Bli medlem

Innspill til arbeidet med melding til Stortinget om forskningssystemet (systemmeldingen)

Innledende kommentar 

Forskerforbundet viser til brev av 12. februar og oversender med dette innspill til arbeidet med systemmeldingen. Forskerforbundet representerer med sine 25.000 medlemmer hele bredden av forskningsutførende sektor. De er forskere og kunnskapsarbeidere og utgjør den viktigste ressursen i forskningssystemet. 

I høringsbrevet bes det om innspill på fem konkrete områder som beskrives som utviklingstrekk det haster å finne løsninger på. Områdene er viktige, samtidig signaliserer denne vektingen en kortsiktig og instrumentell tilnærming. Forskerforbundet etterlyser en tydeligere systemtenkning, langsiktighet og ikke minst forskerperspektivet, som er nærmest fraværende. 

Arbeidet med systemmeldingen er en anledning til å utforme et forskningssystem på forskningens og forskernes premisser. Systemmeldingen må legge grunnlag for en ambisiøs, framtidsrettet og kunnskapsbasert forskningspolitikk og sikre rammebetingelsene for utvikling av forskningsbasert kunnskap. Det er nødvendig i møte med framtidige utfordringer. En viktig målsetting må være å fjerne hindringer i forskerhverdagen som står i veien for mer og bedre forskning. Forskermeldingen (2021) gir en kunnskapsbasert dokumentasjon av hovedutfordringene i forskningssystemet sett fra de ansattes perspektiv, og utgjør et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og arbeidet med systemmeldingen. 

En systemmelding med forskningspolitiske ambisjoner 

Forskerforbundet er kritisk til signaler om nullvekst. Kjente og ukjente samfunnsutfordringer, kunnskaps- og omstillingsbehov, tilsier en kraftfull og langsiktig forskningsinnsats. I Langtidsplanen heter det at forskning og høyere utdanning er viktigere enn noen gang. Det krever at myndighetene viser vilje til å investere i forskning og tydelig formidler hvilken samfunnsmessig betydning investeringene har for kunnskapsutvikling og verdiskaping på både kort og lang sikt. 

Norge er fortsatt det landet i Norden som investerer minst i forskning målt som andel av BNP og per innbygger. Målet om 3 % av BNP til FoU innen 2030 må ligge fast, og ambisjonen må være å øke den offentlige andelen ved å trappe opp til 1,25 % av BNP. Det er i tråd med anbefalinger fra EU og dessuten en forutsetning for å utløse økt forskningsaktivitet i næringslivets regi. [1]

Regjeringen bør se til Finland som sikter mot 4 % av BNP til FoU innen 2030. [2] Dette som resultat av en tverrpolitisk enighet i Riksdagen fra 2023. Her sees forutsigbar, langsiktig finansiering av forskning, utvikling og innovasjon som den viktigste enkeltfaktoren for å sikre Finlands fremtidige vekst. Det understrekes at investeringen er nødvendig også i økonomisk krevende tider, og avtalen innebærer at det offentliges andel skal økes til 1,2 % i perioden 2024-2030. En bredt sammensatt arbeidsgruppe skal nå vurdere hvordan målene kan nås og finansieringen fordeles over en åtte års periode. Denne finske satsingen står i skarp kontrast til langtidsplanen og høringsbrevet som framhever at mål skal nås gjennom omprioritering, ikke vekst (jfr. område 5).  

Systemmeldingen må uavhengig av investeringsnivå legge til rette for god bruk av de samlede FoU-ressursene. [3] Langsiktig finansiering og tilstrekkelige grunnbevilgninger er det beste virkemidlet for vitenskapelig kvalitet og en garanti for å ivareta både spiss og bredde. Målet om å utvikle fremragende fagmiljøer må ligge fast og sikres gjennom stabile grunnbevilgninger og målrettet virkemiddelbruk (eksempelvis SFF, SFI). 

Norge må ha et forskningssystem som ivaretar både tematiske satsinger på identifiserte områder, og forskerinitiert forskning innenfor alle disipliner og fagområder. Muligheten for forskerinitierte risikoprosjekter og evne til å se utdanning, forskning og innovasjon i sammenheng, må styrkes. Politisk initierte satsinger må balanseres mot viktigheten av institusjonelt, strategisk handlingsrom og en forskerdrevet kunnskapsutvikling. 

Fri og uavhengig forskning er en forutsetning for kunnskapsutvikling, verdiskapning og omstilling. Derfor må grunnforskningen styrkes, både gjennom grunnbevilgninger til de forskningsutførende institusjonene og som andel av Forskningsrådets utlysninger. 

Mange samfunnsutfordringer er globale. Det må også kunnskapsutviklingen være. Norske fagmiljøer hevder seg godt på internasjonale konkurransearenaer, ikke minst i Horisont Europa og regjeringen har hatt ambisjoner om å øke suksessraten ytterligere. Fortsatt høy norsk deltakelse i Horisont Europa forutsetter at PES og Retur-EU sikres forutsigbare rammer i hele programperioden. 

God ressursutnyttelse må også omhandle satsing på nasjonal forskningsinfrastruktur som kan utnyttes på tvers av fagmiljø og hvor ulike fag-, tema- og teknologiområder sees i sammenheng. Finansiering av data og infrastruktur av særlig nasjonal interesse må sikres gjennom politiske beslutninger og holdes utenom åpne konkurransearenaer. Tilsvarende krever nasjonale målsettinger om deling og gjenbruk av forskningsdata en langsiktig finansiering. Datainfrastruktur må utformes slik at forskningsmiljøene sikres rask tilgang samtidig som både forskningsetiske hensyn og immaterielle rettigheter ivaretas.  

Forskerforbundet mener systemmeldingen må: 

  • foreslå et tverrpolitisk forlik om en forpliktende opptrapping av den offentlig forskningsinnsatsen til minimum 1,25 % av BNP
  • sikre kvalitet og langsiktighet gjennom tilstrekkelige og stabile grunnbevilgninger til forskningsinstitusjonene
  • sikre god balanse i finansieringen av grunnforskning og anvendt forskning, og gi økt rom for forskerinitiert kunnskapsutvikling
  • gjøre Retur-EU ordningen til en rettighetsbasert ordning på åpen ramme 
  • styrke satsingen på og tilgangen til nasjonal data- og forskningsinfrastruktur  

En systemmelding med forskerperspektiv 

Dersom systemmeldingen skal bidra til at Norge når forskningspolitiske målsettinger, må vi satse på forskerne. Humankapitalen er den viktigste ressursen og veien til økt kvalitet går gjennom å satse på forskerne, på deres arbeidsbetingelser og på forskeryrkets attraktivitet. 

Forskerforbundets medlemsundersøkelse med over 4200 respondenter fra 2022 viser at forskeryrkets attraktivitet taper terreng (Skriftserien 5/2022). Bare en av tre unge forskere og bare en av fem postdoktorer, vil anbefale andre en forskerkarriere. Blant fast vitenskapelig ansatte i universitet- og høyskolesektoren svarer en av tre at de vurdere å forlate akademia eller søker seg aktivt bort. Høy midlertidighet, usikre framtidsutsikter, stort arbeidspress og et lite konkurransedyktig lønnsnivå er viktig årsaker. Dette er problemstillinger som er godt kjent og dokumentert. [4]

Stort arbeidspress og lite tid til FoU (herunder også kunstnerisk utviklingsarbeid) innen normalarbeidsdagen er en utfordring i alle forskningsutførende sektorer. FoU-aktivitetene er i liten grad skjermet og det pågår et vesentlig merarbeid i hele kunnskapssektoren som ikke blir kompensert. 

Rapporten «Medaljen har også en bakside» (2024) [5] ser spesifikt på situasjonen til vitenskapelig ansatte i UH-sektoren, og beskriver en presset arbeidshverdag hvor forskningen skyves til kveldstid og fritid. Denne situasjonen forsterkes av kuttene i kunnskapssektoren. Ved flere UH-institusjoner reduseres den avtalefestede forskningsandelen i stillingene. Det svekker forutsetningene for å tilby forskningsbasert høyere utdanning som igjen er grunnleggende viktig for det samlede kunnskapsnivået i samfunnet. Flere institusjoner varsler i tillegg om nedbemanning. Konsekvensen er at fagmiljøer forvitrer og at verdifull kompetanse som er bygd opp over tid går tapt. Det er kortsiktig forskningspolitikk.

For at Norge skal rekruttere og beholde spisskompetanse, må institusjonene tilby attraktive lønn- og arbeidsvilkår. Systemmeldingen må drøfte hovedutfordringer knyttet til forskerkarrieren og bidra til at det etableres attraktive karriereløp i alle forskningsutførende sektorer. Det er fortsatt utstrakt bruk av midlertidighet i forskningssektoren. Dette gjelder særlig universitets- og høyskolesektoren hvor ansatte på ekstern finansiering ansettes midlertidig eller som såkalt fast ansatte på vilkår av videre finansiering. Dermed legges risikoen forbundet med eksternt finansiert aktivitet på enkeltforskere i stedet for på institusjons- og systemnivået. Midlertidigheten er også høy i forskningsavdelingene ved helseforetakene, samt i deler av statlig instituttsektor og da særlig knyttet til postdoktorstillingen. Den høye bruken av midlertidige ansettelser svekker mulighetene for langsiktig kunnskapsbygging og påvirker fagmiljøene negativt. 

I mange fagområder er forskerne avhengig av å søke eksterne midler for å kunne utføre forskning da det ikke er ressurser til dette innenfor rammen av egen stilling. Dette gjelder ofte selv mindre beløp. 

Tall fra SSB viser at antall forskere og vitenskapelig ansatte økte med 25 prosent i perioden 2018 til 2022 og at en av tre nå har bakgrunn fra et annet land. Hele 80 prosent av søkerne til stipendiat og postdoktorstillingene har utenlandsk bakgrunn. Internasjonal rekruttering styrker norsk forskning, men bidrar også til å gjøre forskerkarrieren svært kompetitiv. Forskeryrket må være attraktivt også for norske forskertalenter. Det er ikke minst viktig når økt spenningsnivå og hensynet til nasjonal sikkerhet kan gjøre internasjonal rekruttering utfordrende (jfr. område 2). Det vises her til langtidsplanen for forsvaret (Prop. 87 S (2023-2024)) og på behov for økt tilgang til sikkerhetsklarert personell med kompetanse på doktorgradsnivå. 

Norske forskere samarbeider i stor grad med utenlandske forskningsmiljøer, og mye av det internasjonale forskningssamarbeidet skjer på tvers av forsvarsalliansene. [6] Global utveksling av kunnskap er en grunnleggende del av vitenskap som aktivitet. Akademiske frihet må ivaretas også når det gjelder muligheten til å inngå i internasjonalt samarbeid, og eksportkontrollregelverket må praktiseres på en måte som ikke rammer forskningen.

Forskerforbundet mener systemmeldingen må: 

  • fremme forpliktende tiltak som styrker forskeryrkets attraktivitet og bidrar til å rekruttere og beholde forskere og vitenskapelig ansatte
  • foreslå tiltak som reduserer midlertidigheten blant forskere og vitenskapelig ansatte ned til nivået i arbeidslivet for øvrig 
  • bidra til å sikre forskerne tid til forskning innenfor normalarbeidsdagen og etablere et utvalg som skal fremme mulige tiltak
  • etablere en nasjonal ordning for småforsk-midler som sikrer at institusjonene har strategiske midler til å understøtte forskningsaktivitet også av mindre format
  • stille krav om at fast ansettelse er normalen også for forskere på eksterne midler
  • foreslå ordninger for mellom- eller brofinansiering, blant annet ved at reglement for statlige universiteter og høyskoler endres slik at avsetninger utover 5 % kan benyttes til å investere også i de ansatte [7]
  • bidra til at nødvendige sikkerhetsklarering kan gjennomføres raskt og ikke hemmer rekruttering 
  • påse at ansvaret for å sikre forsvarlig forskningssamarbeid ligger på systemnivå, og ikke hos den enkelte forsker

En systemmelding for vitenskapelig kvalitet og tillit til kunnskap

I en tid hvor tillit til kunnskap settes på prøve, hvor spenningsnivå og interessemotsetninger øker og hvor teknologiutviklingen muliggjør falsk forskning, er det svært viktig at systemmeldingen setter vitenskapelig kvalitet som et bærende prinsipp. Både nåtidige og framtidige samfunnsutfordringer må møtes med løsninger som bygger på forskning av høy kvalitet. Vi må stole på at den kunnskapen vi legger til grunn for kritiske beslutninger er gyldig. 

Forskerforbundet vil generelt advare mot en forskningspolitikk og virkemiddelbruk preget av kortsiktighet og at det settes likhetstegn mellom kvalitet og relevans. Kvalitet må forstås bredt. Tilsvarende må ikke målsettingen om å ta kunnskapen raskere i bruk gå på bekostning av kvalitet (jfr. område 3). Kunnskapsproduksjonen må følge anerkjente prinsipper for faglig kvalitetssikring i de enkelte fagene, selv om det tar tid. I argumentasjonen som føres om å ta kunnskap raskere i bruk, legges det til grunn et instrumentelt syn på forskning. Mye forskning har imidlertid ikke et instrumentelt formål. Forskning skal ikke bare svare på samfunnets behov, men utfordre og legge grunnlag for ny kunnskap. 

Akademisk frihet er en forutsetning for både vitenskapelig kvalitet og tillit og må sikres ytterligere vern gjennom grunnlovsfesting. Idealet står relativt sterkt i Norge, men utfordres av flere utviklingstrekk. Dette dreier seg både om svekket medbestemmelse og medvirkning, økt vektlegging av forskningens nytteverdi, økt politisk styring og ekstern finansiering. Det er flere eksempler på at forskning misbrukes. Politikere uttrykker mistillit til forskningsresultater som ikke passer med politikken de fører og næringsinteresser og pressgrupper innen enkeltområder driver sterk påvirkning og til dels hets av enkeltforskere. [8]

Svekkes den akademiske friheten, svekkes også den kritiske samfunnsdebatten og tilliten til forskningsbaserte kunnskap. I et tøffere offentlig debattklima er det nødvendig å styrke ansattes utøvelse av akademisk frihet, trygge den akademiske debattkulturen og forskeres deltakelse i samfunnsdebatten. Forskerforbundet viser her til Unescos Programme on the promotion of Scientific freedom and the safety of scientists som skal bidra til at forskere kan ytre seg kritisk og frambringe også kontroversielle forskningsresultater. [9]

Forskerforbundet vil advare mot en utvikling hvor mål om åpenhet og tilgjengelighet trumfer hensynet til kvalitet, vitenskapelig ansattes akademiske frihet og immaterielle rettigheter (jfr. område 3). Med åpen forskning følger en rekke kvalitetsmessige og økonomiske utfordringer. Her er Strategi for vitenskapelig publisering etter 2024 tydelig på at myndigheter, forskningsfinansiører og virksomheter har et særlig ansvar for å sikre mer bærekraftige løsninger. Det må systemmeldingen bidra til. Et funksjonelt forskningssystem hvor kunnskap er lett tilgjengelig, må inkludere tiltak som sikrer kvalitet i vitenskapelig publisering, demper publiseringspresset og stimulerer til hensiktsmessig bruk av ressurser. [10]

Forskerforbundet mener systemmeldingen må: 

  • legge høy vitenskapelig kvalitet som grunnleggende premiss for utforming av forskningssystemet 
  • styrke den akademisk friheten og trygge forskeres formidling og deltakelse i det offentlige ordskifte
  • bidra til en publiseringsøkonomi som stimulerer til kvalitet framfor volum
  • bidra til å sikre at alle forskere har tilgang til nødvendig faglitteratur og mulighet til å publisere i relevante, kvalitetssikrede kanaler

En systemmelding for hele forskningsutførende sektor 

En systemmelding for hele forskningssystemet må inkludere forskere og kunnskapsarbeidere i hele bredden av forskningsutførende virksomheter. Langtidsplanen omtaler ikke museer, arkiv, bibliotek og kulturminnevern, til tross for at dette er virksomheter med både forskningskompetanse, forskningsoppdrag og et særlig ansvar for formidling og tilrettelegging for forskning. Denne åpenbare svakheten må ikke gjentas i systemmeldingen. Et optimalt forskningssystem anerkjenner betydningen av en mangfoldig forskningssektor og evner å mobilisere og utnytte all den forskningskompetansen som finnes.  

Systemmeldingen må videre ivareta sektorspesifikke utfordringer. I Arkiv-, bibliotek- og museumssektoren (ABM-sektoren) er forskningsoppdraget skjerpet gjennom stortingsmeldinger og offentlige utredninger de siste årene. Samtidig er det et vedvarende problem at ansatte i sektoren mangler tid og ressurser til forsknings- og utviklingsoppgaver. I ABM-sektoren er det nødvendig å sikre ressurser til FoU enten i form av økt grunnbevilgning dedikert til FoU eller i form av søkbare ordninger. I arkivsektoren er det avdekket store forskningsbehov som følge av digitalisering. Dette er arbeid som har stor verdi for kunnskapsutviklingen i alle sektorer og må prioriteres.

Undersøkelser viser at grunnfinansieringen til norske forskningsinstitutter er betydelig lavere enn det som er vanlig blant forskningsinstitutter generelt. [11] Instituttsektoren har over tid har hatt en mye svakere ressursutvikling enn både UH-sektoren og næringslivet. Konsekvensen er at sektorens betydning svekkes, til tross for at mye av den mest samfunnsnære forskningen utføres i denne sektoren. I helseforetakene gjør høy midlertidighet blant forskerne det vanskelig å etablere stabile fagmiljøer og drive langsiktig kunnskapsutvikling. I UH-sektoren er presset på arbeidstiden forsterket. 

Samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov må møtes med mobilisering på tvers av sektorer, fagområder og disipliner. Systemmeldingen må fremme samarbeid og arbeidsdeling og dempe uhensiktsmessig konkurranse på tvers av fagmiljø, institusjoner og sektorer. Det er viktig å identifisere og fjerne hindre for samarbeid forskingssektorene imellom. 

Konkurransen om eksterne midler er skjerpet og Forskerforbundet er derfor bekymret for at institusjonene i økende grad forventes å basere virksomheten på ekstern finansering. Forskerne opplever at stadig mer tid går med til å innhente eksterne midler og spørsmålet er om dette er hensiktsmessig bruk av ressurser. Tid er en essensiell ressurs for forskerne og det er ikke uten grunn at de stiller spørsmål ved tidsbruk, kriterier og de faglige vurderingene som ligger til grunn for tildelingene. [12] Dette må tas på alvor. Et grovt anslag viser at det allerede i 2016 gikk om lag 480 årsverk til å søke Forskningsrådet om midler. [13] I tillegg kommer tid som går med til rapporteringskrav. Systemmeldingen må legge til rette for at mest mulig av de totale forskningsressursene går til faktiske forskningsaktiviteter.

Forskerforbundet mener systemmeldingen må: 

  • omhandle hele bredden av forskningsutøvende virksomheter
  • ivareta sektorspesifikke utfordringer og vektlegge tiltak som fremmer arbeidsdeling og samarbeid innad i forskningssektoren
  • ta initiativ til en forskningsbasert gjennomgang av tidsbruk knyttet til konkurransebaserte tildelinger for å vurdere om alternative finansieringsmodeller kan være mer formålstjenlige

En systemmelding for koordinering og kunnskapsbasert politikkutvikling

Det er behov for sterkere koordinering av forskningspolitikken på departements- og regjeringsnivå. At forskningspolitikken eies av hele regjeringskollegiet, er en forutsetning for å se samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov på tvers, og for å gjøre nødvendige prioriteringer. 

Forskerforbundet har vært kritisk til at mer forskningspolitisk makt legges til Kunnskapsdepartementet (KD). [14] Det er naturlig at et overordnet ansvar legges til KD, men det er behov for sterkere koordineringsmekanismer. NIFU arbeidsnotat 2024:4 peker både på gjeninnføring av et eget regjeringsutvalg for forskning og felles finansieringsmekanismer for realisering av tverrdepartementale satsinger som mulige virkemidler. Dette er spørsmål på systemnivå som bør inngå i systemmeldingen. 

Sektorprinsippet må bestå, men utvikles og styrkes. [15] Samtlige departementer må ivareta sitt forskningsansvar, også gjennom en høyere FoU-andel i egne budsjetter. Det er nødvendig for å føre en kunnskapsbasert politikk på alle samfunnsområder. I alt 15 departementer finansierer og har ansvar for forskning, men det er liten sammenheng mellom utgiftspost på statsbudsjettet og tilhørende forskningsfinansiering. [16] Det finnes heller ingen krav til forskningsbasert evaluering av kostnadskrevende politiske reformer. Dette bekrefter en lite helhetlig forskningspolitikk og er dårlig samfunnsøkonomi.

Det offentlige må gå foran som et godt eksempel som finansiør av forsknings- og utredningsoppdrag. Et konkret tiltak er at departementene i større grad samler sine kunnskapsbehov i konkurransebaserte utlysninger av flerårige rammeavtaler. Det vil redusere tiden som går med til prosjektakkvisisjon for forskerne og gi økt forutsigbarhet. Et annet er å stille ufravikelige krav om at standardkontrakten gjennomgående skal ligge til grunn i alle offentlige FoU-oppdrag. Det er nødvendig for å sikre uavhengighet, legitimitet og tillit til forskning. 

Høringsbrevet peker på mulige konsekvenser av nedgang i oppdragsmarkedet (jfr. område 4). Dette påvirker hele forskningssektoren. NIFU har fått i oppdrag å belyse oppdragsforskningens rolle, se nærmere på finansieringsstrømmer og på ulike konsekvenser av ekstern finansiering. Dette er viktig for å få til en mer helhetlig og bærekraftig forskningsfinansiering. Analyser av finansieringsstrømmer i oppdragsforskningen må også inkludere det offentliges bruk av konsulentselskaper og vurdere hvorvidt det bidrar til økt konkurranse om eksterne midler. 

Forskerforbundet mener systemmeldingen må:

  • foreslå tiltak som sikrer styrket koordinering av forskning på regjeringsnivå 
  • tydeliggjøre og konkretisere departementenes sektoransvar og legge til rette for kunnskapsbasert offentlig forvaltning og politikkutforming.
  • stille eksplisitte krav til sektordepartementenes FoU-andel
  • styrke offentlig sektor som oppdragsgiver og stille krav om at standardkontrakten skal benyttes i alle offentlig FoU-oppdrag.
  • inkludere det offentliges bruk av konsulentselskaper i analyser av finansieringsstrømmer og vurdere hvorvidt det bidrar til økt konkurranse om eksterne midler

Avsluttende kommentar

Forskerforbundet mener regjeringen må legge til rette for ytterligere involvering i arbeidet med systemmeldingen. Det er behov for et langt sterkere systemperspektiv og vektlegging av hva som kreves for å styrke norsk forskning. Med de områdene som er valgt i denne høringen, framstår det per i dag uklart hva regjeringen vil med meldingen. Videre gjennomføres høringen før sentrale deler av kunnskapsgrunnlaget er kjent. Det gjelder både strategi for økt FoU-innsats i næringslivet (som legges fram kun få dager før høringsfrist), og utredninger om forskningsfinansiering som følger av rammeavtalen med NIFU. 

I høringsbrevet heter det at «På bakgrunn av innspela og ekspertgruppemøta er vurderinga at det ikkje er behov for større endringar i Forskningsrådet no. I systemmeldinga er det derfor viktig å rette større merksemd mot andre tema». Dette er en vurdering Forskerforbundet ikke deler. Det er foretatt endringer i vedtekter og porteføljestruktur som foregriper den helhetlige gjennomgangen systemmeldingen skal være. [17] Det vises her til oppsummeringen av møteserien om Forskningsrådet høsten 2023, som løfter fram flere spørsmål knyttet til rådets rolle og funksjon som det er aktuelt å følge opp i systemmeldingen (NIFU 2024:2). 

I tråd med signaler som ble gitt på innspillsmøtet 12. april, forventer Forskerforbundet at regjeringen inviterer til ny dialog når et tydeligere bilde av systemmeldingens innhold avtegner seg. Norge som kunnskapsnasjon er tjent med at mulige løsninger brynes mot den kompetansen og erfaringen som finnes i en samlet forskningssektor. 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Jorunn Dahl Norgård
+47 402 46 492 | jorunn.dahl.norgaard@forskerforbundet.no

Fotnoter

1] Jfr. Innspill fra Norges forskningsråd til Strategi for forskning og utvikling i næringslivet.

2] https://valtioneuvosto.fi/sv/regeringar/regeringsprogrammet#/5/3; https://valtioneuvosto.fi/sv/-/1410845/en-arbetsgrupp-som-bereder-en-plan-for-fou-finansieringen-inleder-sitt-arbete; En komparativ analyse av ekstern finansiering vers grunnfinansiering i Norden og Europa (unit.no).

3] Jfr. Forskerforbundets innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning og Innspill til Statsbudsjett for 2025. 

4] Jfr. Forskermeldingen fra 2021, Forskerforbundet 2022:5, tidsbruk- og underviserundersøkelsene (NIFU 2018:2, NOKUT 2021), i analyser av lønnsvilkår (ISF 2021:5, ISF 2023) og i undersøkelser Forskerforbundet har gjennomført blant medlemmer i både ABM-sektor og instituttsektor og helseforetakene (skriftserien).

5] Damsgaard, Hilde Larsen m.fl. (2024) Medaljen har også en bakside. Høyere utdanning sett innenfra – vitenskapelig ansattes erfaring og refleksjoner (HU-viten).

6] Jfr. Gunnar Sivertsen 2024; Norden, Kina og Russland i det globale forskningssamarbeidet | Internasjonal Politikk (tidsskriftet-ip.no)

7] Jfr. Rundskriv F-05-20

8] Forskerforbundets innspill til Kierulf-utvalget (NOU 2022:2).

9] Programmet er koblet til Unescos Recommendation on Science and Scientific Researchers og ble vedtatt etablert på generalforsamlingen i november 2023. 

10] https://www.uhr.no/nyheter/nyheter-fra-uhr/publisering-skal-fortsatt-telles-publiseringsutvalget-utreder-hvordan.7065.aspx 

11] Jfr. OECD og Forskningsrådets instituttevalueringer; samt NIFU-innsikt nr. 2-2024. 

12] Se Forskermeldingen 2021 for nærmere omtale. 

13] NIFU-rapport 2016:43

14] Jfr. Høring – forslag til endringer av forskrift om vedtekter for Norges forskningsråd. 

15] Jfr. også NIFU, Arbeidsnotat 2024:4

16] Jfr. Forskningspolitikk 1/2024

17] Forskerforbundets innspill til Stortingsmelding om forskningssystemet, Forskningsrådets rolle.