Bli medlem

Kommentar til forslag til statsbudsjett for 2027

Forskerforbundet oversender med dette våre kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2027. 

Styrk den totale forskningsinnsatsen

Gode politiske beslutninger er avhengig av et solid kunnskapsgrunnlag. Hvis et politikkfelt følges av sterke forskningsmiljøer, og forskningen leses, diskuteres og anvendes i utformingen og evalueringen av politiske beslutninger, kan vi treffe bedre med politiske tiltak og reformer. Ikke minst kan vi bruke fellesskapets ressurser mer effektivt. Å investere i forskning skaper verdier i hele samfunnet og er helt nødvendig for å styrke konkurranse- og innovasjonskraft, teknologiutvikling, beredskap og samfunnssikkerhet. Forslaget til statsbudsjett for 2027 innebærer imidlertid en realnedgang i FoU-innsatsen på 1,1 %. De offentlige investeringene i FoU utgjør 0,95 prosent av BNP (Skattefunn inkludert). Uten Skattefunn er andelen 0,88 prosent av BNP. Man ligger dermed under målet om 1 prosent. Forskerforbundets beregninger viser at FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjett for 2027 er 3,37 prosent. Det er det laveste siden 2005 og en nedgang fra 2026 hvor andelen var 3,52 prosent. Norges manglende satsing på forskning står i sterk kontrast til utviklingen i EU og våre naboland. Den nordiske Draghi-rapporten (Copenhagen Economics 2026) viser at Norge ligger lavt på en rekke forsknings- og innovasjonsindikatorer.  

Alle departementer har et ansvar for å finansiere forskning på sitt felt, men hvor stor denne forskningsandelen er, spriker mye. Forskningsandelen går ned i hele 10 av 16 departementer i forslag til statsbudsjett for 2027. Departementenes forskningssatsing er ikke tilstrekkelig dersom vi skal sikre oppdatert kunnskap, langsiktig kunnskapsutvikling og nødvendig infrastruktur for å ivareta konkurransekraft og bærekraftig naturforvaltning. Nærings- og fiskeridepartementet har en relativt stor forskningsandel over sitt budsjett og kan vise til et forslag med en bitte liten realøkning, mens Landbruks- og matdepartementet er på stedet hvil. Dette er ikke tilstrekkelig. Det er en betydelig og beklagelig nedgang i overføringene til Norges forskningsråd på begge departementenes budsjettforslag (NFD Kap. 920; LMD kap. 1137 post 71). 

Forskerforbundet ønsker å bruke høstens budsjetthøring til å minne alle komiteer og stortingsrepresentanter på deres forskningsansvar. Det kan være fristende å kutte i forskningsbevilgninger vi ikke merker en umiddelbar effekt av for å få budsjetter i balanse. Det er imidlertid avgjørende å passe på at skattebetalernes penger brukes godt. Da trenger vi forskning som kan bidra til kunnskapsbaserte politiske beslutninger og en kunnskapsbasert offentlig forvaltning.

Styrk forskningsinstituttenes grunnbevilgning

Forskningsinstituttenes viktig rolle for en kunnskapsbasert samfunnsutvikling og for norsk omstillings- og innovasjonsevne gjenspeiles ikke i rammevilkårene. I systemmeldingen (Meld. St.14. (2024– 2025) anerkjenner regjeringen at mange av forskningsinstituttene står i en krevende økonomisk situasjon, dels som følge av fallende oppdragsinntekter fra næringslivet og dels på grunn av økende konkurranse om offentlige forskningsmidler. 

NFD har ansvar både for grunnbevilgningene til de teknisk-industrielle og primærnæringsinstituttene. For tiden ligger disse på 10-13 % av instituttenes samlede inntekter. Tilsvarende for institutter i Europa er 20–50 prosent. Forskerforbundet mener grunnbevilgningen må løftes til 15 % av instituttenes årlige inntekter, i tråd med Forskningsrådets forslag. I budsjettforslaget videreføres støtten til de teknisk-industrielle instituttene på dagens nivå, mens den reduseres for primærnæringsinstituttene NOFIMA og SINTEF Ocean. 

Forskerforbundet minner også om den alvorlige situasjonen ved flere statlige forskningsinstitutter, inkludert Havforskningsinstituttet og NOFIMA, som begge står i krevende nedskjæringer og nedbemanningsprosesser. Konsekvensen er at viktige fagmiljøer forvitrer. Det svekker kunnskapsberedskapen på helt vesentlige samfunnsområder. Også for Veterinærinstituttet (kap. 1135) og NIBIO (kap. 1136) innebærer LMDs forslag til statsbudsjett for 2027 en realnedgang. Dette må reverseres. 

Still strengere FoU-krav til Skattefunn

Regjeringen varslet i systemmeldingen av den vil se nærmere på insentivene for næringslivets investeringer i FoU. Evalueringer viser at Skattefunn er for lite treffsikker, og ordningen må strammes opp for å gi økt kvalitet og samspill. Det bør stilles krav om samarbeid med godkjente forskningsmiljøer som forutsetning for at prosjektene skal få støtte. 

Forskerforbundet har følgende konkrete forslag: 

  • Øke offentlige investeringer i forskning og innovasjon til 1,25 prosent av BNP fram mot 2030 for å sikre kunnskapsutvikling og stimulere til forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) i næringslivet. Start med å øke rammen til tilskuddspostene til Norges forskningsråd over både NFD og LMD sine budsjetter med 500 mill. kr. 
  • NFD Kap. 920, post 71: Grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene må økes med 150 mill. kroner mill. kr ut over priskompensasjon, som et skritt på vei mot å utgjøre 15 %. Det gir grunnlag for næringsrettet kunnskapsutvikling og bidrar til å sikre fortsatt aktiv deltakelse i EUs rammeprogram.  
  • NFD Kap. 920, post 73: Grunnbevilgningen til primærnæringsinstituttene må økes med 50 mill. kr utover priskompensasjon. Det gir grunnlag for å ivareta viktige fagmiljøer på helt sentrale forskningsområder for Norge, som havbruk og matsikkerhet.
  • LMD Kap. 1135 og 1136 Reverser kuttene til Veterinærinstituttet og NIBIO med henholdsvis 12,7 mill. kroner og 11,1 mill. kroner.
  • Initier en justering og videreutvikling av Skattefunn med krav til forskningsinnhold og samarbeid med forskningsmiljøer.

 

Med ønske om en god og kunnskapsbasert budsjettprosess.

Vennlig hilsen
Forskerforbundet