Ny styrestruktur i Forskningsrådet

Ny styrestruktur i Forskningsrådet – prinsipper for inndeling i porteføljestyrer

Forskerforbundet viser til innspillsmøtet 2. mai og oversender med dette sine innspill til den pågående prosessen om endringer i Forskningsrådets styrestruktur. 

Forskerforbundet vil innledningsvis påpeke at vi mener tidspunktet for å gjøre omfattende endringer i Forskningsrådets styrestruktur er feil. Det er flere grunner til dette. Spørsmål om organisering og styring er nært knyttet til Forskningsrådets rolle og ansvar og må følgelig sees i lys av systemmeldingen som varsler en gjennomgang av nettopp dette. Forskerforbundet mener i tillegg det er problematisk å diskutere porteføljestyrestrukturens sammensetning og mandat, før konklusjonen tilknyttet forslaget om å redusere Forskningsrådets styre er kjent. En legitim styringsstruktur forutsetter logisk deling av ansvar og beslutningsmyndighet mellom de ulike styringsnivåene og styrene må sammensettes deretter. Det helhetlige ansvaret må ligge hos øverste organ. 

Porteføljestyrestrukturen må støtte opp om forskningen. Det er den viktigste kjerneaktiviteten og må være i fokus. Grunnforskning er forutsetning for innovasjon og avgjørende i møte med store samfunnsutfordringer. Grunnforskning trenger organisert oppmerksomhet og Forskerforbundet mener derfor det nå kun bør foretas mindre justeringer i styrestrukturen. De svakhetene som er påpekt ved dagens modell bør fortrinnsvis løses ved en tydeliggjøring av porteføljestyrenes mandat, handlingsrom og ansvar. Forskerforbundet mener derfor alternativ 1, dvs. forenkling ved en reduksjon i antall porteføljestyrer, er det mest hensiktsmessige utgangspunktet for eventuelle endringer. Selv da bør det legges opp til kun mindre justeringer. Våre synspunkt utdypes under. 

Et faglig sterkt og uavhengig Forskningsråd

Som nasjonal utøvende forskningsstrategisk organ spiller forskningsrådet en nøkkelrolle i det norske forskningssystemet. Rådet skal både evaluere, gi forskningspolitiske råd og bidra til kvalitet i norsk forskning i tillegg til å tildele forskningsmidler. De strategiske oppgavene som ligger til rådet krever en organisering som sikrer uavhengighet og en armlengdes avstand til både overordnet myndighet og virksomheter. 

Armlengdes avstand er nødvendig for at omverdenen skal ha tillit at de forskningspolitiske råd og innspill Forskningsrådet gir er balanserte, faglig forankret og uten at noen særinteresser er vektlagt framfor andre. Videre forutsetter legitimitet og tillit at forskningsrådets styringsorganer har sterk kompetanse på forskning. 

Forskerforbundet mener norsk forskning trenger et faglig sterkt og uavhengig forskningsråd.  Styringsstrukturen må være robust, stå seg mot politiske svingninger og legge opp til prosesser og beslutninger som er transparente og har høy faglig kvalitet.  

Det er nå tendenser til en sterkere politisk styring av Forskningsrådet og til en politisering av forskningen (jfr. blant annet forslaget om endringer av forskrift om vedtekter for Norges forskningsråd). Dette er Forskerforbundet sterkt kritisk til og vi mener blant annet at flere av forslagene til endring av porteføljestyrestrukturen legger seg for tett opp til langtidsplanen. Det heter i høringsnotatet at prosessen skal bidra til at grunnforskning og faglig utvikling styrkes,  men det legges samtidig stor vekt på en forsknings- og innovasjonspolitikk kjennetegnet av tverrfaglighet, samspill og transformasjon i møte med komplekse samfunnsutfordringer. Samfunnsoppdrag er eksplisitt nevnt. 

Forskerforbundet mener hensynet til tverrgående samfunnsoppdrag må være underordnet utformingen av rådets styringsstruktur. Dette er en politisk initiert nyvinning i norsk sammenheng og fortsatt i en design-fase. Samfunnsoppdragene er blitt omtalt som enorme «koplingsprosjekter». Her må det først vinnes erfaringer og koplingene må sikres på andre måter enn å bygges inn i rådets faste styringsorganer. 

Et faglig sterkt og uavhengig forskningsråd forutsetter et styre med akademisk tyngde og faglig kompetanse til å ivareta helheten i virksomheten. Beslutninger må være transparente og prosesser legger til rette for dialog og medvirkning. Forskningsrådet har stor betydning for forskerne. Deres stemme er viktig og må være selvsagt. Forskernes fagkompetanse, erfaringer og innsikt gir bedre kunnskapsgrunnlag og bedre beslutninger. Dersom man både får et mindre styre og samtidig reduserer antall porteføljestyrer fører det til at mer makt samles på færre. Dette mener Forskerforbundet er uheldig.

En porteføljestyrestruktur med forskning i fokus

Langtidsplanen er kritisert for manglende vektlegging av grunnforskning, mens innovasjon og næringsutvikling er langt mer framtredende. Langtidsplanen er også betegnet som svak hva angår ivaretakelse av humanistisk forskning. Det er Forskerforbundet enig i. Langtidsplanen er ambisiøs, men uten opptrappingsplaner. Målene skal nås gjennom tydelig prioritering  og omprioritering. Det gjør den samlede kunnskapsberedskapen mer sårbar. Det må porteføljestyrestrukturen ta høyde for. 

Forskerforbundet mener det overordnede hensynet må være at porteføljestyrestrukturen støtter opp under forskning og forskningskvalitet som den viktigste kjerneoppgaven. Strukturen må sikre posisjonen til den frie grunnforskningen, ivareta hele bredden av kunnskapsberedskapen og være egnet til å ivareta alle forskningsutførende sektorer. 

Forskerforbundet mener alternativ 2 og 3 har en for sterk slagside mot langtidsplanens tematiske prioriteringer, mot det tverrgående og det næringsrettede. Særlig den transformative modellen (alt. 3) framstår med uklar problem- og rolleforståelse og uklare organisasjonsløsninger. Forskerforbundet anerkjenner at kompleksiteten i samfunnsutfordringene øker og at dette må møtes med økt koordinering og tverrfaglige løsninger. Slik koordinering må imidlertid sikres på annen måte enn som et grunnleggende prinsipp for den interne styringsstrukturen i Forskningsrådet. Forskerforbundet mener endringer som i for stor grad vektlegger samspill i kunnskapskjeden eller hvor styresammensetningen endres til «økt representasjon og «aktiv innsats» fra aktører «utover FoU-systemet» og andre samfunnssektorer (jfr. omtale av alt 3) er uheldig. Det vil ikke sikre tilstrekkelig faglighet. 

Forskerforbundet mener alternativ 1 er det som best ivaretar hensynet til grunnforskning og en samlet kunnskapsberedskap, men støtter ikke forslaget om at dagens tre (Humaniora og samfunnsvitenskap, Livsvitenskap og Naturvitenskap og teknologi) faglig begrunnede porteføljestyrer slås sammen til ett. Det vil ikke bidra til en styrking av grunnleggende forskning og fagutvikling slik høringsnotatet peker på. Forskerforbundet frykter tvert imot at mindre prioriterte fag og fagområder vil nedprioriteres i en slik struktur. Kvaliteten i norsk forskning er avhengig av sterke fagmiljøer og det er viktig at porteføljestyrestrukturen er egnet til å ivareta ulik egenart og krav til rammevilkår innen ulike vitenskaper. Et felles fagporteføljestyre kan vanskelig ha tilstrekkelig fagkompetanse til å fatte vedtak om tildelinger som har nødvendig legitimitet. Derimot framstår det som hensiktsmessig å etablere et eget tildelingsutvalg for infrastruktur for å sikre best mulig investeringer og hensiktsmessig ressursbruk.  

Effektivisering må Ikke gå på bekostning av kvalitet 

Da porteføljestrukturen ble innført i 2019, var en viktig årsak kutt i virksomhetsbudsjettet og behov for effektivisering. Forskningsrådet står fortsatt i en krevende økonomisk situasjon, og Forskerforbundet er derfor bekymret for at økonomiske hensyn er for tungtveiende i den prosessen som nå er initiert. Denne bekymringen forsterkes av at det ikke framgår tydelig av høringsnotatet hvorfor endringer er nødvendig nå. Forventninger om effektivisering må ikke gå på bekostning av kvaliteten. Styringsstruktur og administrasjon må støtte oppunder kjernevirksomheten og finansieres deretter. 

Dette handler igjen om den kommende systemmeldingen, hvilken rolle Forskningsrådet skal ha  og hvordan styringsstruktur og administrasjon best bør innrettes. Forskerforbundet mener høringsnotatet i for liten grad beskriver administrasjonens rolle og ansvar, og at det er vanskelig å se hvilke konsekvenser de tre alternativene har for Forskningsrådets administrasjon. Nedbemanningsprosessen har vært svært krevende for de ansatte og verdifull kompetanse har forsvunnet ut. Fortsatt pågår omstillingsprosessen. Forskerforbundet mener dette tilsier at det ikke bør initieres ytterligere organisasjonsmessige endringer nå. Porteføljestyrenes virksomhet må, uavhengig av modell, bygge på solide beslutningsgrunnlag fra administrasjonen. En større omlegging av styrestrukturen slik både alternativ 2 og 3 legger opp til, vil nødvendigvis innebære mer arbeid og større belastning for de ansatte. Det er uheldig gitt de prosessene man akkurat har stått i. 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder
     
Birgitte Olafsen
Generalsekretær