Bli medlem

Oppfølging av tillitsreformen innenfor høyere utdanning og forskning

Forskerforbundet takker for muligheten til å utdype de innspill og synspunkter vi la fram på innspillsmøtet i Kunnskapsdepartementet om tillitsreformen den 19. oktober 2022.

I møteinnkallingen og i statssekretærens åpning av møtet, ble det lagt vekt på at KD vil arbeide gjennom to spor med tillitsreformen, det sentrale og det lokale. Dette er en tilnærming Forskerforbundet støtter. Samtidig erfarer vi at det er behov for en tydeligere innramming rundt de forventede tiltakene og mulige forsøkene i det lokale sporet. Vi har per i dag ingen indikasjoner fra våre tillitsvalgte på at institusjonsledelsen har løftet tillitsreformen inn i dialogen med ansattorganisasjonene. Forskerforbundet har tillitsvalgte og medlemmer som er engasjerte og som vil kunne bidra til reformer lokalt. Men det kan synes som institusjonene har behov for at det etableres noen rammer rundt arbeidet med lokale initiativ.

Behov for innramming

Forskerforbundet foreslår at det etableres noen initiativ som vil fungere som en ramme rundt mulige lokale forsøk og piloter. For det første kan KD be om at alle institusjonene redegjør for hvordan de vil implementere tillitsreformen i egen virksomhet. Institusjonene bør få en frist på 4-6 måneder til å legge fram sine planer for å etablere en mer tillitsbasert styring lokalt. Det må være en forutsetning at de tillitsvalgte blir involvert i utarbeidelsen av de lokale reformplanene. Gjennom et slikt arbeid vil det sannsynligvis også avdekkes behov for forsøksordninger eller andre piloter. Forskerforbundets tillitsvalgte forteller om at det mange steder er etablert rapporteringskrav på institusjonsnivå som er langt mer omfattende enn det som er påkrevd for å etterleve lover, forskrifter og andre sentrale styringssignaler.

Utarbeidelsen av de nye utviklingsavtalene burde vært en naturlig anledning for å drøfte lokal implementering av tillitsreformen, og i så måte være en ramme for det lokale reformarbeidet. Så langt virker det ikke som institusjonene har sett dette nye styringsinstrumentet, som utviklingsavtalene er ment å være, i sammenheng med tillitsreformen og målene om mer faglig frihet, reduserte rapporterings- og dokumentasjonskrav, styrket medbestemmelse og mulighet for involvering for ansattes organisasjoner og forbedret styring, organisering og samordning. De ansatte må involveres i utarbeidelsen av utviklingsavtalene slik at de etableres som resultat av et reelt trepartssamarbeid.

Det er nødvendig med en forskningsbasert følgeevaluering av tillitsreformen for å kunne vurdere effektene samt eventuelt kunne justere tiltak underveis i reformen. Det haster derfor med å få satt i gang en slik evaluering. Forskerforbundet mener at sentrale områder for reformen, inkludert medvirkning, medbestemmelse og rom for faglig skjønn, må bli målt før og etter utviklingen og iverksettelsen av reformen. Dette for å kunne evaluere om man nådde målsettingene, og samtidig ha et grunnlag for å si noe om hvorfor man har lykkes – eventuelt ikke lykkes – med reformen. Forskerforbundet vil vise til strukturreformen, der hovedmålsettingen med reformen var høy kvalitet i utdanning og forskning, regional utvikling, medvirkning til utvikling av verdensledende fagmiljø og effektiv ressursbruk. For å vite om reformen har lykkes med å føre norsk høyere utdanning nærmere disse målene, og hvilke faktorer som har medvirket til realiseringen av dem, pågår det en forskningsbasert evaluering av reformen. Et av funnene så langt er at det ikke er tegn til at nyutdannede fra fusjonerte læresteder har blitt mer tilfredse med utdanningen. Et annet funn er at vitenskapelig ansatte ved fusjonerte institusjoner er mindre fornøyd med organisasjonsmessige forhold, og i tillegg er akademisk praksis i liten grad endret. Så langt kan det med andre ord synes som om reformen ikke har lykkes med flere av målsetningene, noe vi ikke hadde hatt belegg for å hevde uten evalueringen. Forskerforbundet mener derfor at følgevaluering av tillitsreformen vil gi et viktig kunnskapsgrunnlag og samtidig virke bevisstgjørende og motiverende for så vel forvaltningen, institusjonsledelsene og de ansatte.

Eksempler på konkrete utfordringer

Under innspillsmøtet i KD kom det fram ulike erfaringer og eksempler på utfordringer i dialogen og samhandlingen mellom KD, ulike underliggende etater, institusjonene og ansattorganisasjonene i UH-sektoren. Forskerforbundet pekte blant annet på det uheldige ved at det pågående arbeidet med revidering av forskriftene knyttet til ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er satt ut til NOKUT, som ellers ikke har kompetanse og ansvar for stillingsstruktur og ansettelsesvilkår. I denne saken er det Kunnskapsdepartementet selv som sitter med historikken og kjennskapen til begrunnelsen for forskriftsrevisjonene, som blant annet følger av regjeringens strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling. Forskerforbundet erfarer at NOKUT mangler denne verdifulle innsikten i de forutgående prosessene, noe som er uheldig for helhetsvurderingen av disse viktige forskriftene under UH-loven. Faren for at det underveis kan være lett å miste opprinnelig hovedmål av syne forsterkes ytterligere ved at enda en ny aktør, HK-dir, er de som skal forvalte den endelige forskriften.

Et annet eksempel som ble berørt under innspillsmøtet, er arbeidsfordelingen mellom KD og Forskningsrådet, som i noen tilfeller kan oppleves som uklar. Uklarheten kan ha sin bakgrunn i at NFR i tillegg til å ha en bevilgende rolle også har en rådgivende rolle. Forskerforbundet erfarer at de demokratiske spillereglene knyttet til høringsinstituttet og ulike andre forankringsformer som KD følger, ikke alltid blir fulgt når oppgaver er lagt til NFR. I innspillsmøtet ble det vist til prosessen rundt Forskningsrådets plan for rekruttering til forskning og tidlig karriere. Her opplevde flere av aktørene i sektoren at Forskningsrådet var i ferd med å vedta en ny policy som ville legge føringer på institusjonene, uten at det hadde vært en grundig høringsrunde eller annen forankring med de berørte partene. Forskerforbundet mener det pågående arbeidet med tillitsreformen må benyttes til også å vurdere den samlede styringen fra Kunnskapsdepartementet og de underliggende direktoratene NOKUT, Sikt og HK-dir, samt fra NFR. Samlet sett gir disse virksomhetene styringssignal på flere og til dels overlappende områder. Det må sikres at det ikke blir uklart hvem som har ansvar innenfor de ulike saksfeltene, og at gode prosesser for medvirkning og forankring blir ivaretatt.

Forskerforbundet forstår tillitsreformen ikke som en reform, men mer som en sammenfatning av mange ulike reformelementer som i sum skal forbedre styringen av offentlig sektor og erstatte den markedslogikken som har preget styringen av sektoren siden 1980-tallet. Avslutningsvis vil Forskerforbundet derfor minne om at hovedmålene med tillitsreformen, slik regjeringen selv har formulert, er å gi de ansatte mer faglig frihet, redusere rapporterings- og dokumentasjonskravene og styrke medbestemmelsen. Disse hovedmålene må ikke mistes av syne.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær