Statsbudsjettet for 2025: Notat til Utdannings- og forskningskomiteen
Forskerforbundets notat til Stortingets Utdannings- og forskningskomité om forslaget til statsbudsjett for 2025.
Forskerforbundets notat til Stortingets Utdannings- og forskningskomité om forslaget til statsbudsjett for 2025.
For UH-sektoren innebærer forslag til statsbudsjett en realnedgang på 1,3 prosent. Hele 27 av 35 private og statlige universiteter og høgskoler får realnedgang i budsjettet for 2025. Dette er stikk i strid med regjeringsplattformen hvor det heter at regjeringen vil «auke basisfinansieringa for universiteter og høyskoler».
I budsjettforslaget kuttes det 632,5 millioner kroner, i hovedsak som følger av utfasing av rekrutteringsstillinger og studieplasser i Utdanningsløftet fra 2020. Men det skyldes også kutt på 167 millioner kroner «for å frigjere midlar til omprioriteringar». Dette er et direkte kutt i institusjonenes basisbevilgninger, på linje med ABE-kuttene som regjeringen i Hurdalsplattformen lovte å avskaffe. Siden Regjeringen Solberg startet med sine effektiviseringskutt utgjør sektorens akkumulerte reduksjon i grunnbevilgningene 2,75 mrd. kroner med årets budsjett.
Kuttene i UH-sektoren har pågått over tid og rammer nå den faglige virksomheten. Det kuttes i studietilbud og forskningsaktiviteter. Ved flere institusjoner varsles nedbemanning og oppsigelser. Kuttene rammer studentene, fagmiljøene og den samlede kunnskapsberedskapen. Det tar lang tid å bygge opp solide fagmiljøer, og kunnskap og kompetanse er viktigere enn noen gang. Det må satses langt mer ambisiøst på høyere utdanning. Institusjonene må sikres forutsigbare rammebetingelser og ha et handlingsrom som tar høyde for svingninger i studentrekruttering.
Tilbakeføringen av rammebevilgningene til universiteter og høyskoler til 2019-nivå er svært uheldig og i strid med regjeringens egne ambisjoner. Bevilgningene ligger allerede i dag omtrent på 2019-nivå, til tross for langt flere ansatte og studenter. Tilbakeføringen innebærer derfor redusert kapasitet og kvalitet på forskning og høyere utdanning.
Flere oppgaver som skal løses med færre ressurser, vil også svekke ansettes arbeidsvilkår og være kritisk for forskerrekrutteringen. Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra 2022 viste allerede da at én av tre fast vitenskapelig ansatte har vurdert å slutte eller har søkt seg bort fra akademia. Høyt arbeidspress var den viktigste årsaken til dette. Samtidig vil bare én av tre unge forskere og bare én av fem postdoktorer, anbefale andre unge en forskerkarriere. Med dette budsjettforslaget fortsetter regjeringen med stø kurs i feil retning.
Fjerningen av øremerking av stipendiatstillinger medførte at rekrutteringsstillingene kunne bli en salderingspost til fordel for mer umiddelbare behov. Kuttene og de stramme budsjettene forsterker dette, og vi risikerer mangel på doktorgradskandidater i nær fremtid. NHO sitt kompetansebarometer viser at bedriftene mangler 700 personer med kompetanse på doktorgradsnivå. Tall fra DBH viser at det allerede i 2022 og 2023 var en nedgang i antall stipendiater.
Forslaget til statsbudsjett innebærer nok en uthuling av gratisprinsippet i høyere utdanning. Institusjonene får et kutt i rammebevilgningen på 22 millioner kroner som følge av innføring av eksamensavgift for studenter som ønsker å forbedre eksamensresultater. En avgift som mange institusjoner allerede har sagt at de ikke vil innføre. I tillegg kommer et kutt på 80 millioner kroner i rammebevilgningen på grunn av forventede inntekter som følge av studieavgift for tredjelandsstudenter. Kuttene som følge av forventede inntekter innføres uten å være utredet og er langt større enn de faktiske inntektene. Dette strider mot gratisprinsippet og er i realiteten flate kutt i høyere utdanning.
