Innspill til HK-dirs diskusjonsnotat og utkast til revidert NKR

Innspill til HK-dirs diskusjonsnotat og utkast til revidert NKR

Forskerforbundet takker for muligheten til å komme med synspunkter og innspill til HK-dirs diskusjonsnotat og utkast til revidert NKR. 

Forskerforbundets utgangspunkt er at kvaliteten og tilliten til norsk høyere utdanning må videreføres og ivaretas ved en revisjon av NKR. Tilliten til norsk høyere utdanning bygger blant annet på at akkrediterte studier skal være i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (Jf UH-loven § 3-2.) og koblet til EQF og QF-EHEA gjennom en grundig henvisningsprosess. En endring av NKR må derfor både ha en god begrunnelse og gjennomføres på en måte som verken sår tvil om rammeverkets formål og funksjon eller kan bidra til å svekke tilliten til norsk høyere utdanning.

Forskerforbundet har støttet etableringen av to søyler i NKR, en UH-søyle og en yrkesfaglig søyle. I det videre arbeidet er det viktig at søylene utvikles som deler av ett sammenhengende rammeverk, samtidig som forskjellene i formål, kunnskapsgrunnlag og kompetanse kommer tydelig fram. Skillet mellom søylene kan ikke utelukkende forstås som et skille mellom teori og praksis eller mellom akademiske og arbeidslivsrettede utdanninger. Universitets- og høyskolesektoren omfatter en rekke profesjonsutdanninger som i sin natur er både akademiske og arbeidslivsrettede. Det er også et faktum at klassiske disiplinfag utdanner kandidater med en kompetanse som er høyt etterspurt og verdsatt i norsk arbeidsliv. 

Forskerforbundets vurdering av nivåbeskrivelsene 

Forskerforbundet er i utgangspunktet kritiske til en endring av NKR som innebærer økende detaljstyring av sektoren, og som kan bidra til å innskrenke det faglig handlingsrommet og de vitenskapelige ansattes metodefrihet. Forskerforbundet er derfor kritiske til å innføre faglige innholdskrav som læringsutbytter for internasjonalisering, innovasjon og digitalisering, og norsk fagspråk i nivåbeskrivelsene i UH-søylen. Politiske ambisjoner knyttet til internasjonalisering, digitalisering og norsk fagspråk ivaretas gjennom andre virkemidler som Erasmus-programmet, internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid, digitaliseringsstrategien og handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia. Nasjonale kvalifikasjonsrammeverk bør og skal være overordnede styringsverktøy som uttrykker kunnskap, ferdigheter og kompetanse på de ulike kvalifikasjonsnivåene, uavhengig av fagfelt, utdanningsprogram og innholdsmessig spesialisering. 

I så måte er HK-dirs utkast til alternativ ii) interessant, og kan være et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med nivåbeskrivelsene. Færre og mer overordnede beskrivelser kan gi større faglig handlingsrom og redusere risikoen for at NKR brukes som en detaljert sjekkliste. En mer systematisk bruk av aktive handlingsverb kan gjøre nivåbeskrivelsene tydeligere og bidra til å synliggjøre progresjonen mellom nivåene. Samtidig er det en grense for hvor generelle nivåbeskrivelsene kan være, uten at de tømmes for mening og ender opp med å romme «alt og ingenting». Forskerforbundet savner en faglig begrunnelse i diskusjonsgrunnlaget, for de omfattende endringene som foreslås i alternativ ii). 

For eksisterende studieprogram og -emner vil den foreslåtte forenklingen mest sannsynlig ikke medføre behov for store tilpasninger og/eller endringer. For nye studieprogram kan imidlertid forslaget innebære at kvalifikasjonskravene reduseres. Det er avgjørende at et revidert NKR ikke har nivåbeskrivelser som medfører at nye studieprogram kan oppfylle disse og dermed nivåinnplasseringen, uten å tilfredsstille de kravene til nivået som ligger i dagens rammeverk. Et eksempel fra dagens NKR nivå 7, er «Kandidaten kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer». I utkastet til nye nivåbeskrivelser finner vi ikke at dette kravet til selvstendig vitenskapelig arbeid er ivaretatt. Et annet eksempel er fra dagens nivå 8 der «Kandidaten er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder». Ved å fjerne kravet om å beherske fagområdets vitenskapsteori i utkastet til nye nivåbeskrivelser, svekkes et sentralt kvalifikasjonskrav som ligger til dagens nivå 8.

Dette er bare et par eksempel for å synliggjøre at ord og formuleringer kan ha stor betydning, og at en eventuell endring i UH-søylen derfor må bygge på en grundig gjennomarbeidelse av nivåbeskrivelsene. Forskerforbundet vil anbefale at når forslagene til nivåbeskrivelser fra HK-dir foreligger, bør de gjennomgås av en ekspertgruppe med representanter fra UH-sektoren før Kunnskapsdepartementet sender et endelig forslag til revidert NKR på formell høring. En grundig involvering av fagpersoner er viktig for å gi det reviderte rammeverket nødvendig legitimitet, og for å sikre at vi får et kvalifikasjonsrammeverk med nivåbeskrivelser som både er formålstjenlig og praktisk mulige å etterleve. 

Sammenheng mellom søylene 

Forskerforbundet mener at egenarten til hhv UH-søylen og den yrkesfaglige søylen må komme tydeligere til uttrykk enn i det foreliggende utkastet til nivåbeskrivelser fra HK-dir. Forskjellene mellom søylene må i større grad synliggjøres gjennom utdanningenes kunnskapsgrunnlag og metoder. 

Akademisk utdanning ved landets universitet og høyskoler bygger på bruk av vitenskapelige metoder, er forsknings- og erfaringsbasert og analytisk orientert med økende teoretisk abstraksjon og forskningskompetanse fra nivå 6 til nivå 8.

Den yrkesfaglige søylen må utvikles på høyere yrkesfaglig utdannings egne premisser. Det vil være lite hensiktsmessig om fagskoleutdanningene utvikles til parallelle varianter av eksisterende utdanninger i høyere utdanning. Det blir derfor viktig at nivåbeskrivelsene i den yrkesfaglige søylen gjenspeiler fagskoleutdanningenes særpreg. Den yrkesfaglige søylens kunnskapsgrunnlag må være tydelig yrkesfaglig og arbeidslivsforankret, og bygge på kunnskapsformer, erfaringer, prosedyrer, standarder og regelverk som er relevante for yrkesutøvelsen. Men også omfatte innovasjon og faglig utviklingsarbeid. Nivåbeskrivelsene må synliggjøre progresjon fra nivå 5 til nivå7 gjennom økende operativ kompleksitet, systemansvar og kompetanse i innovasjon og faglig utvikling.

En tydelig yrkesfaglig søyle er viktig for å motvirke at høyere yrkesfaglig utdanning vurderes etter kriterier som er utviklet for universitets- og høyskoleutdanning. Styrking av fagskolene forutsetter ikke at utdanningene akademiseres, men at deres eget kunnskapsgrunnlag, kvalitetsbegrep, arbeidsformer og arbeidslivsmandat blir tydeligere kjent og anerkjent.

Behold «generell kompetanse»

Forskerforbundet er kritiske til å endre kategorien «Generell kompetanse» til «Ansvar og selvstendighet». Ansvar og selvstendighet er viktige dimensjoner, men må inngå i – og ikke erstatte – et bredere kompetansebegrep. I dagens NKR forstås «Generell kompetanse» som evnen til å kunne bruke kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenking i utdannings- og yrkessamanheng. Dette står seg godt, og det er ikke behov for å endre på dette.

Ny definisjon av ferdigheter

I dagens NKR defineres ferdigheter som følgende: «Evne til å bruke kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske, kreative og kommunikative». Og kunnskap defineres slik: «Kunnskap er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker».

Det er ikke noe behov for å endre definisjonen av ferdigheter, og Forskerforbundet finner det vanskelig å forstå hvorfor HK-dir vil lage en ny definisjon, som ikke er i samsvar med gjeldende forståelser nasjonalt og internasjonalt. På tvers av OECD, EU og UNESCO er det en tydelig konsensus om at kunnskap handler om hva en person kan og forstår, mens ferdigheter handler om evnen til å anvende denne kunnskapen i handling – for å løse problemer, utføre oppgaver eller nå bestemte mål. 

HK-dir argumenterer for endringen med at det er ønskelig å få fram at forholdet mellom kunnskap og ferdigheter er mer gjensidig, og at tilegnelse av kunnskap også kan skje gjennom tilegnelse av ferdigheter. Forskerforbundet mener det ikke er noe ved dagens definisjon av kunnskap som tilsier at ikke «forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker» kan skje gjennom tilegnelse av ferdigheter. Tvert imot rommer dagens definisjoner et samspill mellom ferdigheter og kunnskap slik at utøvelse av ferdigheter bidrar til å utvikle og utdype kunnskap. Og økt kunnskap bidrar til å utvikle ferdigheter. Dette gjenspeiles i kvalifikasjonsrammeverket etter hvert som man beveger seg oppover i Blooms taksonomi. 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Åshild Olaussen
+47 924 65 843 | ashild.olaussen@forskerforbundet.no