NSOs utdanningspolitiske plattform

Innspill til revisjon av NSOs utdanningspolitiske plattform

Forskerforbundet takker for muligheten til å gi innspill til revisjonen av NSOs utdanningspolitiske plattform. Vi vil særlig trekke fram noen overordnede forhold som er viktige for kvaliteten i høyere utdanning og for både studenter og ansatte.

Forskningsbasert utdanning må være et grunnleggende prinsipp

Forskerforbundet mener at koblingen mellom forskning og utdanning bør komme tydelig frem i den reviderte plattformen. Høy kvalitet i høyere utdanning forutsetter at undervisningen er forskningsbasert, og at de som underviser har faglig og pedagogisk kompetanse, tid til faglig utvikling og kontakt med forskning og utviklingsarbeid. Kombinerte stillinger, der vitenskapelig ansatte både forsker og underviser, er sentrale for denne koblingen.

Dette krever også tilstrekkelige og langsiktige ressurser. Forskerforbundet er bekymret for at de siste endringene i finansieringssystemet har skapt en ubalanse mellom insentivene for forskning og utdanning. De tidligere resultatbaserte indikatorene knyttet til publisering og eksterne forskningsinntekter er fjernet, mens utdanningsaktivitet fortsatt gir direkte uttelling. Med unntak av indikatoren for avlagte doktorgrader er det dermed ikke lenger resultatbaserte indikatorer som direkte stimulerer forskningsaktivitet. Over tid kan dette bidra til å svekke koblingen mellom forskning og utdanning og legge ytterligere press på institusjonenes forskningsaktivitet. 

Finansieringssystemet må i større grad understøtte universitetenes og høyskolenes samlede samfunnsoppdrag og sikre tilstrekkelige ressurser for både forskning og utdanning. En presset økonomi må ikke føre til redusert forskningstid, eller at det kuttes i undervisning, veiledning og studentoppfølging.

Finansiering må fremme kvalitet og faglig bredde – ikke bare gjennomføring

Forskerforbundet mener det er viktig å være varsom med å utvide den resultatbaserte finansieringen med nye indikatorer. Utdanningskvalitet lar seg vanskelig måle med enkle kvantitative indikatorer. Sterke økonomiske insentiver knyttet til studiepoeng og gjennomføring kan også gi uønskede virkninger dersom institusjonene presses til å prioritere store og populære utdanninger framfor små eller kostnadskrevende fag.

Finansieringssystemet bør derfor først og fremst sikre en sterk og forutsigbar grunnfinansiering, fullfinansierte studieplasser og institusjonelt handlingsrom. Det må også bidra til å opprettholde faglig bredde og strategisk viktige fagmiljøer, også i perioder med færre studenter. 

Kunstig intelligens krever kompetanse og tydelige institusjonelle rammer

KI vil bli en integrert del av både utdanning og arbeidsliv. Målet bør derfor ikke være å skjerme høyere utdanning fra KI, men å gjøre studenter og ansatte i stand til å bruke teknologien faglig, kritisk og ansvarlig. Samtidig må undervisnings- og vurderingsformer utvikles slik at studentenes faglige forståelse, kritiske tenkning og selvstendige arbeid fortsatt står sentralt.

Ansvaret for dette kan ikke legges på den enkelte underviser alene. Institusjonene må utvikle tydelige rammer for bruk av KI i undervisning og vurdering og sørge for kompetanseutvikling for både studenter og ansatte. Utviklingen må skje med faglig medvirkning fra de ansatte. Det må også tas hensyn til personvern, opphavsrett og rettigheter til undervisningsmateriale og studentarbeider.

Institusjonene må stille sikre og kvalitetssikrede KI-verktøy til disposisjon, slik at ansatte og studenter ikke blir avhengige av kommersielle løsninger de selv må anskaffe eller bruke på egen risiko.

Campus og faglige fellesskap må fortsatt stå sentralt

Forskerforbundet deler NSOs syn på betydningen av levende campuser. Campusene er ikke bare undervisningssteder, men også arenaer for faglige og sosiale fellesskap, veiledning, meningsbrytning og kontakt mellom studenter og fagmiljøene. Dette er en viktig del av utdanningskvaliteten.

Digitale og fleksible tilbud er samtidig viktige for å gjøre utdanning tilgjengelig for flere. Valget mellom fysiske og digitale undervisningsformer bør bygge på faglige og pedagogiske vurderinger. For gradsstudenter bør campusbasert utdanning i et levende fagmiljø fortsatt være en hovedmodell, samtidig som digitale løsninger brukes der de gir bedre tilgjengelighet og læring.

Vær varsom med å svekke gradsstrukturen

Forskerforbundet mener man bør være varsom med å åpne for kortere mastergrader. Masterutdanningen skal representere et høyere faglig nivå og gi studentene erfaring med selvstendig, forskningsbasert arbeid. Masteroppgaven spiller en viktig rolle i dette. Eventuelle forsøk med alternative gradsstrukturer bør derfor være faglig begrunnet og ikke primært være et virkemiddel for å redusere studietid eller kostnader.

Klage på sensur

Forskerforbundet mener at ordningen med blind sensur ved klage bør oppheves. Kandidaten bør begrunne klagen, og relevante opplysninger fra den tidligere behandlingen bør følge saken. Dette gir etter vårt syn et bedre grunnlag for en reell klagebehandling og er mer i samsvar med alminnelige prinsipper for god saksbehandling.

Avslutning

Forskerforbundet håper den reviderte plattformen tydelig viderefører synet på høyere utdanning som mer enn produksjon av studiepoeng og kandidater. Universitetene og høyskolene skal utvikle kunnskap, kritisk tenkning og faglig selvstendighet. Det krever akademisk frihet, sterke og stabile fagmiljøer, forskningsbasert undervisning, gode arbeidsvilkår for ansatte og studenter, og finansiering som gir rom for kvalitet og langsiktighet.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Steinar A. Sæther
Leder     

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Bjørn Berg
+47 995 74 264 | bjorn.berg@forskerforbundet.no