Regjeringen sier selv at forskning er viktigere enn noen gang, og viser både i langtidsplanen og perspektivmeldingen til at Norge er avhengige av forskningsbasert kunnskap og kompetanse for å forstå og løse de samfunnsutfordringene vi står overfor. Dette gjenspeiles ikke i budsjettforslaget.
Forslaget til statsbudsjett for 2025 gir en realnedgang i FoU investeringene på 3,49 %. Selv om nedgangen dels skyldes endret budsjettmodell for Forskningsrådet og endret kontingent til Horisont Europa, innebærer budsjettforslaget en nedprioritering av forskning. Regjeringen investerer mindre penger i forskning og utvikling enn i fjor, og investeringene er langt under den gjennomsnittlige veksten i statsbudsjettfremlegget på 1 prosent. Det er også en nedgang i investeringene til FoU som andel av BNP. Den offentlige andelen av BNP er nede i 0,89%, og vi er lenger unna 3 prosentmålet enn på lenge.
Forskningsinnsatsen er for lav til å sikre kunnskapsberedskap og konkurransekraft og for møte de innovasjons- og omstillingsbehov som ligger i Perspektivmeldingen. Den står også i skarp kontrast til den offensive satsingen i EU og våre naboland. Draghi-rapporten peker på at kraftfulle forskningsinvesteringer er nødvendig for å sikre teknologiutvikling og innovasjon i Europa. I Danmark har regjeringen avsatt 15 mrd. til grønn forskning og innovasjon fram mot 2030. Den svenske regjeringen har annonsert at den vil øke forsknings- og innovasjonsbudsjettet hvert år, og foreslår 6,5 milliarder svenske kroner mer i 2028. I Finland er det tverrpolitisk enighet om å øke forskningsinvesteringene mot fire prosent av BNP.
Det er svært positivt at regjeringen vil sørge for at ordningen «Retur-EU» nå blir på åpen ramme. Det er i tråd med Forskerforbundets innspill til statsbudsjett for 2025, og en viktig endring for instituttsektoren. En forutsigbar og tilstrekkelig ramme for Retur-EU er en forutsetning for forskningsinstituttenes deltakelse i Horisont Europa. Retur-EU kompenserer imidlertid ikke fullt ut for sektorens kostnader ved deltakelse i EU-prosjekter. Når EU-prosjektmidler dekker 60 % av kostnadene og Retur-EU dekker 30% vil, som flere instituttledere fremhever, EU-prosjektene gå med 10 % tap. Det vil svekke instituttene i lengden.
Rammevilkårene for forskningsinstituttene gjenspeiler ikke den betydningen instituttene har for fremtidig forskning, kunnskap og omstilling. Instituttenes grunnbevilgning må styrkes og økes opp mot europeisk nivå. Grunnbevilgningen går til utvikling av instituttene, til å sikre nødvendig kunnskapsberedskap og infrastruktur. Grunnbevilgningen må trappes opp til å utgjøre minimum 15 % av instituttenes årlige inntekter i tråd med Forskningsrådets forslag.
Evalueringer av Skattefunn tyder på at ordningen er for lite treffsikker og dels finansierer utviklingsprosjekter store aktører likevel ville gjennomført. I perioden 2022–2024 utgjør støttebeløpet årlig om lag 3,4 mrd. kroner, altså en ikke ubetydelig del av de totale offentlige forskningsressursene. Ordningen bør strammes opp ved at det settes større krav til relevans og forskning i prosjektene, samt krav om at prosjektene skal skje i samarbeid med godkjente forskningsmiljøer. Det vil bidra til å sikre kvalitet til kunnskapsdeling og til at offentlige forskningsressurser kommer fellesskapet til gode.