Innspill fra Forskerforbundet og Norsk Sykepleierforbund (NSF) til Helse- og omsorgsdepartementets prosjekt for utredning av en samlet organisering av forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten.
Forskerforbundet og Norsk Sykepleierforbund (NSF) viser til det igangsatte delprosjektet under Gjennomføringsprosjektet for endringer i den sentrale helseforvaltningen, som har fått i oppdrag å utrede en samlet organisering av forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten.
Forskerforbundet og NSF har medlemmer ved mange av de berørte forsknings- og kompetansesentrene. Vi oversender derfor med dette våre innspill, der vi peker på forhold ved dagens organisering som utredningen om en framtidig organisering av forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten må ta høyde for, og ivareta. For Forskerforbundet og NSF er det helt sentralt at sterke og velfungerende fagmiljø ivaretas, slik at kommunene og andre får tilgang til kunnskapsbasert rådgiving og veiledning i sitt arbeid med tjenesteutvikling.
Forskerforbundet og NSF er sterkt kritiske til prosessen rundt dette delprosjektet. Den har skjedd for raskt og uten tilstrekkelig medvirkning, De ansattes organisasjoner har verken fått informasjon om delprosjektet eller blitt involvert på noe vis. Dette undergraver den norske arbeidslivsmodellen som gjennom partssamarbeidet skal sikre gode løsninger.
Slik vi har forstått det, ligger rapporten Gjennomgang av organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen til grunn for delprosjektet. En rapport som aldri ble offentliggjort eller sendt på høring hos berørte parter. I rapporten skisseres fire framtidige modeller for en samlet organisering av forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten. Modellene er mangelfullt utredet og var aldri gjenstand for involvering av – eller forelagt – de berørte fagmiljøene. På denne bakgrunn er det nå satt i gang en prosess med et tidsskjema så stramt at reell involvering av vertsinstitusjonene, sentrene og fagmiljøene, ikke er mulig.
Forskerforbundet og NSF vil be om at delprosjektet får bedre tid på å svare ut mandatet, slik at berørte vertsinstitusjoner, sentrene og fagmiljøene ved de ansatte får deltatt inn i arbeidet. Det er her snakk om fagmiljøer som er bygget opp over mange år, og involvering av de berørte fagmiljøene vil gi et bedre og mer robust grunnlag for varige framtidige løsninger. Det vil være svært uheldig om sterke fagmiljøer forvitrer som følge av en dårlig omstillingsprosess med manglende medvirkning.
Forskerforbundet og NSF stiller spørsmål ved hvor hensiktsmessig det er å skulle samle alle sentrene under en organisasjon. Det er ikke sikkert at en modell passer for alle de ulike sentrene. Selv om sentrene har mye til felles når det gjelder oppdrag, er det også en del forskjeller. Noen er forskningstunge, mens andre i større grad driver med implementerings- og tjenestestøtte av helsepolitiske satsinger til kommunene, samt formidling av kunnskap. Hva som er en hensiktsmessig organisering vil derfor kunne variere. Forskerforbundet og NSF mener det er viktig at den fleksibiliteten mange av sentrene i dag opplever å ha, blir videreført i en framtidig struktur.
Flere av de berørte sentrene har i dag en organisatorisk tilknytning til et universitetsmiljø. Forskerforbundet og NSF mener det er uforsvarlig å svekke denne tilknytningen, og vil trekke fram flere bekymringer fra ansatte og fagmiljøer ved disse sentrene dersom disse blir flyttet ut av UH-institusjonen. Sentrene som er tilknyttet et universitet har alle et forskningsoppdrag, og dersom de ikke lenger skal være tilknyttet universitetet vil de blant annet miste tilgang til viktig forskningsinfrastruktur som universitetsbibliotek, databaser med vitenskapelige publikasjoner, tidsskrifter, avhandlinger og bøker. Tilknytningen til UH-institusjon gir også tilgang til etablert infrastruktur for formidling gjennom både lyd, bilde og film. Som del av et universitet kan sentrene i dag tilby Ph.d-program for forskerutdanning, muligheten for å veilede Ph.d-studenter og masterstudenter med prosjekter relevante for både sentret og kommunene. Det gir også mulighet for kvalifisering fram mot stilling som professor. Dette gir kunnskapsutvikling og sikrer oppdaterte ansatte innen fagfeltet, noe som legger grunnlaget for å kunne gi kunnskapsbaserte råd. I tillegg vil en forringelse av disse mulighetene i kombinasjon med svekket forskningsinfrastruktur kunne gjøre det mindre attraktivt å være tilsatt ved sentrene, med de uheldige følgende det kan få som oppsplitting og forvitring av sterke fagmiljøer.
Tilknytningen til et universitet gir kompetansesentrene mulighet for å tilby ulike former for studiepoenggivende utdanning. Dette er viktig etter- og videreutdanningstilbud for ansatte i både kommunale tjenester og i spesialisthelsetjenesten. Tilknytningen til relaterte grunnutdanninger ved universitetene gir også god kunnskapsoverføring fra sentrene til helse- og sosialfaglige utdanninger, der framtidige ansatte i kommunale tjenester utdannes.
Forskerforbundet og NSF mener en framtidig organisering av sentrene vil være best tjent med å videreføre dagens tilskuddsordning. Dette er en enkel og ubyråkratisk ordning. Et eventuelt behov for sterkere samarbeid mellom og/eller samordning mellom sentrene kan ivaretas gjennom tildelingsbrev og styringsdialogen. En enhetlig organisering i form av et institutt, en kunnskapsetat eller et foretak, slik det redegjøres for i rapporten Gjennomgang av organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen, vil etter vår mening påføre kostnader til infrastruktur, så vel som nye administrative ledd, noe som både kan bli ressurskrevende og mindre effektivt enn dagens ordning. Det mangler en grundig analyse av dagens modell og en redegjørelse over hva som fungerer og eventuelt ikke fungerer. En slik grundig analyse bør foreligge før man skisserer løsninger.
Delprosjektet har fått i mandat å foreslå en modell for en samlet organisering av forsknings- og kompetansesentrene. En framtidig enhetlig organisering vil berøre mange ansatte. Den tidligere nevnte rapporten anslår at rundt 7-800 årsverk blir berørt. Det er uforsvarlig å gå videre med denne prosessen uten reell medvirkning og medbestemmelse fra berørte parter. Forskerforbundet og NSF forventer at utredningen til delprosjektet også tar for seg konsekvenser knyttet til de ansattes vilkår og rettigheter ved en eventuell omorganisering. Herunder rettigheter knyttet til pensjon.
Med vennlig hilsen
Guro Elisabeth Lind | Lill Sverresdatter Larsen Leder Norsk Sykepleierforbund |
