Innføring av studieavgift for utenlandske studenter

Høringsinnspill til forslag om innføring av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området eller Sveits mm.  

Forskerforbundet viser til brev av 10. oktober og oversender med dette sitt innspill.

Forskerforbundet støtter ikke forslaget om å innføre studieavgift for studenter fra såkalte tredjeland. Forskerforbundet mener at forslaget er usolidarisk, dårlig begrunnet og uten konsekvensutredning. Forslaget bryter med gratisprinsippet, og følgelig også med Hurdalsplattformen der det eksplisitt står at høyere utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter. Forskerforbundet mener at internasjonale studenter tilfører læringsmiljøet verdifulle perspektiver som kan løfte utdanningskvaliteten. Med dette forslaget blir Norge fattigere som kunnskapsnasjon.

Et usolidarisk brudd med gratisprinsippet

Kunnskapsdepartementets (KD) forslag er et brudd med gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. Det er usolidarisk at en gruppe studenter, inkludert studenter fra alle land i sør, skal bli pålagt å dekke hele kostnaden ved å studere ved en norsk utdanningsinstitusjon. KD antyder i høringsnotatet en studieavgift på nivå med den som er innført i Sverige, det vil si på rundt 135 000 kroner. I tillegg kommer søknadsgebyret til UDI, som i dag er på 5900 kroner og kravet til å finansiere eget livsopphold som i dag er på 128 887 kroner. Det innebærer en årlig kostnad på rundt 270 000 kroner per studieår for en student fra tredjeland. Med departementets forslag vil utdanningen bli forbeholdt de med god råd. UH-institusjonene kan opprette stipendordninger, men uansett vil en innføring av så høye studieavgifter høyne terskelen for å ta høyere utdanning for mange, og føre til at færre får muligheten til å velge norske institusjoner som studiested.

Et dårlig begrunnet forslag

Forskerforbundet er videre kritiske til Kunnskapsdepartementets begrunnelser for innføring av studieavgifter.  At andre land har høye studieavgifter som gjør det svært kostbart, og ekskluderer store studentgrupper fra å kunne studere utenfor eget land, er etter Forskerforbundets syn et dårlig argument for å gjøre det samme her. Gratisprinsippet har fram til nå hatt en normativ begrunnelse med utgangspunkt i et politisk ønske om å sikre lik rett til utdanning gjennom et offentlig finansiert utdanningssystem i Norge. Ved å begrunne innføring av studieavgifter med at andre land har gjort det samme, fravikes nå en sentral verdi ved det norske utdanningssystemet.

Videre begrunner KD forslaget med at universitetene og høyskolene i Norge har arbeidet med kvalitetsutvikling over lang tid og med det holder et høyt nivå som gjør dem rustet for konkurransen med institusjoner i andre land. Det kan tolkes som at Norge fram til nå har måttet tilby gratis studier for å kunne konkurrere om utenlandsstudenter, og at kvaliteten først nå er blitt så god at det er på tide å konkurrere reelt.

Forskerforbundet stiller seg tvilende både til forutsetningen om at norske høyere utdanningsinstitusjoner i dag er mer attraktive i den internasjonale konkurransen, og til antakelsen om at det fram til nå først og fremst er gratisprinsippet alene som har fått utenlandske studenter til å studere ved norske institusjoner. Det er i det hele tatt en veldig enkel forståelse av hva som fremmer og hemmer mobilitet og kvalitet som her legges til grunn, ikke minst når departementet argumenterer med at «med studieavgifter vil institusjonene måtte fortsette med kvalitetsutviklingen i tilbudet for å være attraktive for internasjonale studenter». Dette er å tillegge sektoren en holdning om at kvalitetsutvikling kun er drevet av en ytre motivasjon. Det er i beste fall uheldig og ikke noe Forskerforbundet kjenner seg igjen i.

Forskerforbundet vil i stedet hevde at internasjonale studenter tilfører læringsmiljøet verdifulle perspektiver som kan løfte utdanningskvaliteten. Internasjonalt samarbeid og internasjonale perspektiver er nødvendig for å håndtere globale samfunnsutfordringer knyttet til klima, teknologi, demografi og demokrati. Kunnskapsdepartementet skriver selv at det trolig vil bli langt færre internasjonale studenter enn i dag når tredjelandstudentene må betale studieavgift. Forskerforbundet mener det gjør læringsmiljøet fattigere og er uheldig for utdanningskvaliteten. Det strider også mot Stortingsmelding nr. 7 (2020-2021) En verden av muligheter — Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning, der det er et uttalt mål for norsk høyere utdanning at studentene inngår i et læringsmiljø som også omfatter internasjonale studenter.

Forskerforbundet stiller også spørsmål ved argumentet om at dersom institusjonen er flinke til å rekruttere, vil det gi dem et godt utgangspunkt for å øke sine samlede inntekter. Tilrettelegging for internasjonal mobilitet skal med andre ord motiveres av at universitetene og høyskolene kan tjene penger på det. Forskerforbundet mener regjeringen her fører en politikk hvor økt markedsorientering utfordrer verdien av offentlig finansiert høyere utdanning og forskning. En uheldig konsekvens kan bli at utdanningsinstitusjonene orienterer seg strategisk etter de internasjonale studentene som kan gi best inntjening for universitetet, framfor de studentene som har størst faglig utbytte eller i størst grad kan bidra i fagmiljøet. Det er ikke lenger snakk om rekruttere de beste studentene, men de studentene som gir størst avkastning.

Mangler konsekvensutredning

Forskerforbundet mener forslaget er forhastet. Det er ikke gjort en grundig vurdering av konsekvensene av en innføring av studieavgifter. Erfaringer fra land som har innført det samme, viser at en vesentlig andel av de internasjonale studentene forsvant. Det samme vil med stor sannsynlighet skje i Norge. I tillegg er verken nivå på studieavgiften, kostnader ved å administrere ordningen eller konsekvenser for rekruttering eller for internasjonalt samarbeid på utdanningsområdet tilstrekkelig belyst. Det tilsier at det er behov for en konsekvensanalyse.

Forskerforbundet beklager på det sterkeste at regjeringen planlegger å innføre studieavgifter fra og med høsten 2023, og mener denne beslutningen er tatt på et sviktende grunnlag og truer sentrale verdier i norsk høyere utdanning.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær