Tilleggsinnspill – Lov om universiteter og høyskoler

Tilleggsinnspill fra Forskerforbundet til forslag til ny universitets- og høyskolelov

Forskerforbundet takker for anledningen til å komme med tilleggsinnspill til forslaget til ny lov om universiteter og høyskoler (Prop. 126 L, 2022–2023). Vi viser her til vår kommentar som ble oversendt komiteen på e-post og til vårt kortere høringsinnspill som ble oversendt via høringsportalen til Stortinget. 

Vi vil understreke betydningen av at komiteen benytter anledningen til å stramme inn på loven der den har betydning for bruken av midlertidighet og vil i dette innspillet ta opp noen flere forhold knyttet til det. 

Det kanskje viktigste Stortinget kan gjøre er å stramme inn på den utvidete adgangen til midlertidighet som følger av UH-loven når det gjelder kunstneriske åremål. Regjeringens forslag om å opprettholde åremålsadgangen og begrense åremålsansettelsen til én periode er ment som en gyllen middelvei, men vil i realiteten gjøre vondt verre. Så lenge åremålsadgangen opprettholdes vil det være like mange midlertidig ansatte, men de vil skiftes ut i høyere tempo. Resultatet er mindre forutsigbarhet for de ansatte. Denne løsningen er derfor ingen middelvei. Åremålsadgangen bør avskaffes fordi den er unødvendig. Behovet for å hente inn aktivt utøvende kunstnere kan ivaretas innenfor de ordinære bestemmelsene i regelverket. Det kan ansettes fast i full stilling med kunstnerisk utviklingsarbeid som del av arbeidsplikten, i deltidsstilling og fast eller midlertidig i 20% bistilling. Mer kortvarige behov innen undervisning og veiledning vil også kunne sikres gjennom korttidskontrakter som timelærer eller veileder. 

Videre har Forskerforbundet merket seg at Universitets- og høyskolerådet mente at åremålsadgangen burde opprettholdes blant annet begrunnet med at de ansatte ønsker det selv. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Forskerforbundet og Creos nylig gjennomførte medlemsundersøkelse innen kunstutdanningene viser tvert imot at tre av fire kunstfaglig åremålsansatte heller ville hatt fast jobb, og i tillegg mener et klart flertall at fast ansettelse er bedre for arbeidsmiljøet, undervisningen og det kunstneriske utviklingsarbeidet. 

Stortinget kan også bidra til å snu praksisen og kulturen ved universitetene og høyskolene for å ansette midlertidig når stillingene er eksternt finansiert. Denne praksisen påpekes av departementet i lovforslaget. Forskere på eksternfinansiering ansettes gjerne uten kunngjøring og gjerne midlertidig. Mange går i denne formen for midlertidighet i flere år. Eksternt finansiert forskning er en av de ordinære oppgavene og hovedregelen om fast ansettelse gjelder også her. Også forskere på eksternfinansiering skal ansettes fast når kompetansebehovet er varig. For å endre dagens praksis er det behov for å gjøre flere endringer. 

For det første må forskerstillingene på eksternfinansiering følge hovedregelen om kunngjøring. Det sikrer at den best kvalifiserte ansettes. Det gjør det også lettere i neste omgang å gjenbruke de ansatte når prosjektet avsluttes. Forskerstillingene er ikke omfattet av reglene i §7-2 i forslaget til ny universitets- og høyskolelov om fremgangsmåte ved ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger. Dette er uheldig og Forskerforbundet foreslår derfor at Stortinget presiserer at forskerstillingene er inkludert i definisjonen av undervisnings- og forskerstilling slik at de omfattes av §7-2. I forlengelsen av dette kan Stortinget samtidig rette en tydelig oppfordring til regjeringen om at også stillinger på ekstern finansiering som hovedregel skal kunngjøres og ansettes fast.

For det andre må forskerstillingene anerkjennes som en selvstendig karrierevei ved siden av professorløpet og dosentløpet. Det er krav til ansettelse og opprykk i forskerstillingene på linje med de vitenskapelige stillingene. Ansettelse og opprykk i de gjennomgående forskerstillingene (SKO 1108, 1109, 1110 og 1183) er kun regulert i Statens personalhåndbok, mens stillingene i professorløpet og dosentløpet er regulert i forskrift til universitets- og høyskoleloven om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Som ledd i anerkjennelsen av forskerløpet må forskerstillingene innlemmes i forskrift om ansettelse og opprykk. Forskerforbundet forslår at Stortinget ber Kunnskapsdepartementet om at forskerstillingene må innlemmes i ny personalforskrift som ledd i det pågående forskriftsarbeidet. 

For det tredje kan Stortinget bidra til at det etableres ordninger for brofinansiering som sikrer eksternt finansiert ansatte i påvente av nye prosjekter. Stortinget bør be regjeringen om å endre reglementet for statlige universiteter og høyskolers oppbygging og anvendelse av ubenyttede bevilgninger (jfr. Rundskriv F-05-20). Institusjonene må kunne benytte avsetninger utover 5 % til å investere i de ansatte og ikke bare vedlikehold av bygg. Dette vil gi økt mulighet til å sikre brofinansiering for forskere på ekstern finansiering.