Bli medlem

Forskerforbundets kommentar til statsbudsjett 2024, Familie- og kulturkomitéen

Forskerforbundet organiserer fagansatte/kunnskapsarbeidere i arkiv, museum og bibliotek (ABM-sektoren), hos Riksantikvaren og innen kulturminnevern i kommuner og fylkeskommuner. Vi er opptatt av vilkår for forskning og kunnskapsutvikling i sektoren. Virksomhetene i sektoren er viktige kunnskapsinstitusjoner og er sentrale for innbyggernes rettssikkerhet, for tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av forskningsmateriale og som forvaltere og formidlere av både nasjonens og minoriteters kollektive historie og identitet. 

Forskning og utvikling i ABM-sektoren

Virksomheter innen arkiv, bibliotek og museum har et samfunnsoppdrag som omfatter forskning. Kulturdepartementet har et særlig ansvar for forskning i sektoren. Virksomhetene her har en viktig rolle når det gjelder å tilretteleggere for forskning for alle forskningsutførende sektorer. Derfor er det viktig at forskerkompetanse beholdes i Arkivverket, Nasjonalbiblioteket og ved museene. Krav til forskning og utviklingsarbeid må følges opp i styringsdialogen med virksomhetene. 

Museumsmeldingen (Meld. St. 23 (2021-2022) la rammer for fremtidig politikk for museumsvirksomhet i Norge, der forskning ikke bare er en tydelig oppgave, men også krav. Ambisjonene må imidlertid følges opp i budsjettene. I bevilgningene til Norges Forskningsråd (kap.325 post 52) er det en realnedgang på omtrent 400 000. Denne nedgangen i forskningsbevilgning må kompenseres. Videre er det et vedvarende problem at de ansatte i museum og kulturminneforvaltning mangler tid og ressurser til forskning- og utviklingsoppgaver. En tydelig prioritering og koordinering av forskning i en sektor som spenner over kommune, fylkeskommune og departement er nødvendig. Forskerforbundet er glad for økningen i driftstilskudd som mange museer fikk i statsbudsjettet for 2024. Det dekker et stort behov gjør at flere museer nå kan gjennomføre nødvendig vedlikehold og ferdigstille nybygg. 

Digitalisering og bruk av kunstig intelligens i arkiv

Digitalisering av informasjonsforvaltning har oppløst den tradisjonelle dokumentformen. For at informasjon skal være tilgjengelig, migreres den løpende til andre media og program etter hvert som teknologien utvikles. Flyt av informasjon mellom ulike plattformer og systemer gjør at informasjonens kontekst og opphav blir vanskelig å spore. Utøvelse av kildekritikk og vurdering av pålitelighet blir vanskeligere å gjennomføre. Dette kan redusere innbyggernes rettsikkerhet og tilgang til forskningsdata i fremtiden. 

Forskerforbundet vil fremheve at regjeringens satsing på digitalisering må inkludere forskning på digitalisering av arkiv og kunstig intelligens, og er kritiske til at tradisjonell arkivfaglig kompetanse ser ut til å fases ut i Arkivverket. Kun to prosent av Arkivverkets digitale arkiv blir i dag etterspurt og brukt av forskere. Behov for veiledning, kontekstualisering og tilgjengeliggjøring av digitalt materiale er tilstede, selv om materialet digitaliseres. 

En automatisering av beslutningsprosesser i forvaltningen på bakgrunn av tilgang til store mengder data, ved bruk av kunstig intelligens eller annen maskinlæring, representerer også en endring i myndighetsutøvelse og kan gi uønskede bieffekter. Et eksempel kan være bruk av sensorer for å måle ansattes bruk av kontorlokaler. Bruk av profilering og prediktive modeller er ikke nytt, men det er viktig å ha kunnskap om hvordan slike systemer kan ha uintenderte konsekvenser. Slike systemer er ikke nødvendigvis transparente, hverken for saksbehandler eller arkivmyndighet som skal systematisere informasjonene til arkivdepot. Dette får virkninger for ulike deler av samfunnet. Med de endringer arkivsektoren gjennomgår er behovet for forskning i og på arkiv viktig. Fordi virkningene for samfunnet er sammensatt, må forskningen gjennomføres av ulike forskningsmiljø, og ikke begrenses til arkivsektoren. I Arkivlovutvalgets utredning (NOU 2019:17) ble det avdekket mangel på kunnskap og et stort forskningsbehov innen sektoren. Forslaget til eget forskningsprogram, som må være åpent for alle forskningsmiljøer, er imidlertid ikke fulgt opp av departementet. Forskerforbundet ber om at dette tas inn i vurderingen når ny lov skal behandles i løpet av 2024.


Bevar statsstipendiatordningen

Forskerforbundet organiserer statsstipendiater. Statsbudsjettet for 2024 viser at det nå er kun 11 statsstipendiater igjen i Norge (post 71 kap 320). I 2009 var det 48 statsstipendiater. Heller ikke i statsbudsjettet for 2024 foreslås det nye statsstipender. Statsstipendet har en lang og stolt tradisjon i norsk kulturliv og har siden1876 bidratt til at norske kulturpersoner har kunnet bruke sin tid på å utvikle sitt fagfelt og sin kunst. Forskerforbundet snakker her på vegne av en liten og dermed lite synlig og sårbar gruppe statsstipendiater, ofte uten institusjonstilhørighet. Ordningen har et bredt nedslagsfelt og omfatter både forskere og kunstnere med bred faglig kompetanse. Å erstatte ordningen med rene kunstnerstipender er derfor ikke dekkende. Statsstipendene har sikret statsstipendiatene en forutsigbar inntekt , i motsetning til mindre forutsigbare kunststipendordninger. Statsstipendiatene har en fri og uavhengig stilling, og har gitt viktige bidrag til samfunns og kulturliv i Norge, med betydning langt ut over Norges grenser. Norsk kulturliv vil bli fattigere dersom ordningen forsvinner for godt. Forskerforbundet ber derfor om at statsstipendiatordningen videreføres og styrkes.

Forskerforbundets hovedbudskap til familie- og kulturkomiteen er:

  • Styrk forskning og utviklingsarbeid i museer for å imøtekomme føringene i Museumsmeldingen og kompenser for realnedgangen i forskningsbevilgningen til Norges Forskningsråd.
  • Sats på forskning på digitalisering av arkiv for å dekke kunnskapsbehov og redusere informasjonstap og øke tilgjengelighet.
  • Bevar statsstipendiatordningen og opprett to nye statsstipender i 2024.

 

Med vennlig hilsen

Guro Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær