Innspill til tillitsreformen – Kunnskapsdepartementet
Forskerforbundets innspill til Kunnskapsdepartementet om tillitsreformen innenfor høyere utdanning og forskning.
Forskerforbundets innspill til Kunnskapsdepartementet om tillitsreformen innenfor høyere utdanning og forskning.
Forskerforbundet takker for muligheten til å utdype de innspill og synspunkter vi la fram på innspillsmøtet i Kunnskapsdepartementet om tillitsreformen.
Kunnskapsdepartementet (KD) stilte spørsmål om hvilke utfordringer Forskerforbundet mener er spesielt viktige, og hva som skal til for at en tillitsreform lykkes. Videre ønsket KD forslag til forsøks- og utviklingsprosjekter som kan settes i gang.
Forskerforbundet ønsker å peke på at det er flere ulike prosesser på gang i sektoren. Det blir avgjørende viktig at strukturelle endringer som følger blant annet av Aune-utvalget, Hatlen-utvalget og Kierulf-utvalget bygger opp under målene som regjeringen har satt for tillitsreformen, herunder mer faglig frihet i førstelinjen, reduserte rapporterings- og dokumentasjonskrav og styrket medbestemmelse. Forskerforbundet vil samtidig minne om at statsråd Borten Moe har lovet at bruken av midlertidige ansettelser i universitets- og høyskolesektoren skal ned på nivå med samfunnet for øvrig. Det er også viktig at det i arbeidet med tillitsreformen fokuseres på å få redusert den uakseptabelt høye bruken av midlertidige ansettelser i sektoren.
Forskerforbundets medlemmer og tillitsvalgte forteller om økt krysspress og tidspress i akademia. Det er innført rapporteringsrutiner og digitale registreringssystemer som gir økt standardisering og kontroll. Dette har vi fått dokumentert gjennom både medlemsundersøkelser og det årlige medbestemmelsesbarometeret.
Gjennom ABE-reformen har sektoren opplevd kutt i de administrative ressursene. Det har gitt økt arbeidsbelastning på de teknisk-administrativt ansatte og samtidig økte rapporteringskrav og administrativ belastning på de vitenskapelige ansatte. Forskerforbundets medlemmer erfarer at dette går ut over kjerneoppgaver som forskning og undervisning, og forsterker de ansattes opplevelse av unødvendig kontroll og mangel på tillit. Et talende eksempel er Oddveig Storstad, førsteamanuensis ved NTNU som fortalte i Khrono at hun må forholde seg til 18 ulike IT-systemer (Inspera, Cristin, Leganto, Blackboard etc). Dette er tidkrevende, og det skaper både irritasjon og lavere motivasjon. Disse systemene har en god hensikt, men de er for mange og for kompliserte. Det er også en fare for at de i for stor grad blir styrende for hvordan den enkelte skal løse sine arbeidsoppgaver og dermed en inngripen i faglig autonomi.
Tidsbruksundersøkelsen fra NIFU dokumenterer at de vitenskapelige ansatte jobber 46 timer i uka i snitt. Det er med andre ord ikke rom for å pålegge flere oppgaver eller kutte i ressursene. Forskerforbundet vil i forlengelsen av dette understreke viktigheten av at tillitsreformen handler om økt tillit og tillitsbasert styring. Det må ikke bli en ny kuttreform ved at eventuelle innsparinger trekkes ut av budsjettet til virksomhetene.
Det er bra at tillitsreformen skal bygges nedenfra, og bygge på medbestemmelse og medvirkning. Samtidig er mål- og resultatstyringssystemet i offentlig sektor, og ikke minst UH-sektoren, en viktig årsak til at ansatte opplever mangel på tillit og trangere rom for faglig skjønn. Det må derfor være en klar forutsetning for en tillitsreform at det finnes politisk vilje til å gjennomføre systemendringer.
Styring gjennom tillit må bidra til en forbedring av dagens mål- og resultatstyring i offentlig sektor. Det betyr bort fra detaljert aktivitetsstyring til mer overordnet målstyring. Utfordringen blir å balansere behovet for styring og kontroll med ønsket om en smidig og effektiv styring som gir rom for bruk av faglig skjønn, som bidrar til kontinuerlig læring og forbedring, og der systemet har tillit til at virksomheter og ansatte bruker sine tildelte ressurser på en best mulig måte. Det viktigste vil være å redusere mengden av styringsparametere, delmål og rapporteringskrav – og spesielt insentivordninger som knytter økonomisk belønning til rapportering på gitte mål/parametere.
Arenaene for medbestemmelse og medvirkning må samtidig tas mer aktivt i bruk. Tillitsreformen må innebære endringer både i det sentrale styringssystemet og i den enkelte virksomhet. På samme måte som mål- og resultatstyring utøves ulikt i ulike sektorer og innen ulike virksomheter, må også en mer tillitsbasert styring være tilpasset de ulike sektorene, og de ulike institusjonene i UH-sektoren. Vi har i utgangspunktet høy tillit i norsk arbeidsliv. Det skyldes både ansatte med høy kompetanse, tradisjonen med medvirkning og medbestemmelse gjennom hovedavtalene og den høye organisasjonsgraden. Dette er ressurser vi må dra veksler på i en statlig tillitsreform, men også ved den enkelte institusjon i UH-sektoren. Da blir det særdeles viktig at styringssystemet ikke er rigget slik at medbestemmelse og medvirkning oppleves som «sand i maskineriet». Betydningen av den norske modellen og gevinstene ved medvirkning og medbestemmelse gjennom to- og trepartssamarbeidet må derfor kommuniseres godt til både institusjonsledelsen og de tillitsvalgte i vår sektor.
På bakgrunn av beskrivelsene og vurderingene over har Forskerforbundet følgende innspill til noen første steg i det viktige arbeidet med en tillitsreform i UH-sektoren:
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Guro Elisabeth Lind
Leder
Birgitte Olafsen
Generalsekretær