Bli medlem

Forskerforbundets kommentar til statsbudsjettet 2023

For å videreutvikle helse- og omsorgstjenestene, er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Helseforskning har en sentral og avgjørende rolle for å sikre et kvalitativt godt, effektivt, rettferdig og treffsikkert helsetilbud. Regjeringen legger opp til en svak vekst i Helse- og omsorgsdepartementets FoU-bevilgning. Det er bra at helseforskning gis prioritet i et ellers stramt budsjett, der det beklageligvis er en realnedgang i de totale forskningsbevilgningene.

FHI og folkehelseberedskap

Koronapandemien har med all tydelighet vist betydningen av Folkehelseinstituttets virksomhet. I lys av dette er det urovekkende at det nå foreslås kraftige kutt i bevilgningen til FHI. I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås en reduksjon på rundt 300 millioner kroner i 2023 sammenlignet med 2022. Dette kommer i tillegg til en reduksjon på ca 100 millioner i revidert nasjonalbudsjett i mai 2022. Med det foreslåtte kuttet står FHI overfor en dramatisk nedbemanning. Det innebærer en svekkelse av vilkårene for forskning og nedbygging av viktige kompetansemiljøer, noe som gir negative ringvirkninger både for beredskapen og annet forebyggende folkehelsearbeid.

FHI ble systematisk nedbygget de siste årene før pandemien. Det innebar et kompetanseunderskudd og store utfordringer med å rekruttere nok fagfolk da pandemien kom. Det er både uklokt og urovekkende at en slik uheldig nedbygging av et viktig kompetansemiljø nå gjentas.  Vi står i fare for å miste kunnskap og systemer som er utviklet gjennom pandemien og som vil gjøre landet bedre rustet når neste krise/pandemi kommer. Samtidig risikerer vi at det kunnskapspotensialet som ligger i forskning på konsekvenser av pandemien og konsekvenser av tiltakene som ble gjennomført, ikke blir utnyttet.

Håndteringen av koronapandemien er ikke over. Pandemioppgavene skal videreføres i tråd med regjeringens strategi og handlingsplan for håndtering av covid-19, men uten at det følger finansiering med oppgavene.  Det ligger i budsjettforslaget heller ikke inne bevilgning til forpliktelser Norge har gjennom en EU-forordning knyttet til forvaltning av koronasertifikatet.

Det er naturlig at de store ekstrabevilgningene i forbindelse med pandemien ikke videreføres i sin helhet, og FHI har vært forberedt på redusert aktivitet og nedbemanning. Men den budsjettreduksjonen regjeringen ber om allerede i 2023, på 300 millioner innenfor ett budsjettår, er uforsvarlig. Nedbemanningsprosesser tar tid, og det blir vanskelig å få tilstrekkelig virkning av nedbemanning allerede i 2023, uten også å kutte i ytterligere oppgaver med fare for en enda større nedbemanning. Samtidig har FHI et betydelig etterslep etter pandemien fordi både personer og penger ble omdisponert til krisehåndteringen.

Forskerforbundet ber komiteen redusere kuttet til FHI. Tilbaketrekking av de ekstra midlene til å håndtere koronapandemien må tas over flere budsjettår. FHI må sikres rammebetingelser slik at  beredskapsfunksjonen og forskningsaktiviteten kan ivaretas, og at uforsvarlig nedbemanning ikke blir nødvendig.

Tiltak mot midlertidighet

Forskning er en av fire hovedoppgaver i sykehusene. Forskningen ved helseforetakene skal både sikre god og riktig diagnostikk og pasientbehandling og sikre at helsetjenestene er oppdaterte innen den medisinske utviklingen. Forskning er en lovpålagt, løpende oppgave av varig karakter som er pålagt helseforetakene å utføre. Til tross for dette er en urovekkende høy andel av forskerne i helseforetakene midlertidig ansatte, med begrunnelse i at arbeidet er av midlertidig karakter. Oppdaterte tall viser at rundt halvparten av forskerpersonalet (doktorgradsstipendiatene fratrukket) ved Oslo Universitetssykehus er midlertidig ansatt. Det er langt over gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig, og er dårlig utnytting av ressurser og kompetansen, både for virksomheten og den enkelte forsker.

Forskerforbundet har merket seg at regjeringen i Hurdals-plattformen understreker at hele og faste stillinger skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet. De er eksplisitte på at de vil stramme inn regelverket for bruk av midlertidige stillinger ved universitetene og høyskolene. En tilsvarende innstramming for å få ned bruken av midlertidige ansettelser blant forskerpersonalet ved helseforetakene er påkrevd.

Flere kliniske ernæringsfysiologer i kommunehelsetjenesten

Forskerforbundet støtter videreføringen av det treårige modellutviklingsprogrammet Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten, men mener tilskuddet på 5 millioner er alt for lavt for å lykkes med formålet om å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i omsorgstjenesten. Grupper med høy risiko for, og forekomst av, ernæringsrelaterte helseutfordringer må fanges opp, og ernæringsutfordringer må forebygges og behandles også i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i helsestasjon og hos fastlege. Kliniske ernæringsfysiologer vil være en helt sentral del av det tverrfaglige arbeidet med å forebygge og behandle ernæringsutfordringer hos disse sårbare gruppene.

Forskerforbundets krav:

  • Reduksjonen av de ekstrabevilgningene FHI fikk som følge av pandemien, må tas over flere budsjettår. FHI må sikres rammebetingelser slik at  beredskapsfunksjonen og forskningsaktiviteten kan ivaretas, og at uforsvarlig nedbemanning ikke blir nødvendig.
  • En innstramming i bruken av midlertidige ansettelser blant forskerpersonalet ved helseforetakene er påkrevd. Helseforetakene må på samme måte som universitetene og høyskolene, legge inn andel midlertidig ansatte i forskningsrelaterte stillinger som egen styringsparameter. Dette vil bidra til økt bevissthet om temaet og kunne bidra til økt fast ansettelse.
  • Modellutviklingsprogrammet for klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten videreføres, utvides til å inkludere også øvrige deler av den kommunal helse- og omsorgstjenesten, og styrkes fra 5 til 20 millioner per år.

 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær