Representantforslag om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens

Høringsinnspill: Representantforslag 249 S (2025–2026) 

Forskerforbundet støtter intensjonen i representantforslaget og særlig målet om å sikre opphavere rimelig vederlag når verk benyttes i KI-systemer, herunder å utrede kollektive lisensieringsordninger. Forslaget reiser viktige spørsmål om kunstig intelligens, opphavsrett og opphavernes økonomiske og ideelle interesser. 

Samtidig mener vi at tiltakene må omfatte hele kunnskaps- og kulturfeltet, og at de må utformes innenfor Norges EØS-rettslige forpliktelser. Våre merknader til de enkelte forslagspunktene følger nedenfor.

En helhetlig strategi må omfatte alle opphavere 

Generativ kunstig intelligens utfordrer opphavsretten som en grunnleggende forutsetning for kunstnerisk, vitenskapelig og annet skapende arbeid. Det er høyst problematisk at opphaveres verk brukes til KI-trening uten samtykke, transparens eller vederlag. Forskerforbundet er enig i at det er behov for et sterkere vern og støtter forslaget om at det bør utarbeides en strategi for kunstig intelligens i kultursektoren, med mål om å beskytte kunstnerisk arbeid og sikre bærekraftige inntektsmodeller (jf. punkt 7). 

Vi mener likevel at det er uheldig å avgrense en slik strategi til kultursektoren. Bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale i trening av generative KI-systemer er en utfordring som treffer hele kunnskapssektoren. Strategien må derfor omfatte mer enn kunstnere og journalister, som er yrkesgruppene som eksplisitt trekkes fram i forslaget. Forskerforbundet viser i den sammenheng til innspill til utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning (Malthe-Sørenssen-utvalget), hvor vi skriver som følger: 

«KI kan utfordre opphavsrett når læringsmateriale, studentarbeid eller forskningsdata brukes til trening av modeller uten samtykke. Eksempelvis er det behov for klare retningslinjer for bruk av studentarbeider i KI-verktøy og bruk av bøker og forskningsartikler til trening av generative språkmodeller. Rettigheter, både faglige og økonomiske, til innhold produsert av ansatte og studenter må sikres. Tilsvarende gjelder for forskningsdata, hvor hensyn til deling og merbruk må sees i sammenheng med hensynet til eierskap og kvalitetssikring. Generelt må det legges vekt på økt kunnskap og bevissthet om på hvilken måte KI faktisk utfordrer opphavsretten, og på hvem som har opphavsrett til KI-generert materiale.»

Strategien må derfor ivareta rettighetene til alle som skaper opphavsrettslig beskyttet materiale. Den bør ikke avgrenses til bestemte yrkesgrupper, sektorer eller typer åndsverk, men også ivareta rettighetene knyttet til blant annet vitenskapelige publikasjoner, undervisnings- og læremateriale, studentarbeider og opphavsrettslig beskyttet materiale som inngår i forskningsdata og databaser.

Kommentar til punktene 1–8 

Som nevnt innledningsvis deler Forskerforbundet intensjonen i forslaget. Vi stiller imidlertid spørsmål ved hvordan deler av forslaget kan gjennomføres i praksis. Enkelte av forslagene vil dels være i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser. Det må derfor tas høyde for både pågående lovprosesser i EU samt bestemmelser som følger av bl.a. åndsverkloven. 

Punkt 1) Forslaget innebærer at bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale til KI-trening som hovedregel skal kreve samtykke fra rettighetshaver. Et generelt samtykkekrav må imidlertid vurderes opp mot unntakene for tekst- og datautvinning i digitalmarkedsdirektivet artikkel 3 og 4, som Norge er forpliktet til å gjennomføre, og som regjeringen foreslår gjennomført i åndsverkloven §§ 50 d–f (jf. Prop. 41 LS (2025–2026)). 

Punkt 2) Forskerforbundet støtter målet om større åpenhet om hvilket materiale som benyttes til KI-trening. Krav om full åpenhet må sees i sammenheng med KI-forordningen (EUs AI Act) som regjeringen jobber med gjennomføringen av og som inkluderer krav til transparens. Eventuelle ytterligere norske krav må vurderes innenfor rammene av EØS-retten.

Punkt 3) Forslaget om utredning og etablering av en nasjonal eller nordisk registerordning for verk brukt i KI-trening, er tilsynelatende basert på tilsvarende forslag i EU-parlamentets resolusjon. Vi forstår intensjonen, men stiller spørsmål ved hvorvidt dette lar seg gjennomføre i praksis. Forskerforbundet støtter målet om økt transparens, men mener det bør vurderes om dette best ivaretas gjennom europeiske løsninger fremfor å etablere en særskilt norsk eller nordisk registerordning.  
 
Punkt 4) Forskerforbundet støtter at Stortinget ber regjeringen om å sikre rett til rimelig vederlag når deres verk benyttes i KI-systemer, herunder utrede kollektive lisensieringsordninger. Slike ordninger må omfatte alle opphavere, herunder forskere og undervisere, og må samtidig ta hensyn til de særskilte reglene om tekst- og datautvinning til forskningsformål.

Punkt 5) Det er her uklart hvordan forslaget om utredning av reservasjonsrett forholder seg til forslaget om enerett i punkt 1. Dette må uansett sees i sammenheng med gjennomføring av unntakene for tekst- og datautvinning i åndsverkloven §§ 50 d-f hvor reservasjonsretten er ivaretatt i forslaget. Forskerforbundet er samtidig positive til at det i samarbeid med berørte organisasjoner og rettighetshavere etableres tekniske standarder og metadata-løsninger for bruk av opphavsrettslig beskyttede verk i KI-trening. Det er tvilsomt om en særnorsk løsning vil ha effekt, og Forskerforbundet mener det er mer hensiktsmessig å følge europeiske eller internasjonale løsninger når de kommer.  

Punkt 6) Forskerforbundet er enig i at brudd på opphavsretten i KI-sammenheng bør få reelle konsekvenser. Det må imidlertid klargjøres hvilke myndighets- og tilsynsoppgaver som foreslås, sett i lys av at opphavsrettigheter i utgangspunktet er private rettigheter som håndheves av rettighetshaverne eller gjennom deres kollektive forvaltningsorganisasjoner. 

Punkt 7) Forskerforbundet støtter at det utarbeides en helhetlig strategi, men mener den må omfatte alle som skaper opphavsrettslig beskyttet materiale. Strategien bør derfor ikke avgrenses til kultursektoren, men også omfatte kunnskaps- og utdanningssektoren, herunder forskere, undervisere og studenter. 

Punkt 8) Forskerforbundet støtter målet om transparens og krav til tydelige merking av KI-generert innhold, men er usikre på hvordan et slikt krav skal kunne gjennomføres i praksis. 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Steinar A. Sæther
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Jorunn Dahl Norgård
+47 402 46 492 | jorunn.dahl.norgaard@forskerforbundet.no