Statsbudsjettet for 2027: Notat til Helse- og omsorgskomiteen

Kommentar til forslag til statsbudsjett for 2027

Forskerforbundet oversender med dette våre kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2027. 

Styrk den totale forskningsinnsatsen

Forskerforbundet ønsker å bruke høstens budsjetthøring til å minne alle komiteer og stortingsrepresentanter på deres forskningsansvar. I en tid med strammere budsjetter, kan det være fristende å kutte i forskningsbevilgninger vi ikke merker en umiddelbar effekt av. Men nettopp i en tid med strammere budsjetter er det avgjørende å passe på at skattebetalernes penger brukes godt. Da trenger vi forskning som kan bidra til kunnskapsbaserte politiske beslutninger og en kunnskapsbasert offentlig forvaltning.  

Forslaget til statsbudsjett for 2027 innebærer imidlertid en realnedgang i FoU-innsatsen på 1,1 %. De offentlige investeringene i FoU utgjør 0,95 prosent av BNP (Skattefunn inkludert). Uten Skattefunn er andelen 0,88 prosent av BNP. Man ligger dermed under målet om 1 prosent. Forskerforbundets beregninger viser at FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjett for 2027 er 3,37 prosent. Det er det laveste siden 2005 og en nedgang fra 2026 hvor andelen var 3,52 prosent. Norges manglende satsing på forskning står i sterk kontrast til utviklingen i EU og våre naboland. Den nordiske Draghi-rapporten (Copenhagen Economics 2026) viser at Norge ligger lavt på en rekke forsknings- og innovasjonsindikatorer.

Alle departementer har et ansvar for å finansiere forskning på sitt felt, men hvor stor denne forskningsandelen er, spriker mye. Forskningsandelen går ned i hele 10 av 16 departementer i forslag til statsbudsjett for 2027. Forskningsinvesteringene på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett videreføres på samme nivå, og utgjør ikke den satsningen det er behov for. En aldrende befolkning, økende behov for helse- og omsorgstjenester og knapphet på helsepersonell gjør det særlig viktig å styrke forskningen på forebygging, behandling, organisering og effektiv ressursbruk. Det er også behov for mer forskning i og på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, der en stadig større del av tjenestene skal ytes. Samtidig må vi sikre langsiktig forskning og sterke forskningsmiljøer som kan utvikle ny kunnskap og bidra til bedre helseberedskap.

Programkategori 10.40 Sentral helseforvaltning
Kapittel 745, post 01, driftsutgifter til Folkehelseinstituttet

God organisering og oppgavedeling i helseforvaltningen, samt sterke fagmiljøer, er avgjørende for både folkehelsen og samfunnsberedskapen. Folkehelseinstituttet skal forske, oppsummere og formidle kunnskap innen folkehelseområdet, jf. Folkehelseloven § 25. Forskerforbundet er svært kritisk til kuttene som Folkehelseinstituttet (FHI) ble utsatt for før og i etterkant av koronapandemien. FHI har de siste årene vært gjennom store budsjettkutt som har medført omstillinger og nedbemanninger. Med omorganiseringen av helseforvaltningen med virkning fra 1. januar 2024, var et av formålene å rendyrke Folkehelseinstituttet som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning. 

I lys av dette er det urovekkende at regjeringen foreslår å redusere driftsbudsjettet til FHI med 59,5 mill. kroner. Reduksjonen begrunnes med et mål om effektivisering av HODs underliggende etater. Forskerforbundet vil minne Helse- og omsorgskomiteen om at FHI ikke er et ordinært forvaltningsorgan, men et folkehelseinstitutt. Kutt i FHIs driftsbudsjett ikke er kutt i byråkrati, men utgjør kutt i forebygging, i forskning for bedre helse, i beredskap for helsekriser og i infrastruktur for helsedata. Koronapandemien viste med all tydelighet betydningen av FHIs virksomhet. FHIs omdømme og tillit i befolkningen er avgjørende i en tid med økende trusler mot kunnskapsbasert informasjon. 

• Forskerforbundet ber komiteen reversere det foreslåtte kuttet på 59,5 millioner i driftsbudsjettet til FHI. FHI må sikres rammebetingelser slik at beredskapsfunksjonen og forskningsaktiviteten kan ivaretas, og at ytterligere nedbemanning ikke blir nødvendig.

Programkategori 10.60 Kommunetjenesten
Kapittel 760, post 60

Forskerforbundet ber om at tilskuddet til Modellutviklingsprogram klinisk ernæringsfysiolog opprettholdes som et eget tilskudd og ikke legges inn i den nye «sekkeposten» omstillingstilskudd. Siden 2021 har det i statsbudsjettene vært bevilget midler til Modellutviklingsprogram klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten. Erfaringen fra tilskuddet er udelt positive. Regjeringen skriver selv at i kommunene som har mottatt tilskudd har det ført til økt ernæringsfaglig kompetanse nært brukeren og til et mer systematisk ernæringsarbeid. 8 av 10 kommuner som har mottatt midler, har valgt å videreføre stillingene i ordinær drift, noe som understreker at tilskuddet fungerer som et effektivt virkemiddel etter hensikten. Etterspørselen har vært stor, og på grunn av tilskuddets begrensede ramme har bare én av fem søkere fått tilskudd. 

Kliniske ernæringsfysiologer er en personellgruppe som fyller funksjoner som er avgjørende for effektivitet og kvalitet i tjenestetilbudet. Helsedirektoratet har anbefalt normering av kliniske ernæringsfysiologer i norske kommuner til minst 1 pr 10 000 innbygger. Til tross for den dokumenterte betydningen av ernæringsbehandling, er tilgangen til kliniske ernæringsfysiologer fortsatt begrenset. Mange kommuner mangler denne kompetansen, noe som kan føre til forsinket eller dårlig ernæringsbehandling, økt ressursbruk og større belastning på øvrige helse- og omsorgstjenester. 

Modellutviklingsprogram klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten har vært viktig for å innlemme kliniske ernæringsfysiologer i team- og tverrfaglig samarbeid i kommunene.

Øremerket finansiering er et viktig virkemiddel for å utvikle nye løsninger og sikre nødvendig kompetanse til lovpålagte oppgaver i kommunene. Forskerforbundet frykter at innlemming av det øremerkede tilskuddet i det generelle omstillingstilskuddet vil svekke det systematiske ernæringsarbeidet og redusere kvaliteten på ernæringsbehandlingen. Tilskuddsordningen er fortsatt under oppbygging, og mange kommuner har ennå ikke hatt tid til å etablere tilbudene. Dette er særlig uheldig med tanke på den store kostholdsrelaterte sykdomsbyrden, mangelen på ernæringsfaglig kompetanse og de betydelige geografiske forskjellene i tilbudet. Ordningen bør derfor videreføres for å sikre kvalitet, pasientsikkerhet og likeverdige tjenester.

• Forskerforbundet ber komiteen videreføre modellutviklingsprogrammet for kliniske ernæringsfysiologer som en særskilt tilskuddsordning og styrke bevilgningen til 30 millioner kroner i 2027.

Programkategori 10.80 Kunnskap og kompetanse
Kapittel 780, post 70

For å videreutvikle helse- og omsorgstjenestene, er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Helseforskning har en sentral og avgjørende rolle for å sikre et kvalitativt godt, effektivt, rettferdig og treffsikkert helsetilbud. I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er helse løftet frem som et prioritert område. Regjeringen legger opp til en svak vekst i Helse- og omsorgsdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd. Dette er langt fra den kraftfulle satsingen som trengs for å følge opp ambisjonene i langtidsplanen. 

• Forskerforbundet mener Helse- og omsorgsdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd må styrkes.