Bli medlem

Hvordan forbereder vi oss på et trusselbilde i rask utvikling? Hvordan påvirker klimaendringene oss, og hvordan kan vi løse dem? Hvordan skal vi møte nye, store helseutfordringer og pandemier? Hvis vi vil løse de store utfordringene i verden, er vi nødt til å satse mer på forskning og kunnskap.

Samtidig utsettes kunnskapssektoren i mange land for betydelige kutt, og den frie forskningen er under kraftige angrep. Academic Freedom Index (AFI) viser at mer enn halvparten av jordens befolkning bor i land der den akademiske friheten er svært begrenset.

I en urolig tid er det ekstra viktig med en bred og sterk kunnskapsberedskap. Kunnskapsberedskapen er en del av vår nasjonale sikkerhet, knyttet til håndtering av kriser og trusler, men den handler også om vår samlede evne til å møte nye utfordringer, muligheter og informasjonsbehov. En viktig del av kunnskapsberedskapen er å gjøre forskning og kunnskap mer tilgjengelig for beslutningstakere, arbeidsliv og befolkningen generelt. Det gir bedre forståelse for utfordringene i samfunnet, fremmer kritisk tenkning og et bedre og sterkere grunnlag for demokrati.

Kunnskapssamfunnet er i dag under press, og demokratiet utfordres av propaganda og desinformasjon. Manglende forståelse for hva forskning er, skaper forskningsforakt. Forsknings- og kunnskapsinstitusjonene er vår forsvarslinje i kampen mot desinformasjon, uvitenhet og propaganda, og en forutsetning for kunnskapsbasert politikk og forvaltning.

Også i Norge har en nedgang i bevilgningene til universiteter og høyskoler ført til kutt i studietilbud og forskningstid. Forskningsinstitutter, arkiver, biblioteker, museer og forvaltning er rammet av nedskjæringer. Flere viktige, nasjonale kunnskapsinstitusjoner har måttet redusere sin aktivitet, på tross av alvoret i de store utfordringene de skal bidra til å løse: Norsk økonomi står overfor en betydelig omstilling, og velferdsstaten må bli smartere for å sikre hele befolkningen velferd og trygghet. Vi skal trygge Norges sikkerhet, ta vare på miljøet, styrke demokratiet, og forvalte kulturarven vår.

De siste årene har tydelig vist hvor viktig sterke fagmiljøer av høy kvalitet er i møte med nye og uventede kriser. Den økonomiske situasjonen i kunnskapssektoren gjør at flere mindre, strategisk viktige fagmiljøer står i fare for å svekkes. Det er også en svekkelse av Norges totalberedskap.

Dette er tiden for å trygge kunnskapsberedskapen og investere i kunnskap. Forskerforbundets landsråd oppfordrer derfor de politiske partiene til å:

  • Fremme og debattere forskning og kunnskapspolitikk i stortingsvalgkampen
  • Styrke tilliten til forskning og kunnskapsbaserte politiske avgjørelser, ved å fremsnakke forskning og gjengi forskningsresultater på en redelig måte
  • Styrke vilkårene for akademisk frihet, blant annet ved å grunnlovsfeste akademisk frihet
  • Prioritere økte investeringer i kunnskap, og si nei til nye kutt i kunnskapssektoren.