, men denne forskriftsadgangen har ikke vært benyttet. Vi foreslår at det gjøres sammen med det pågående arbeidet i departementet med ansettelsesforskriftene.

Formålet med bistillingen er at institusjonen skal kunne knytte til seg ønsket spesialkompetanse for en kortere eller lengre periode, som et tilskudd til egen faggruppe, og samtidig bidra med kompetanseutveksling mellom ulike virksomheter innenfor sektoren eller på tvers av sektorene. Den ansatte i toerstilling får samtidig en mulighet til å vedlikeholde og videreutvikle sin kompetanse og nettverk. Midlertidig ansettelse i bistilling er slik sett normalt ønskelig fra den enkelte ansattes side og ikke en del av en problematisk midlertidighet. Det er imidlertid viktig at omfanget av bistillinger ikke blir så stort at det svekker den faste vitenskapelige staben, og at det ansettes fast ved varig behov.

Forskerforbundet mener at bistillinger i åremål er en ønsket og anerkjent ordning, som det stort sett hersker tilfredshet med fra begge parter. Den gir mulighet for å knytte til seg relevant spisskompetanse og stor grad av fleksibilitet knyttet til utlysning, ansettelsesprosedyrer og varighet som kan være nødvendig for utdannings- og forskningsmiljøer i slike sammenhenger. Dette på en helt annen måte enn deltidsansettelser åpner for. Forskerforbundet mener bistillingen derfor bør holdes adskilt fra andre typer deltidsstillinger. Deltidsstillinger bør i større grad benyttes for kjernepersonalet ved varig, men ikke fulltids behov.

3.4 Om postdoktor og antall perioder

Forbundet var fornøyd med at departementet signaliserte et ønske om å avgrense postdoktorordningen i loven til maksimum én periode totalt. Vi er derfor kritiske til at departementet i ettertid presiserer at dette bare dreier seg om å overføre forskriftsbestemmelsen om én periode ved samme institusjon til loven. Forskrift om ansettelsesforhold for stipendiater og postdoktorer mv. har en fellesbestemmelse (§ 2-1 første ledd), som gjelder for alle rekrutteringsstillingene og lyder: «Ingen kan ansettes i mer enn en åremålsperiode i samme stillingskategori ved samme institusjon». Den er altså ikke begrenset til postdoktoren, slik høringsnotatet omtaler. Forslaget om å overføre denne bestemmelsen til loven, men bare for postdoktorer, medfører ingen logisk opprydding. Snarere vil det kunne føre med seg utilsiktede konsekvenser. Det er i den forbindelse verdt å merke seg at forskriften også gjelder for statlige virksomheter (forskningsinstitutter) som ikke er omfattet av UH-loven (jf. forskriften til statsansatteloven § 5 femte ledd).

Forskerforbundet mener tiltak for å begrense bruken av postdoktorordningen er avgjørende for å redusere midlertidigheten i sektoren. I arbeidet med ny forskrift må det settes vilkår for ansettelse som sikrer at postdoktorordningen blir en reell kvalifiseringsstilling, og ikke misbrukes til andre formål. Forskerforbundet ser fram til å bidra i dette arbeidet. Det vises i den sammenheng til vårt forslag om hvordan en ny postdoktorordning kan utformes slik at det i liten grad vil være aktuelt med flere perioder i en slik stilling, se vårt notat Ny innretning for postdoktorstillingen.

4. Nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag

Forskerforbundet støtter ikke forslaget om å inkludere nedleggelse av studiesteder og sentrale profesjonsfag i uhl. § 9-2 fjerde ledd. Forskerforbundet mener en slik formulering fratar styrene ansvar for å ta nødvendige avgjørelser om bygningsmasse, studiesteder og studiefag. Dessuten kan den virke avgrensende i den forstand, at avgjørelser som ikke angår nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag, er unntatt politisk kontroll.

De statlige universitetene og høyskolene er statlige forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og har institusjonell autonomi og mandat til selv å fastsette virksomhetene interne organisering på alle måter. Universitetene og høyskolene skal i tråd med dette være autonome og selvstyrte med best mulig utdanning og forskning for øye. Følgelig har styret et ansvar for å fatte avgjørelser, også om avvikling av studiesteder og utdanninger, basert på virksomhetens økonomiske og faglig-strategiske forutsetninger. Denne autonomien er helt grunnleggende.

Forskerforbundet anerkjenner at det er ulike nasjonale hensyn som tilsier demokratisk politisk styring og kontroll med offentlige universiteter og høyskolers virksomhet på et overordnet nivå. Et slikt hensyn er å sikre nødvendig kompetanse både regionalt og nasjonalt. Det gjelder ikke bare for sentrale profesjonsfag, men også for sårbare disiplinfag. Forskerforbundet mener dette best ivaretas ved at departementet gjennom tildelingsbrev, styringsdialog og utviklingsavtaler følger opp og sikrer institusjonenes langsiktige forpliktelser.

Forskerforbundet vil samtidig påpeke en svakhet ved § 9-2. Lovteksten presiserer at ansatte skal bli hørt, men sier ingenting om hvordan dette skal skje. Forskerforbundet er opptatt av å styrke medvirkningen i tråd med regjeringens signaler om en tillitsreform, og foreslår at uhl. § 9-2 fjerde ledd endres slik at fjerde ledd lyder:

Styret selv skal fastsette virksomhetens interne organisering. Organiseringen må sikre at studentene og de ansatte blir hørt. Organiseringen må sikre de ansatte og studentene faglig medvirkning på alle organisasjonsnivå gjennom valgte representanter i organ med beslutningsmyndighet.

Dagens ordlyd innebærer et delegasjonsforbud når det gjelder opprettelse og nedlegging av avdelinger og grunnenheter. I henhold til §19 bokstav a i hovedavtalen i staten skal organisasjonsendringer som dette forhandles. Etablert praksis er at rektor forhandler slike forslag til endringer med de tillitsvalgte. Uavhengig av om partene blir enige eller ikke, legges resultatet fra forhandlingene frem for styret til endelig avgjørelse. Forskerforbundet foreslår derfor følgende tillegg til denne bestemmelsen:

Forslag til organisasjonsendring skal forhandles med tjenestemannsorganisasjonene i forkant av styremøtet og protokoll fra forhandlingene skal vedlegges saken til styret.

5. Felles klagenemnds adgang til å ilegge strengere reaksjoner

Forskerforbundet mener argumenter for at Felles klagenemd kan vedta sterkere reaksjon enn en underinstans er gode, men at man må sette en frist på 6 måneder, slik at ikke belastningen blir i overkant stor for de det angår.

6. Opptak

Forskerforbundet slutter seg til departementets vurderinger og endringsforslagene.

7. Norsk som fagspråk

Forskerforbundet slutter seg til departementets vurderinger og endringsforslag. Når det gjelder de alternative forslagene under 7.3.2, mener vi alternativ 4 om å utarbeide retningslinjer for språkpolitiske føringer og en språkpolitisk plan vil være best.

8. Fusk

Forskerforbundet slutter seg til departementets vurderinger.

9. Forskriftshjemmel om disponering av tilskudd og avvikling

Forskerforbundet slutter seg til departementets vurderinger og endringsforslagene.

10. Tilsyn med kvalitetsarbeid i utdanningen mv.

Forskerforbundet slutter seg til departementets vurderinger og endringsforslagene.

11. Gradssystemet

Forskerforbundet slutter seg til departementets vurderinger og endringsforslagene.

12. Andre endringer

Forskerforbundet slutter seg til departementets vurderinger og endringsforslagene, med unntak for tittelendringen som foreslås i høringsnotatet 12.2.8, som vi vil knytte noen kommentarer til.

12.2.8 Justeringer i bestemmelsen om tvungen avslutning av doktorgradsutdanning mv.

Departementet foreslår å endre tittelen på uhl. § 4-13 fra Graden philosophiae doctor til Tvungen avslutning eller annullering av doktorgradsutdanning. Høringsnotatet synes å mene at dagens tittel er misvisende, dels fordi den ikke dekker all doktorgradsutdanning, hvor det heter: «Innholdet i bestemmelsen viser at den er ment å gjelde doktorgradsutdanning generelt, ikke bare ph.d. Det vil si at den gjelder doktorgradsutdanninger til ph.d., dr.philos.-graden og også ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid.»

Dette bygger etter vårt skjønn på et premiss om at en dr. philos. er ledd i en doktorgradsutdanning. Den er imidlertid ikke basert på et opptak til et forskerutdanningsprogram ved institusjonen, men basert på en selvstendig gjennomført avhandling uten formell tilknytning eller veiledning fra en institusjon. Følgelig kan bestemmelsene om tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen ikke komme til anvendelse. Uttrykket doktorgradsutdanning er imidlertid i seg selv godt dekkende og bedre norsk.

Den andre begrunnelsen for endringsforslaget er at bestemmelsene ikke dekker selve graden, men dreier seg om tvungen avslutning. Forslaget til ny tittel er også her lite presis og løser ikke problemet med det fjerde leddet i bestemmelsen, som gjelder klage over ikke godkjent doktorgradsavhandling:

(4) Ved klage over ikke godkjent doktorgradsavhandling skal klage behandles av institusjonens klagenemnd.

Denne bestemmelsen, som ikke dreier seg om verken tvungen avslutning eller doktorgradsutdanningen, vil formodentlig også gjøres gjeldende for dr.philos.-avhandlinger, og da er ny tittel like misvisende som den forrige. Et siste punkt til ny tittel er at tittelen sammentrekker to ulike bestemmelser på en uryddig måte (Tvungen avslutning eller annullering av doktorgradsutdanning). Man kan gjennomføre en tvungen avslutning av en doktorgradsutdanning eller man kan annullere en enkelt eksamen, prøve eller en annen form for delkrav pga. uredelighet, men man kan ikke annullere doktorgradsutdanning.

Forskerforbundet foreslår derfor som ny tittel Tvungen avslutning av doktorgradsutdanning mv.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

[1] Se f.eks. debattinnlegg i Khrono fra Husabø og Bondevik (https://khrono.no/reglane-om-klage-pa-karakteren-er-ein-darleg-deal-for-studentane/632216) og Fredriksen og Søvik https://khrono.no/to-sensorer-som-famler-i-blinde-gir-ikke-okt-rettssikkerhet/700570