Statsbudsjettet for 2025: Notat til Næringskomiteen
Forskerforbundets notat til Stortingets Næringskomité om forslaget til statsbudsjett for 2025.
Forskerforbundets notat til Stortingets Næringskomité om forslaget til statsbudsjett for 2025.
Forskerforbundet vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag for 2025 med vekt på den totale forskningsvirksomheten og vilkår for forskning ved forskningsinstituttene tildelt Næringskomitéen.
Regjeringen peker selv på at forskning er viktigere enn noen gang, og viser i perspektivmeldingen til at Norge er avhengige av forskningsbasert kunnskap og kompetanse for å forstå og løse de samfunnsutfordringene vi står overfor. Likevel innebærer forslaget til statsbudsjett for 2025 en realnedgang i FoU investeringene på 3,49 %. Selv om nedgangen til dels skyldes endret budsjettmodell for Forskningsrådet og dels endret kontingent til Horisont Europa, er det fortsatt slik at regjeringen investerer mindre penger i forskning og utvikling enn i fjor. Det er også en nedgang i investeringene til FoU som andel av BNP i forslaget til statsbudsjett for 2025. Denne forskningsinnsatsen er for lav til å gjennomføre det grønne skiftet og sikre konkurransekraft, Den står også i skarp kontrast til den langsiktige og offensive satsingen vi nå ser i våre naboland.
Det er bred enighet om forskningsinstituttenes betydning for norsk omstillings- og innovasjonsevne. Rammevilkårene for forskningsinstituttene gjenspeiler ikke den betydningen instituttene har for fremtidig forskning, kunnskap og omstilling. Instituttenes grunnbevilgning må styrkes og økes opp mot europeisk nivå. Grunnbevilgningen går til utvikling av instituttene, til å sikre nødvendig kunnskapsberedskap og infrastruktur. Grunnbevilgningen må trappes opp til å utgjøre minimum 15 % av instituttenes årlige inntekter i tråd med Forskningsrådets forslag.
Evalueringer av Skattefunn tyder på at ordningen er for lite treffsikker og dels finansierer utviklingsprosjekter store aktører likevel ville gjennomført. I perioden 2022–2024 utgjør støttebeløpet årlig om lag 3,4 mrd. kroner, altså en ikke ubetydelig del av de totale offentlige forskningsressursene. Ordningen bør strammes opp og fortrinnsvis målrettes mot små- og mellomstore bedrifter. Det bør i tillegg settes større krav til relevans og forskning i prosjektene, samt krav om at prosjektene skal skje i samarbeid med godkjente forskningsmiljøer. Det vil bidra til å sikre kvalitet til kunnskapsdeling og til at offentlige forskningsressurser kommer fellesskapet til gode.
Forskerforbundet er positive til at Retur-EU blir på åpen ramme. Det er i tråd med Forskerforbundets innspill til statsbudsjett for 2025. Det er bra at regjeringen mener at Retur-EU må gjenspeile aktivitetsnivået og at det legges opp til et fortsatt høyt aktivitetsnivå for instituttene i Horisont Europa. En forutsigbar og tilstrekkelig ramme for Retur-EU er en forutsetning for instituttenes deltakelse og suksessrate.
Retur-EU kompenserer imidlertid ikke fullt ut for sektorens kostnader ved deltakelse i EU-prosjekter. Hvis EU-prosjektmidler dekker 60 % av kostnadene og Retur-EU dekker 30% vil, som flere instituttledere fremhever, EU-prosjektene gå med 10 % tap. Det vil svekke instituttene i lengden. Retur-EU må derfor innrettes slik at kostnadene ved deltakelse dekkes fullt ut.
Forskerforbundet vil fremheve den alvorlige situasjonen ved flere forskningsinstitutter, inkludert Havforskningsinstituttet, som har stått i krevende nedskjæringer og risikerer et stort underskudd i 2025 og nedbemanning av nærmere 100 ansatte. Budsjettforslaget for 2025 legger ikke opp til noen økning i rammen og innebærer i realiteten en gradvis nedbygging av Havforskningsinstituttet. Dette er uforståelig sett i lys av framveksten av nye havnæringer med voksende kunnskapsbehov, som oppdrett av torsk, havvind og havbunnsmineraler. Forskning og overvåking på hav og kyst er avgjørende for at forvaltningen og politikere kan ta kunnskapsbaserte valg.