Bli medlem

Innspill til Kulturmiljøloven

Forskerforbundet vil med dette gi sitt innspill til forslag til ny lov om kulturmiljø. Vi organiserer ansatte i virksomheter som fylkeskommuner, Sametinget, Riksantikvaren, museum og arkiv, universitet og høyskoler, forskningsinstitutter som alle påvirkes av foreslåtte endringer i loven. Forskerforbundet er opptatt av at fagansatte og kunnskapsarbeidere får gode rammer for å utføre sitt arbeid innen kulturminnevern. 

Generelle innspill

At vi får en oppdatert kulturmiljølov er positivt. Utvalget foreslår å styrke fylkeskommunene sin rolle i regional kulturmiljøforvaltning, og bygger videre på oppgaveoverføringene fra Riksantikvaren til fylkeskommunene, som var en del av regionreformen i 2020. I vårt innspill til regionreformen i 2020 la Forskerforbundet vekt på å sikre forutsigbarhet i arbeidsvilkår for de ansatte og økonomiske rammer for å bygge nødvendig kompetanse som en følge av oppgaveoverføringer og for å beholde kompetente ansatte. Også denne gangen må det være en klar forutsetning for iverksetting av det nye lovforslaget, at det bygges tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i fylkeskommunene til å håndtere de nye oppgavene. Vi pekte også på at midler til kulturminnevern og kulturmiljøforvaltning i fylkeskommunene bør øremerkes over statsbudsjettet. Midlene bør tildeles etter vurdering av behov og ikke antall innbyggere. Forskerforbundet vil også denne gangen understreke at det er viktig at midler til kulturmiljøforvaltning øremerkes og ikke vurderes i forhold til andre presserende oppgaver fylkeskommunen har. 

Arbeid med kulturminnevern og -forvaltning gjøres i forslaget til ny kulturmiljølov enklere og fylkeskommunenes rolle styrkes. Det er positivt, men fylkeskommunene har ulike forutsetninger for å ivareta alle oppgavene de pålegges i dette forslaget. Våre medlemmer i sektoren uttrykker sterk bekymring for at de ikke har nødvendige ressurser til å utføre sine lovpålagte oppgaver slik situasjonene er i dag, før de tillegges nye arbeidsoppgaver som en følge av lovforslaget. Fylkeskommunene har de siste årene opplevd betydelige nedskjæringer og omstruktureringer som en følge av økonomisk press. Kulturforvaltningen er ofte underbemannet og mangler ressurser. Tilføring av økte midler som et resultat av økt ansvarsområde og flere arbeidsoppgaver som en følge av regionreformen uteble. Nye oppgaver oppleves nå som belastende for de ansatte. Dette gjelder for eksempel flytting av grensen for automatisk fredning fra 1537 til 1650. Dette vil føre til en betydelig merbelastning for arkeologene. Kulturmiljøutvalget foreslår også at Sametinget og fylkeskommunene skal ha hovedansvaret for forvaltning av kirkebygg. Fylkeskommunene har i dag ansvar for kirkegårder og omgivelsene til fredete kirkebygg. En utvidelse av ansvaret til også å gjelde kirkebygninger, vil gi et betydelig merarbeid og utvidelse av fylkeskommunens kompetanseområdet. 

Utvalget mener at den beste løsningen for en enhetlig utgravingsvirksomhet er at noe av ansvaret og arbeidsoppgavene overføres fra NIKU til universitetsmuseene, fordi det er ønskelig med færre aktører og tydeligere ansvarsforhold. Forskerforbundet støtter dette, men vil understreke at det forutsetter at de ansatte på NIKU, som gjennom mange år har opparbeidet seg spesialistkompetanse, overføres sammen med oppgavene. Det er nødvendig for å kunne opprettholde aktiviteten og den faglige kvaliteten.  

En utvidelse av ansvar og arbeidsoppgaver, i tillegg til mer kompleksitet i arbeidsoppgavene, hos det regionale forvaltningsnivået må følges av tilsvarende økning i ressurser. Økt arbeidspress gjør at behandlingstiden øker og øker mulighet for saksbehandlingsfeil. Ansatte må prioritere bort befaringer og nødvendig kunnskapsinnhenting, noe som kan redusere kvaliteten på saksbehandlingen. Forvaltningens viktigste resurs er dyktige og erfarne kunnskapsarbeidere. Gode arbeidsvilkår er nødvendig for å rekruttere og beholde medarbeidere. Økt kompleksitet i arbeidsoppgaver gjør det enda viktigere for de ansatte å utvikle og tilføre ny kompetanse. 

Forskerforbundet sitt hovedbudskap er:

  • Fylkeskommunen må tilføres ressurser til å kunne håndtere en utvidelse av arbeids- og ansvarsområder. 
  • Oppgaveoverføring fra NIKU til forvaltningsmuseene, må ikke føre til at ansatte ved NIKU mister jobbene sine.
  • Midler til kulturmiljøforvaltning må øremerkes.

Andre kommentarer til lovforslaget

§ 4 Definisjoner
Lovforslagets §4 d, om definisjon av løse kulturminner oppleves som utydelig. Det er uklart om skriftlig materiale inngår i definisjonen. Dette kan ha viktige implikasjoner sett fra et arkivfaglig perspektiv og avgrensningen mot arkivdefinisjon bør derfor defineres. Arkivloven har et lovfestet vern for offentlig skapt materiale før 1950. Privatarkiv har ikke et slikt vern. Dersom et funn inneholder skriftlig materiale som ikke tydelig faller inn under Arkivloven, bør grensesnittet avklares. 

§ 8 Kunnskapsgrunnlag for avgjørelser
Kildegrunnlag for kunnskapsgrunnlag oppleves som begrenset. En viktig del av kunnskapsgrunnlag til bevaringsverdige eller fredete kulturmiljøer ligger i arkivkilder, og inneholder viktige primær- og sekundærkilder som vil ha betydning for tolkning, forvaltning og bevaring. I tillegg til kildetilfanget nevnt i 15.4.6 (prinsipper om kunnskapsgrunnlag og kunnskapsbasert saksbehandling) vil mange regionale arkivinstitusjoner og arkiv ved museer utenom universitetsmuseer, forvalte verdifulle kildemateriale som vil være nyttig for kulturmiljøforvaltningen. 

§§13–14 (samt mindretallet forslag til §15) Styrket vern av nasjonale minoriteter
Dette vil gi et styrket vern av kulturminner og kulturmiljø som kan knyttes til nasjonale minoriteter. Dette er positivt, men vil gi økt arbeidsmengde og behov for økt kompetanse i forhold til dagens praksis. Særlig Finnmark fylkeskommune peker på at forvaltning av et sterkere vern av kvenske kulturminner og kartlegging, vil kreve ressurser de ikke besitter i dag. 

§§22 og 24 og 30. Endring av automatiserte fredningsgrenser
Endring av fredningsgrensene vil gi økt arbeidsmengde i forhold til dagens praksis. Lovforslaget vil føre til utvidet dokumentasjon og dokumentasjonshåndtering. Dette krever at forvaltningen og arkivtjenesten i forvaltningsmuseene tilpasser seg nye rutiner for å håndtere et økende antall og mangfold av kulturminner som skal dokumenteres. Det er viktig at institusjonene er godt rustet til å møte disse utfordringene. § 24 vil gi fylkeskommunene et viktig virkemiddel og økt handlingsrom når det gjelder vern om regionale kulturminner. Dette vil også gi økt arbeidsmengde.

§ 44 Samtykke til riving og vesentlig endring
Lovforslaget innebærer at Sametinget eller fylkeskommunen skal gi samtykke til riving eller vesentlig endring av bygninger som er bygd før 1945. Paragrafen vil påvirke Finnmark fylkeskommunes arbeidsoppgaver knyttet til verneverdig bebyggelse i fylket og gi økt handlekraft når det gjelder vern av bygninger bygget før krigen, men vil også gi økt arbeidsmengde knyttet til høringer av kommunens byggesaker. Det må tas hensyn til dette.  

§§ 71 og 72 Handsaming av personopplysningar og automatisert saksbehandling
Lovforslaget ivaretar personopplysningshensynet godt, men det pekes også på viktige utfordringer i kapittel 5.3.8 og 16.3. En utfordring er at dagens digitale data i Askeladden ikke er godt nok kvalitetssikret. Arkivloven med forskrifter ivaretar slik aspekter, krav til system, rutiner, metadata og filformater som ivaretar langsiktig sikring. Forskerforbundet håper det kan trekkes veksler på dette.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Steinar A. Sæther
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær   

Saksbehandler: Kari Folkenborg
+47 414 46 596 | kari.folkenborg@forskerforbundet.no