Bli medlem

Statsbudsjettet 2026: Høringsnotat Næringskomiteen

Styrk den totale forskningsinnsatsen

Perspektivmeldingen er tydelig på at Norge står overfor store samfunnsutfordringer. Utviklingen av ny kunnskap gjennom forskning, ikke minst den langsiktige grunnforskningen, utgjør mye av grunnlaget vi står på når vi skal håndtere utfordringer og kriser. For å sikre bærekraft, vekst, samfunnssikkerhet og beredskap kreves derfor en kraftig satsing på forskning og innovasjon. Forslag til statsbudsjett innebærer en realøkning av FoU-innsatsen på 1,8 prosent. Veksten skyldes imidlertid i stor grad økt kontingent for deltakelse i europeiske utdannings- og forskningsprogrammer. 

Draghi-rapporten anbefaler at EU øker sine forskningsinvesteringer for å styrke innovasjonskraft og teknologiutvikling, ren energi og konkurransekraft, samt samfunnssikkerhet. Danmark, Sverige og Finland øker sine forskningsinvesteringer kraftig for å omstille næringsliv og velferdssektor raskt nok. For å nå målene som omtales i perspektivmeldingen er det nødvendig med et tverrpolitisk forlik for å øke den offentlig forskningsinnsatsen i likhet med våre naboland. Forskning er ikke først og fremst en utgift, det er lønnsomme investeringer som skaper verdier for hele samfunnet. Eksempelvis er det anslått at EUs investeringer i Horisont 2020-programmet gir en fem ganger så høy verdi for EUs BNP fram mot 2040. 

Styrk forskningsinstituttenes grunnbevilgning

Det er bred enighet om at forskningsinstituttenes spiller en svært viktig rolle for en kunnskapsbasert samfunnsutvikling og for norsk omstillings- og innovasjonsevne, men det gjenspeiles ikke i rammevilkårene. Instituttenes grunnbevilgningen skal brukes til langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging og sikre at forskningsinstituttene kan tilby næringsliv, offentlig sektor og/eller samfunnsliv forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. I 2023 lå grunnbevilgningen samlet sett på 13 prosent. Tilsvarende for institutter i Europa er 20–50 prosent. 

I systemmeldingen (Meld. St.14. (2024– 2025) anerkjenner regjeringen at mange av forskningsinstituttene står i en krevende økonomisk situasjon, dels som følge av fallende oppdragsinntekter fra næringslivet og dels på grunn av økende konkurranse om offentlige forskningsmidler. 

Forskerforbundet minner om den alvorlige situasjonen ved flere forskningsinstitutter, inkludert Havforskningsinstituttet og NOFIMA, som begge står i krevende nedskjæringer og nedbemanningsprosesser. Konsekvensen er at viktige fagmiljøer forvitrer. Det svekker kunnskapsberedskapen på helt vesentlige samfunnsområder. For både Veterinærinstituttet og NIBIO innebærer forslaget til statsbudsjett for 2026 en realnedgang. Dette må reverseres. 

Det er nødvendig å styrke grunnbevilgningen for å ivareta viktige fagmiljøer, sikre langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging og like konkurransevilkår vis a vis institutter i Europa. På sikt må grunnbevilgningen trappes opp til å utgjøre minimum 15 % av instituttenes årlige inntekter, i tråd med Forskningsrådets forslag.

Retur-EU må videreføres og styrkes

Det må legges til rette for fortsatt høy deltakelse for instituttene i Horisont Europa. Det forutsetter videreføring av Retur-EU på åpen ramme. Retur-EU kompenserer imidlertid ikke fullt ut for sektorens kostnader ved deltakelse i EU-prosjekter. Når EU-prosjektmidler dekker 60 % av kostnadene og Retur-EU dekker 30% går EU-prosjektene med 10% tap. Det svekker instituttene og Retur-EU må innrettes slik at kostnadene ved deltakelse dekkes fullt ut. 

Det er foreslått en vesentlig økning i budsjettrammen til det neste rammeprogrammet (2028–2034). Det tilsier økt kontingent for deltakelse og dersom Norge skal opprettholde en høy tilslagsprosent, må Retur-EU styrkes tilsvarende. Det er særlig viktig for forskningsinstitutter med lav grunnbevilgning. 

Still strengere FoU-krav til SkatteFUNN

Regjeringen varslet i systemmeldingen av den vil se nærmere på insentivene for næringslivets investeringer i FoU. Insentivene må brukes målrettet og stimulere til mer og tettere samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøene. Evalueringer viser at SkatteFUNN er for lite treffsikker, og ordningen må strammes opp for å gi økt kvalitet og samspill. Det bør stilles større krav om samarbeid med godkjente forskningsmiljøer som forutsetning for at prosjektene skal få støtte. Det vil bidra til å sikre kunnskapsdeling og til at offentlige forskningsressurser kommer fellesskapet til gode. 

Forskerforbundet har følgende konkrete forslag for 2026: 

  • Øke offentlig investeringer i forskning og innovasjon til 1,25 prosent av BNP fram mot 2030 for å sikre kunnskapsutvikling og stimulere til forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) i næringslivet. 
  • NFD Kap. 920, post 71: Grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene må økes med 50 mill. kr ut over priskompensasjon. Det gir grunnlag for næringsrettet kunnskapsutvikling og bidrar til å sikre fortsatt aktiv deltakelse i EUs rammeprogram. 
  • NFD Kap. 920, post 73: Grunnbevilgningen til primærnæringsinstituttene må økes med 30 mill. kr utover priskompensasjon. Det gir grunnlag for å ivareta viktige fagmiljøer på helt sentrale forskningsområder for Norge, som havbruk og matsikkerhet.
  • LMD Kap. 1135 og 1136 Reverser kuttene til Veterinærinstituttet og NIBIO med henholdsvis 1,7 mill. kroner og 8,5 mill. kroner.
  • Styrk Retur-EU slik at forskningsinstituttenes kostnader ved deltakelse dekkes fullt ut.
  • Initier en justering og videreutvikling av SkatteFUNN med krav til forskningsinnhold og samarbeid med forskningsmiljøer.