Forskerforbundets innspill til Totalberedskapskommisjonens innstilling NOU 2023:17.

Forskerforbundet sender med dette sitt innspill til Justis og beredskapsdepartementets NOU 2023:17 «Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid». 

Forskerforbundet organiserer ansatte i universitets- og høgskolesektoren, forskningsinstitutter, helseforetak, kulturminneforvaltning, arkiv, bibliotek og museum, og ansatte i departement og direktorat.

En NOU om Norges totalberedskapssituasjon omhandler naturlig nok en rekke beredskapsstrategier knyttet til et sammensatt trusselbilde, både med hensyn til type trusler og på hvilket nivå anbefalinger og tiltak skal settes i verk. Med krig i Europa, økt digital sårbarhet, terrortrusler, pandemier blant mennesker og dyr, klima- og miljøpåvirkninger i form av ekstremvær osv., er trusselbildet bredt og komplekst. Det stiller krav til en helhetlig beredskapsstrategi, slik det er beskrevet i NOUen. Forskerforbundet slutter opp om de beskrivelsene som gis og de anbefalinger og forslag til beredskapsstrategier som kommisjonen gir. Sentralt i dette er betydningen av forskning, kunnskapssektoren og kunnskapsinstitusjoner i en totalberedskapsstrategi. 

Forskning og kunnskap som en del av beredskapen

Forskerforbundet vil understreke viktigheten av sterke fagmiljøer som kan bidra til relevant informasjon til befolkningen og ansvarlige myndigheter, knyttet til forebygging, utbredelse, begrensing og håndtering av alle typer kriser i fremtiden. Sterke fagmiljøer krever imidlertid en tydelig politikk og strategi for forskning i fredstid. Koronapandemien viste oss hvor avgjørende forskning og kunnskapsberedskap er i krisetider. Pandemien avdekket hvor forberedt vi var på ulike områder og tydeliggjorde hvor avhengig vi er av faglige råd fra epidemiologer som viste hvordan epidemier utvikler seg og hvordan de best kan begrenses.

Koronapandemien viste også hvordan flere år med kutt i driften hos ulike kunnskapsinstitusjoner, som førte til nedbygging av støttefunksjoner og andre tjenester, gjorde flere fagmiljøer sårbare og mindre rustet når krisen inntraff. Dette gjaldt for eksempel Folkehelseinstituttet der kutt over flere år resulterte i nedbemanning i avdeling for smittevern. Fagmiljøene ble sårbare fordi en var avhengig av et begrenset antall nøkkelpersonell med spesialistkompetanse som igjen ble utsatt for en arbeidsbelastning langt ut over regulerte arbeidstidsordninger. En stabil gruppe nøkkelpersoner med overlappende kompetanse gir en bedre bruk av spesialistkompetanse i krisetider. Nødvendig beredskapsrelatert forskning bør videre ikke være avhengig av ekstern finansiering, men finansieres over statsbudsjettet for å sikre stabilitet og virksomhetenes samfunnsoppdrag.

Forskning krever langsiktighet og forutsigbarhet. Det samme gjelder for etablering av sterke fagmiljøer. Langsiktig og grunnleggende forskning gir samfunnet nødvendig forsknings- og kunnskapsmessig beredskap til å håndtere kommende kriser. Det må tas hensyn til dette i utviklingen av en total beredskap for Norge. Solid kunnskapsgrunnlag, akademisk frihet og tillit til forskning er både forutsetninger og fundament for helhetlig beredskap.

Demokratisk beredskap

Fagforeningers rolle nevnes ikke i kommisjonens innstilling, noe Forskerforbundet mener er en mangel ved totalberedskapskommisjonens innstilling. Kommisjonen nevner medbestemmelse og medvirkning i tilknytning til utvikling av teknologi og nye digitale verktøy. Det er viktig, men Forskerforbundet vil understreke fagforeningenes rolle og betydning også for selve samfunnsberedskapen. Våre medlemmer er i front når det gjelder å forebygge, håndtere og lære av kriser. Tillit er limet i den norske modellen og en forutsetning for et stabilt demokrati, også i krisetider. Tillit må bygges i fredstid. Den må være på plass i virksomheter og i samfunnet før krisen inntreffer. Forskerforbundet anbefaler derfor at ivaretakelse av medbestemmelse og medvirkning bør inngå i fremtidige planer for beredskap. 

Koronapandemien viste oss hvordan blant annet ansatte i universitet- og høgskolesektoren raskt evnet å legge om undervisning og ivaretakelse av studenter, til tross for manglende helhetlig beredskapsplaner. Ved institusjoner der partssamarbeidet fungerte godt og ble tatt i bruk, var omstillingene lettere å gjennomføre. Manglende medbestemmelse reduserer beslutningenes legitimitet og fører til unødvendig støy og usikkerhet knyttet til ivaretakelse av drift, kjerneoppgaver og permitteringer. Medbestemmelse og medvirkning er også viktig for deling av informasjon, som er en forutsetning for håndtering av en krisesituasjon, og som kommisjonen vektlegger i sine anbefalinger. Manglende medbestemmelse reduserer tillit til ledelsen, som er viktig i en krisetid med behov for raske beslutninger som det er viktig at alle slutter opp om. 

Innlemme kulturinstitusjoner og arkiv i kommunenes beredskapsplaner

Kommunesektoren med sitt ansvar for sine innbyggere og sitt samfunnsoppdrag, må håndtere et komplisert risikobilde. Regionreformen har også gitt kommunene et utvidet ansvar for kulturminner, museum og arkiv. Ekstremvær den siste tiden, som blant annet har ført til flom og økt flomfare, har satt beredskap for særlig museumsinstitusjoner og kulturminner på dagsorden. Utfordringer knyttet til digitalisering og digital sårbarhet har videre pekt på betydningen av bevaring av arkiv som kommunene har ansvar for. Dette er viktig for borgernes grunnleggende rettigheter og for fremtidig forskning. Forskerforbundet vil derfor understreke betydningen av at kommunene innlemmer kulturminner, museumsinstitusjoner og arkiv i sine beredskapsplaner og strategier. Det å ivareta kulturminner og arkiv er viktig for fremtidig kulturhistorie og forskning. Forskerforbundet pekte på behovet for tydelige ansvarsforhold i forbindelse med regionreformen og påfølgende endringer i ansvarsforhold for kulturminnevern, museum og arkiv. Dette må gjenspeiles både i kommunenes beredskapsplaner og i en totalberedskapsstrategi for Norge.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær