Veileder om deling av digitale læringsressurser

Veileder om deling av digitale læringsressurser

Forskerforbundet viser til e-post fra UHR datert 27. september hvor det bes om innspill til utkast til veileder for deling av digitale læringsressurser. Vi oversender med dette våre kommentarer.  

Bakgrunn

Med korona-pandemien skjøt digitalisering av undervisning i sektoren fart. Med det fulgte økt oppmerksomhet omkring problemstillinger knyttet til deling av digitale læringsressurser. Forskerforbundets korona-undersøkelse viste at mange medlemmer var usikre på hvorvidt personvern og immaterielle rettigheter ble tilstrekkelig ivaretatt. Dette gjaldt særlig ved opptak og gjenbruk av forelesninger.

Det følger av åndsverkloven at læremidler er underlagt opphavsrett. Det gjelder også digitale læremidler. Forskerforbundets erfaring er at institusjonene praktiserer og fortolker dette ulikt, og at flere institusjoner går for langt i å kreve overdragelse av rettigheter fra ansatt til arbeidsgiver. Det var bakgrunnen for at Forskerforbundet allerede i juni 2020 etterlyste en felles forståelse av hvordan gjeldende regelverk skal forstås og praktiseres (jfr. brev datert 24. juni 2020).

Forskerforbundet er følgelig glad for at UHR initierte dette arbeidet og for at det nå foreligger et utkast til en veileder som forhåpentlig vil bidra til en mer enhetlig praksis for ivaretakelse av både opphavsrett og personvern.

Generelle kommentarer til utkast til veileder

Forskerforbundets opphavsrettsutvalg møtte leder av arbeidsgruppen Torgeir Kielland i november 2021 og oversendte i etterkant skriftlige innspill til arbeidet med veilederen. Vi ser at flere av våre innspill er ivaretatt, og mener veilederen alt i alt vil kunne fungere som et godt verktøy for institusjonene, men da primært fra et arbeidsgiverperspektiv. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved i hvor stor grad veilederen vil bidra til å sikre en enhetlig nasjonal praksis. Det avhenger både av oppfølging fra institusjonenes side, og ikke minst at institusjonene har nødvendig kompetanse og ressurser til å bistå sine ansatte.

Generelt mener Forskerforbundet at veilederen er utformet på en måte som gjør den tungt tilgjengelig. Det gjelder særlig kapittel 1 og 2 i utkastet. Kapitel 3 er mer konkret med eksplisitte og klargjørende eksempler for særlig arbeidsgiver og i noen grad for den ansatte. UHR presiserer i høringsinvitasjonen at layout skal endres før endelig ferdigstilling. I den prosessen bør økt tilgjengelighet vektlegges. Det bør blant annet tydeliggjøres hvordan veilederen er bygd opp og hvordan den er tenkt brukt. Å inkludere en kortfattet sjekkliste for henholdsvis arbeidsgiver og ansatt kan være en mulighet.

Forskerforbundet mener den største svakheten med veilederen er at den ansattes opphavsrett ikke tilstrekkelig tydeliggjort. Utgangspunktet må være at læremidler (digitale eller ikke-digitale) er underlagt opphavsrett (jfr. åndsverksloven § 2 og 5) og at det legger føringer og begrensninger på deling. Vi anbefaler at man i ferdigstillingen av veilederen vektlegger et sterkere ansattperspektiv. Vi viser her til vårt eget faktaark om opphavsrett og undervisningsmateriale i universitets- og høyskolesektoren.

Kommentarer til enkeltpunkter i veilederen

Forskerforbundet mener at det er flere forhold som bør klargjøres i veilederen. Et sentralt spørsmål som har en vag formulering er hvordan «allmennheten» defineres (jf. pkt. 2.1.3). Overgangen med hensyn til hva som er og ikke er «allmennheten» er uskarp. Det bør tydeliggjøres.

Forskerforbundet viser videre til at bestemmelser om personvern og GDPR begrenser arbeidsgivers styringsrett (jfr. pkt. 2.2.1). Veilederen kan forstås motsatt og vi etterlyser derfor en tydeliggjøring av dette i veilederen.

Veilederen tar for seg både strømming og opptak av undervisning. Forskerforbundet viser til at strømming er undervisning, mens opptak er å anse som læremiddel. Det betyr at bruken er ulik i henhold til opphavsretten. Dette må komme tydeligere fram både med hensyn til arbeidsgivers styringsrett og ansattes immaterielle rettigheter.

Det er også flere uklarheter vedrørende opptak av undervisning, blant annet hvem opptaket skal være tilgjengelig for og hvem som skal ha tilgang til opptaket. Det bør også komme fram når et opptak skal slettes og hvem som har ansvar for å slette det (jfr. pkt. 3.1 og 3.2). Forskerforbundet presiserer igjen at opptak av undervisning er å anse som et læremiddel og at både opptak og gjenbruk krever samtykke fra opphaver.

For at det ikke skal være tvil om at ansatte undervisere har opphavsrett til forhåndsproduserte opptak de frembringer for bruk i undervisningen, foreslår Forskerforbundet følgende endring i tekstboks på s. 38: «Deling av slike opptak krever i utgangspunktet samtykke, og kan utløse krav om kompensasjon».

Arkivering av opptak leder også til spørsmål om innsynskrav, noe veilederen ikke går nærmere inn på. Forskerforbundet mener veilederen må utvides til å omfatte også dette.

Digitalisering er ressurskrevende

Forskerforbundet minner om at målsettingene for digitalisering i universitets- og høyskolesektoren, herunder mål om deling av digitale læringsressurser, stiller store krav til infrastruktur og tilgang til tekniske og administrative støttetjenester. Det er viktig at veilederen ikke bare sikrer at hensyn til personvern og opphavsrett er ivaretatt, men også bidrar til økt bevisstgjøring om hva slags kompetanse og ressurser de vitenskapelig ansatte må ha tilgang til. Digitaliseringen kan og skal ikke realiseres ved at det legges ytterligere merarbeid på den enkelte vitenskapelig ansatte.

Et nærliggende eksempel her er kravene til universell utforming som både statlige og private høyskoler er omfattet av (jfr. pkt. 3.4 med henvisning til likestillings- og diskrimineringsloven). Universell utforming er viktig og innebærer blant annet krav om teksting av digitale forelesninger. Dette utgjør et vesentlig merarbeid. Våre tillitsvalgte peker på at en times opptak vil kunne kreve 7-8 timers arbeid for å kunne tekste eller gjennomlese automatisk teksting utfra dagens tilgjengelige verktøy. Generelt er erfaringene at dette er svært tidkrevende. Dersom det ikke er avsatt tid i arbeidsplan, innebærer det arbeid på fritiden for at krav om universell utforming skal kunne etterkommes. Tilsvarende er det en utfordring at man ikke har godt nok opptaksutstyr for å ivareta krav til lyd slik at synshemmede får en likeverdig mulighet til å følge undervisningen. Dette er problemstillinger som ligger utenfor arbeidsgruppens mandat, men som følger av økt digitalisering og deling av læringsressurser. Forskerforbundet stiller spørsmål ved om institusjonen har fått tilstrekkelig med ressurser og utstyr for å ivareta dette. Det hadde vært nyttig om veilederen skisserer noen forutsetninger for at det skal være mulig å følge opp målsettingene om deling av digitale læringsressurser.

Videre arbeid

Veilederen viser tydelig at spørsmål om personvern og opphavsrett knyttet til deling av digitale læringsressurser er komplisert. Forskerforbundet er opptatt av at veilederen bidrar til en delingskultur innad på institusjonene som ivaretar både studenters og ansattes behov og interesser. Vi anerkjenner samtidig arbeidsgivers behov for gjenbruk av for eksempel videoforelesninger. Etter vårt syn kan både arbeidsgivers og ansattes rettigheter ivaretas på en god måte gjennom omforente avtaler som ivaretar de ansattes rettigheter til eget åndsverk.

Arbeidsgruppen har avgrenset veilederen til å omfatte deling av læringsressurser innenfor én og samme institusjon og mellom forskjellige campus på samme institusjon. Det er fornuftig, all den tid åpen deling av læringsressurser ytterligere kompliserer ivaretakelse av opphavsrettslige- og/eller personvernrettslige hensyn. Dette er likevel spørsmål det vil være naturlig å følge opp i videre arbeid.

Tilsvarende har utvalget ikke eksplisitt belyst kompensasjonsordninger for ansatte for deling av læringsressurser de har produsert i forsknings- og undervisningsstillinger. Samtidig gis det i veilederen flere eksempler på situasjoner hvor det er naturlig å vurdere kompensasjon i timeregnskap eller økonomisk. Mål og forventninger om mer deling av digitale læringsressurser, gjør at dette er en svært aktuell problemstilling slik blant annet tidsbruk knyttet til universell utforming illustrerer. Dette er en problemstilling Forskerforbundet mener det må sees nærmere på og da i tett dialog med de ansattes organisasjoner.

Forskerforbundet vil avslutningsvis anbefale at UHR på sikt innhenter kunnskap om institusjonenes erfaringer med bruk av veilederen. Det vil kunne bidra til å avdekke styrker og svakheter, ytterligere behov for presiseringer og hvorvidt vi er på vei til en mer enhetlig praktisering av gjeldende regelverk.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær