Innspill til forslag til innretning og innhold for stipendprogram for studenter fra utviklingsland

Forskerforbundet viser til HK-dir og Norads forslag til innretning og innhold for studieprogram for studenter fra utviklingsland. Vi beklager at Forskerforbundet ikke var inkludert i adresselisten for høringen. Forskerforbundet representere ansatte og studenter ved de berørte institusjonene og sender her våre innspill til forslaget. 

Generelle kommentarer

Forskerforbundet støttet ikke vedtaket om innføring av studieavgift for utenlandsstudenter. Det bryter med gratisprinsippet, er usolidarisk og gjør læringsmiljøet fattigere og mindre mangfoldig. Det er verdt å merke seg at en samlet sektor var imot innføringen. En samlet sektor har også etterspurt en stipendordning. Det er derfor positivt at regjeringen nå følger opp løftet om å etablere en stipendordning, og viktig at det tas sikte på å finne løsninger for å få på plass ordningen til opptaket for 2024/2025.

Forskerforbundet er kritisk til at ordningen ikke dekker mer enn 200 stipender, når vi vet at innføringen av studieavgifter har ført til en nedgang på mer enn 1000 studenter fra tredjeland ved universitetene og høyskolene. Videre mener forbundet at en stipendordning først og fremst bør være begrunnet i behovet for å ivareta akademias internasjonale orientering og målene om økt grad av internasjonalisering i norsk høyere utdanning. Vi mener derfor at stipendordningen med den innretningen som nå foreslås, ikke alene kan være det tiltaket som skal veie opp for de uheldige konsekvensene av innføringen av studieavgiften. Internasjonal solidaritet er viktig, men vi ser noen uheldige sider ved å gjøre hele stipendordningen til en del av norsk bistandspolitikk. Solidaritet bør være ett av flere hensyn en ordning skal ivareta. Tatt i betraktning at det i denne omgangen er en ordning begrenset til 200 studenter, ser Forskerforbundet behovet for å prioritere studenter fra utviklingsland (ODA-mottakerland). En framtidig stipendordning bør derimot omfatte langt flere studenter og legge andre kriterier enn rene bistandskriterier til grunn. 

Kommentarer til forslagene i høringsbrevet

Rekrutteringsgrunnlaget

Forskerforbundet er enige i at det gis prioritet til studenter fra ODA-land ved tildelingen av de 200 stipendene i denne ordningen. Vi stiller allikevel spørsmål ved forslaget fra HK-dir og Norad om å begrense stipendordningen til Norges partnerland for utviklingssamarbeid i Afrika sør for Sahara. Dette begrenser seg til 11 land, og Forskerforbundet er usikre på om det vil være et tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag for 200 stipend årlig fra disse landene alene. Det utelukker samtidig studenter fra andre ODA-land, noe Forskerforbundet mener er uheldig. Flere av de norske UH-institusjonene har samarbeid med universiteter i andre ODA-land enn de som forslås prioritert. For disse vil det være relevant å kunne rekruttere studenter fra samarbeidende institusjoner. Forskerforbundet mener UH-institusjonene bør kunne rekruttere studenter også fra andre ODA-land enn de som inngår i det foreliggende forslaget.

Tematisk konsentrasjon

I forslaget til stipendordning legges det opp til en tematisk konsentrasjon basert på regjeringens hovedområder for norsk utviklingssamarbeid. Dette finner Forskerforbundet problematisk, og det understreker nettopp vår bekymring rundt at ordningen tar sitt utgangspunkt i bistandspolitikken framfor utdannings- og forskningspolitikken. Det er dessuten problematisk å skulle definere framtidens kompetanse- og kunnskapsbehov i mottakerlandene. 

Forskerforbundet mener det er essensielt at UH-institusjonenes autonomi bevares, og at de selv skal kunne bestemme hvilke studieprogrammer de ønsker å tilby.

Forskerforbundet vil understreke at forskning og akademisk frihet er under press flere steder i verden. I mange land legger styresmaktene sterke føringer både på hvem som kan forske og hva det kan forskes på. Norge må kunne være en tydelig motsats, og bør derfor være forsiktig med å legge tematiske føringer på stipendordningen. Videre må vi sikre at stipendordningen åpner for at studenter fra mindre frie land skal kunne studere innenfor felt som er omstridt i egne hjemland. 

En tematisk avgrensning vil dessuten innebære en ytterligere innsnevring i et allerede begrenset rekrutteringsgrunnlag, da man vil være avhengig av at studentene har en bachelorgrad som kvalifiserer til et masterprogram innenfor de definerte områdene. 

Krav om retur

Forskerforbundet er svært kritiske til en innretning der det ligger et krav om retur til hjemlandet. Masterstudenter er en del av akademia, og skal bidra inn i forskningen. Internasjonale masterstudenter både forsker og bygger kompetanse i og for Norge. Forskningen er internasjonal, og internasjonale masterstudenter utgjør et viktig grunnlag for videre rekruttering til forskning. Det framstår derfor ulogisk med et krav om retur etter mastergraden.

Videre mener Forskerforbundet at et krav om retur etter fullført utdanning kan medføre både praktiske, juridiske og etiske utfordringer. Det kan være mange grunner til at en student blir værende i Norge etter endt utdanning. For eksempel kan forhold i hjemlandet endre seg på en slik måte at retur blir vanskelig. Forskerforbundet vil vise til Students at Risk-ordningen der det er en forventning, men ikke et krav, om at studenten skal returnere til sitt hjemland etter endte studier. Studenter som ikke returnerer umiddelbart etter studiene, bør heller ikke straffes økonomisk for eksempel ved krav om tilbakebetaling av (deler av) støtten.

Dekking av livsopphold 

Forskerforbundet mener stipendet må være av en slik størrelse at studentene som mottar stipend kan leve stabilt og trygt i perioden de er i Norge, ha et normalt sosialt liv og kunne være heltidsstudenter uten behov for å ta deltidsjobber for å finansiere oppholdet. Stipendet bør derfor som minimum dekke minstekravet for midler til livsopphold som UDI har til internasjonale studenter som skal få studietillatelse. 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær