Bli medlem

Forskerforbundets kommentar til statsbudsjettet 2023

Forskerforbundet organiserer kunnskapsarbeidere i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren (ABM), hos Riksantikvaren og i kulturminneforvaltning i fylkeskommuner og kommuner. Forskerforbundet er opptatt av vilkår for forskning og fagansatte i sektoren.

Forskerforbundet har følgende forslag med konsekvenser for statsbudsjettet:

  • Synliggjør og prioriter forskning i museumssektoren, ved Arkivverket og Nasjonalbiblioteket
  • Følg opp forslagene i museumsmeldingen og fas inn 15 stipendiatstillinger til museumsforskning
  • Avsett 15 millioner kroner årlig i fem år, til museumsforskning og samarbeidsprosjekter
  • Bevar og viderefør statsstipendiatordningen, og oppnevn to nye statsstipendiater for 2023

Forskning ved museer, arkiv og bibliotek

Norske museer, bibliotek og arkiv forvalter et unikt gjenstands- og tekstmateriale, som gir grunnlag for forskning innen brede fagfelt og formidling til et allment publikum. Virksomhetene må derfor både kunne opprettholde et kompetent fagpersonale, ivareta sitt gjenstands- og tekstmateriale på en god måte og kunne yte god service til brukere og publikum.

Samfunnsoppdraget knyttet til forskning er blitt skjerpet gjennom flere stortingsmeldinger og offentlige utredninger de siste tiårene. Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) presiserer flere steder i budsjettforslaget at museene, Arkivverket og Nasjonalbiblioteket m.fl. skal ha mulighet til å forske på egne samlinger. Forskerforbundet er spesielt positive til KUD sin ambisjon om at museene framover skal «ha en enda tydeligere rolle som kunnskapsinstitusjoner knyttet til forskning, immateriell kulturarv, kulturelt samspill og kritiske perspektiver». Samtidig er det lite i budsjettet som støtter opp om disse ambisjonene.

Forskerforbundet støtter forslagene i museumsmeldingen (Meld. St. 23 (2020-2021)) om 15 stipendiatstillinger til tverrinstitusjonell museumsforskning og stiller oss videre bak forslaget fra Brenna-utvalget om at det settes av 15 millioner kroner årlig i fem år til museumsforskning og samarbeidsprosjekter mellom museumssektor og UH-sektor. Årets budsjettforslag viderefører satsningen fra forrige statsbudsjett med 5 150 0000 kr. til stipendiatstillinger til museumsforskning, men dette samsvarer ikke med de ambisjonene Kulturdepartementet selv legger opp til i Museumsmeldingen. Forskerforbundet savner også mer forpliktende krav til forskningen ved virksomhetene i sektoren, og en tydeligere innlemmelse av forskningsformidling som en viktig del av formidlingen av samlingen til et allment publikum.

Satsning på samisk kultur bør inkludere forskning

Det er et mål for Sametinget at museene skal kunne forske på og formidle den samiske kulturarven. I sin omtale av de samiske museene trekker Sametinget frem museenes faglige anerkjennelse, og at museene er viktige formidlere av den samiske historien og kulturarven. De er knutepunkt og viktige møtesteder. Samtidig viser Kulturrådets rapport fra de samiske museene at de er små organisasjoner med få faglige stillinger. Flere av museene opplever utfordringer med rekruttering av fagansatte.

Forskerforbundet er positive til regjeringens satsning på samisk kultur, men det er vanskelig å se hva denne satsningen innebærer, utenom midler til nye lokaler for RiddoDuottarMuseat. Hvis regjeringen ønsker å satse på formidling og utvikling av samisk kultur, så bør en slik satsning inneholde øremerkede midler til forskning og utviklingsarbeid ved de samiske museene.

Digitalisering av arkiv og biblioteker

Arkivtjenester er et viktig grunnlag for forskning. Grunnlovens § 100 er en forutsetning for en åpen og opplyst debatt og arbeidet med å digitalisere arkiv og samlinger for bevaring og tilgjengeliggjøring må prioriteres. I budsjettforslaget viser regjeringen til flere utfordringer tilknyttet arkiveringen og systematiseringen av de store, og stadig økende, mengdene med digitalt materiale som Arkivverket skal håndtere.
Forskerforbundet er positive til regjeringens satsing på digitalisering, men vil peke på at behovet for veiledning, kontekstualisering av dokumenter og tolkning ikke forsvinner selv om materialet er digitalisert. Forskerforbundet er kritiske til at institusjoner som Arkivverket tappes for tradisjonell fagkompetanse på arkiv. En nedbygging av fagkompetansen reduserer innbyggernes rettigheter og rettssikkerhet, offentlig innsyn og effektiv saksbehandling. Uten tilstrekkelig fagkompetanse reduseres også Arkivverkets muligheter for digitalisering av kulturarven, fordi de vil mangle kompetanse til tilrettelegging av arkiv for digitalisering og formidling av disse.

Bevar statsstipendordningen

Forskerforbundet er en av få fagforeninger som organiserer statsstipendiatene. Ved inngangen til 2010 var antallet statsstipendiater 36. Statsbudsjettet for 2023 (post 71 i kap 320) viser at det pr i dag er 12 statsstipendiater, og én av disse vil gå av med pensjon i løpet av året.

Kulturministeren har selv beskrevet statsstipendordningen som en «grunnmur i kunstnerøkonomien», men det har ikke blitt utlyst noen nye statsstipend i budsjettet. Dette må prioriteres. Statsstipendet ble etablert i 1876, og har en lang tradisjon i norsk samfunns- og kulturliv og i forskningens tjeneste. Stipendene har vært betraktet som en fri og uavhengig stilling innen samfunn og kulturliv og bidrar til å sikre alternative stemmer innen feltet. Ordningen har et bredt nedslagsfelt og omfatter ikke bare kunstnere. Mange er også forskere og vil dermed falle utenfor ordningen dersom dette omgjøres til rene kunstnerstipender. Norsk kultur- og samfunnsliv vil bli fattigere og mindre mangfoldig dersom statsstipendiatordningen fases ut for godt. Forskerforbundet ber derfor om at statsstipendiatordningen videreføres og at det oppnevnes to nye statsstipendiater for 2023.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær