Innspill til revidert nasjonalbudsjett 2023

Innspill til revidert nasjonalbudsjett 2023

Norge og Europa står i en krevende periode med stor økonomisk usikkerhet og store omstillingsbehov. I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning heter det at kjente samfunnsutfordringer er blitt mer akutte og at forskning og høyere utdanning er viktigere enn noen gang. Det er Forskerforbundet enig i.

Samtidig signaliserer regjeringen nødvendigheten av å gjøre tøffe prioriteringer. Forskerforbundet mener en opplagt prioritering er å satse på kunnskap som investering for framtiden. Derfor ser vi med bekymring på at stadig flere sentrale kunnskapsinstitusjoner i Norge rammes av budsjettkutt som resulterer i at viktige fagmiljøer svekkes, at verdifull kompetanse forsvinner ut og forutsetningene for å tilby forventede tjenester reduseres. Dette gjelder både Forskningsrådet, Folkehelseinstituttet, Havforskningsinstituttet og Nasjonalbiblioteket. Forskerforbundet ber regjeringen om at det ikke foretas ytterligere salderinger i viktige kunnskapsmiljøer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Forskerforbundet oppfordrer samtidig regjeringen til å prioritere en langt mer ambisiøs og offensiv forsknings- og kunnskapsinnsats når den nå starter arbeidet med statsbudsjettet for 2024. Nye tall fra SSB viser at Norge fortsatt er det landet i Norden som investerer minst i FoU som andel av BNP (jf. www.fpol.no, mars 2023). I 2021 økte avstanden til de andre nordiske landene ytterligere. Det skyldes at utgiftene til FoU vokser mindre enn BNP-veksten og Norge er nå lenger unna målet om 3 prosent av BNP til FoU innen 2030.

Til revidert nasjonalbudsjett for 2023 har Forskerforbundet fire konkrete forslag til endringer:

1. Pris- og lønnskompensasjon

Da Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2023, ble det lagt til grunn en pris- og lønnsvekst som var betydelig lavere enn prognosene tilsier. Det betyr at bevilgningene over statsbudsjettet ikke på langt nær dekker de faktiske kostnadsøkningene for statlige virksomheter. Det rammer kjernevirksomheten, den samlede kvaliteten i tjenestetilbudet og innebærer at viktig og påbegynt utviklingsarbeid stopper opp. Et eksempel her er arbeidet med digitalisering av arkivmaterialet i regi av Nasjonalbiblioteket som berører hele arkiv-, biblioteks- og museumssektoren. Et annet eksempel er reduksjon i undervisnings- og forskningsaktiviteter ved universitetene og høyskolene som følge av økte driftskostnader, herunder svært høye energipriser. Universitets- og høyskolerådet (UHR) viser i sine anslag at institusjonene i 2023 må ut med om lag 640 millioner kroner mer til energi enn opprinnelig budsjettert. Tilsvarende vil økte driftskostnader som følge av dyrtid ramme kjerneaktivitetene i hele den offentlig og private kunnskapssektoren.

Forskerforbundet støtter at regjeringen har varslet justerte pris- og lønnskompensasjon for statlige virksomheter i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett for 2023. Justeringen må bringe tildelingene på nivå med SSB sine prognoser og gjelde for hele den offentlige kunnskapssektoren. Dette er avgjørende for å unngå ytterligere nedbygging av kunnskapsmiljøer og for å opprettholde kvaliteten i forskning og utdanning.

2. Avsetninger må kunne benyttes til å investere i de ansatte

Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse. Forskerforbundet mener at det også skal gjelde ved ekstern finansiert aktivitet. Rapporten «Analyse av ekstern finansiering og midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren» (Proba samfunnsanalyse 2023-7) viser at ekstern finansering er en vesentlig årsak til den høye midlertidigheten i UH-sektoren, og videre at sektoren ikke er hensiktsmessig rigget for å håndtere den risiko som følger med denne finansieringsformen. Rapporten peker også på at det er en målkonflikt mellom å skaffe ekstern finansiering og redusere midlertidigheten. Forskerforbundet mener det er avgjørende å styrke institusjonene økonomiske handlingsrom gjennom økte basisbevilgninger. Samtidig må det etableres ordninger for brofinansiering som sikrer eksternt finansiert ansatte i påvente av nye prosjekter. Det vil motvirke at finansieringsrisikoen individualiseres og redusere bruken av midlertidige og usikre ansettelsesforhold (jf. også Proba samfunnsanalyse 2023-7). Forskerforbundet ber regjeringen om å endre reglementet for statlige universiteter og høyskolers oppbygging og anvendelse av ubenyttede bevilgninger (jf. Rundskriv F-05-20). Institusjonene må kunne benytte avsetninger utover 5 % til å investere i de ansatte og ikke bare vedlikehold av bygg. Dette vil gi mulighet til å sikre lønnsmidler (såkalt brofinansiering) til forskere på ekstern finansiering.

3. Lite gjennomtenkt studieavgift for tredjelandsstudenter

Forskerforbundet støtter ikke vedtaket om innføring av studieavgift for utenlandsstudenter. Det bryter med gratisprinsippet, er usolidarisk og gjør læringsmiljøet fattigere og mindre mangfoldig. Forskerforbundet er videre kritisk til at utdanning med dette gjøres til en vare hvor institusjonene forventes å skape et marked for kunnskapstjenester. Denne privatiseringstankegangen bryter med grunnleggende verdier for norsk offentlig høyere utdanning.

Vedtaket om innføring av studieavgift har vist seg ikke å være tilstrekkelig utredet. Det gjelder både nivået på studieavgifter, administrative kostnader til drift av ordningen og konsekvenser for internasjonalt samarbeid på utdanningsområdet. Institusjonene mangler også systemer for kvalitetssikring av hvem som skal betale studieavgift. Flere institusjoner har nå fattet vedtak om prislister for de ulike studiene med tanke på høstens opptak. Det har de vært nødt til å gjøre. I lys av de utfordringene UHR har løftet fram i dialogen med Kunnskapsdepartementet i denne saken, synes imidlertid en innføring fra og med høsten 2023 å være direkte uforsvarlig. Her er det mye som må på plass, inkludert en kompenserende stipendordning for studenter utenfor EØS/Sveits.

Forskerforbundet erkjenner at det er bred støtte for studieavgiften på Stortinget, men peker på høringsinnspillene som viser at en samlet sektor er imot innføringen. Vi stiller spørsmål ved både tidspunkt for ikrafttredelse og de tilhørende kuttene i UH-institusjonenes rammebevilgning for inneværende budsjettår. Kuttet utgjør 74,4 millioner kroner og er foretatt på grunnlag av det totale antall internasjonale studenter, og ikke kun den gruppen studieavgiften er ment å gjelde for. Her har altså departementet selv problemer med å skille ut den gjeldende studentgruppen, samtidig som man forventer at institusjonene skal kunne gjøre det.

Lovforslaget behandles våren. Da må Stortinget ta ansvar. Forskerforbundet oppfordrer et samlet Storting til å snu i denne saken og reversere vedtaket om studieavgift for tredjelandsstudenter. Sekundært ber Forskerforbundet om at innføring av studieavgift utsettes til studieåret 2024/2025, da saken ikke er tilstrekkelig utredet. I revidert nasjonalbudsjett må kuttet på 74,4 millioner kroner tilbakeføres til sektoren, slik at opptak av internasjonale studenter kan følge gjeldende praksis til høsten.

4. Bevar Helsebiblioteket

Regjeringens kutt i Folkehelsebibliotekets budsjett har konsekvenser for et allerede svært hardt presset Helsebibliotek. Fra 1. januar 2023 er flere nasjonale abonnementer avsluttet og ikke lenger en del av porteføljen. Dette kommer i tillegg til at tilbudet gradvis er redusert siden 2020. Kuttene innebærer at flere forskere mister tilgang til å søke i sentrale databaser, noe som svekker den medisinske og helsefaglige forskningen. For mange vitenskapelig ansatte, helsefagstudenter eller ansatte i primærhelsetjenesten, vil viktig faglitteratur og kvalitetssikrede kunnskapsoversikter ikke lenger være tilgjengelig. Kuttene innebærer at forskere og vitenskapelig ansatte vil ha ulik tilgang til litteratur og databaser, avhengig av hvor de er ansatt og hvorvidt institusjonen inngår lokale avtaler. Samlet sett svekker dette grunnlaget for kunnskapsutvikling og rammer kvaliteten i høyere utdanning og i helsetjenesten.

Helsebiblioteket har hatt mulighet til å framforhandle gunstige avtaler om tilgang til tidsskrift og databaser på nasjonalt nivå. Flere UH-institusjoner og helseforetak må nå kjøpe disse ressursene selv. En kartlegging foretatt av UHR-Bibliotek viser at kuttene i Helsebibliotekets tilbud medfører en ekstrakostnadene for bibliotekene i UH-sektoren på over 10 millioner kroner i 2023. I tillegg kommer institusjonsvise ressurser til forhandling og forvaltning av abonnementsavtaler. Samlet sett er økningen i enkeltinstitusjonenes kostnader sannsynligvis større enn reduksjonen i Helsebibliotekets budsjett. Tjenesten blir dermed både dyrere og mindre tilgjengelig. Det er et paradoks i en tid hvor det er generelt mye oppmerksomhet på økte utgifter knyttet til åpen tilgang og hvor stordriftsfordeler bør etterstrebes.  

Forskerforbundet ber regjeringen ved Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet finne en varig løsning som sikrer tilgang til kunnskap i hele helsetjenesten og ved samtlige utdannings- og forskningsinstitusjoner. Målet må fortsatt være lik tilgang til tidsskrifter og databaser nasjonalt. I revidert nasjonalbudsjett må Helsebibliotekets budsjett styrkes slik at nasjonale tilganger kan reetableres for 2023. Disse midlene må videreføres i 2024 slik at Helsebiblioteket sikres forutsigbare rammebetingelser og tjenesten kan opprettholdes over tid.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær