Bli medlem

Kommentar til forslag til statsbudsjett for 2027

Forskerforbundet oversender med dette våre kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2027. 

Kuttene i universitets- og høgskolesektoren fortsetter

Budsjettet viser en liten realøkning til UH på kap. 260 i hovedsak som følge av økt resultatbasert uttelling. Kutt i basisbevilgningen på 477,7 mill. kroner til «inndekning for nye satsinger» gir imidlertid mindre frie midler til kjerneoppgavene. I tillegg kommer kutt som følge av utfasing av midlertidige studieplasser og dessuten er ikke midler fra avsluttede søknadsbaserte prosjekter for utdanningskvalitet under HK-dir (93,6 mill.kr. jf. s. 170) tilbakeført rammebevilgningen som forutsatt. Siden effektiviseringskuttene ble innført i 2015 utgjør den akkumulerte reduksjon i grunnbevilgningene 3,6 mrd. kroner med årets budsjett. 

Dette er midler som skulle sikret grunnforskning, forskningsbasert undervisning, veiledning av studenter, formidling til offentligheten og til å sikre en bred nasjonal kunnskapsberedskap. Situasjonen er kritisk. Departementet viser selv til at mange universiteter og høyskoler står i en krevende økonomisk situasjon. Om lag halvparten av institusjonene får realnedgang i sin rammebevilgning for 2027. Ved flere institusjoner er ansatte sagt opp og studietilbud lagt ned. Det blir færre vitenskapelig årsverk, men samtidig flere studenter. Det kuttes i forskningstid, det rapporteres om høyt arbeidspress og det er urovekkende høye tall knyttet til jobbrelaterte helseplager. AYF og Forskerforbundets ferske rapport om unge forskeres arbeidsvilkår viser at ude nge forskerne er misfornøyd med arbeidsvilkårene og har mistet troen på en forskerkarriere. Forslaget til statsbudsjett vil bidra til å forverre denne situasjonen. 

Med kompetansebudsjettet signaliserer regjeringen sterkere styring og prioritering av utdanning som samfunnet har særlig behov for. Forskerforbundet anerkjenner sektorens ansvar for å bidra til å dekke særlige kompetansebehov, men advarer mot at kortsiktige kompetansebehov blir styrende for den langsiktige utviklinga av universitets- og høgskolesektoren. Samfunnet trenger ikke bare kompetansen arbeidslivet etterspør i dag. Dersom fagmiljøer bygges ned eller forsvinner, kan det ta mange år å bygge dem opp igjen. Det er derfor avgjørende at politiske prioriteringer ikke skjer på bekostning av den faglige bredden og kunnskapsberedskapen.

I mange fagområder er forskerne avhengig av å søke eksterne midler for å kunne utføre forskning. Å gjeninnføre en nasjonal ordning med småforskmidler, vil bety mye for mange forskere.

  • Kap. 260, post 50 og 70: Styrk basisbevilgningen til statlige og private universiteter og høgskoler med 571,3 mill. kroner.
  • Kap. 260, post 50: Avsett 50 mill. kroner til etablering en nasjonal ordning for ivaretakelse av fagmiljøer og studietilbud av nasjonal betydning.
  • Kap. 260, post 50: Avsett 50 mill. kroner til etablering av en nasjonal ordning med småforskmidler.

Sats på forsking – styrk kunnskapsberedskap og omstillingsevne 

Forslaget til statsbudsjett for 2027 innebærer en realnedgang i FoU-innsatsen på 1,1 %. FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjettet for 2027 er 3,37 prosent, det laveste nivået siden 2005. Hele 10 departementer har realnedgang i forskningsbevilgningene. Kontrasten til EU og våre naboland er stor og blir gradvis større. Den nordiske Draghi-rapporten viser at Norge ligger bak Sverige, Finland og Danmark når gjelder FoU-andel som andel av BNP, patentsøknader og samlet innovasjonsevne. Det er behov for en kraftfull offentlig satsing på både grunnforskning og anvendt forskning, inkludert gode virkemidler for å stimulere til økt FoU-innsats i regi av næringslivet. 

Styrket forskningsinnsats bereder grunnen for internasjonalt samarbeid og for gjennomslag på internasjonale konkurransearenaer. Deltakelsen i Horisont Europa har tjent Norge godt. Norske forskningsmiljøer hevder seg og returandelen ligger stabilt høyt. Det må være målet også ved full norsk deltakelse i det kommende rammeprogrammet (2028–2034) og konkurranseevnefondet. Retur-EU må videreføres på åpen ramme, og kostnader ved deltakelse må dekkes fullt ut. 

Budsjettforslaget gir en realnedgang i basisbevilgningen til de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene. Basisbevilgningen er viktig for langsiktig kunnskapsutvikling og sikrer at instituttene kan tilby forskningstjenester av høy kvalitet. Mange institutt står i en svært krevende økonomisk situasjon. Instituttene må få tildelinger som kompenserer for lønns- og prisvekst og samtidig legger grunnlaget for fortsatt høy aktivitet nasjonalt og internasjonalt. 

  • Forskerforbundet oppfordrer til et tverrpolitisk forlik for å trappe opp den offentlig forskningsinnsatsen til 1,25% av BNP over den kommende femårsperioden. Det innebærer en økning på 16,2 mrd. kroner fra dagens nivå til 67,7 mrd. kroner. Fordelt over fem år utgjør det en årlig økning i bevilgningene på 3,2 mrd. 
  • Opptrappingsplanen gjøres forpliktende og tas inn den kommende langtidsplanen for forskning og innovasjon. 
  • Kap. 285, post 71 Strategiske forskningsprioriteringer: Viderefør og styrk Retur-EU slik at kostnader ved deltakelse dekkes fullt ut. 
  • Kap. 285, post 72 Langsiktig grunnleggende forsking styrkes med 500 mill. kroner. 
  • Kap. 285, post 73 Grunnbevilgningen til samfunnvitenskaplige forskningsinstitutter økes med 20 mill. kr ut over regjeringens budsjettforslag til 286,4 mill. kr.

Vitenskapelig kvalitet og tillit til kunnskap

Akademisk frihet er en forutsetning for velfungerende demokratier, for vitenskapelig kvalitet og for tillit til kunnskap. Globalt er akademisk frihet under sterkt press og den utfordres også i Norge. For å kunne verne om den akademiske friheten, trenger vi bedre kunnskap om utfordringene. Det er derfor behov for en systematisk kartlegging av den akademiske frihetens vilkår i Norge.

En rekke utfordringer ved det vitenskapelig publiseringssystemet truer kvaliteten og dermed tilliten til forskningsbasert kunnskap. Utfordringene handler dels om volum, dels om økonomi og dels om teknologiutvikling og framvekst av publiseringskanaler som ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret. Kanalregisteret er vårt viktigste redskap for å holde useriøse tidsskrifter ute og gi forskere råd. Kunnskapsdepartementet må følge opp Systemmeldingen og initiere en styrking av Kanalregisteret i samarbeid med Det nasjonale publiseringsutvalget. 

Det er positivt at støtteordningen for norskspråklige åpne tidsskrift utvides til å omfatte flere fagfelt. Støtteordningen er viktig i arbeidet for norsk fagspråk, åpen tilgang og gjør at små tidsskrift har forutsigbare rammer. Ordningen burde imidlertid ikke være begrenset til et språkpolitisk tiltak, men utvides til å inkludere internasjonale tidsskrift av høy kvalitet med norsk eierskap/forankring. 

  • Kap. 201; Analyse og kunnskapsgrunnlag: avsett 5 mill. kroner til kartlegging av status for forskningens frihet i Norge.
  • Kap. 256; Direktorat for høyere utdanning og kompetanse – avsett 20 mill. kroner til styrking og videreutvikling av Kanalregisteret. 
  • Kap. 272, post 72; Utvid den nasjonale støtteordningen til å omfatte engelskspråklige tidsskrift med norsk forankring – avsett 4,5 mill. kroner.

Viderefør Kilden kjønnsforskning

Forslaget om å avvikle Kilden kjønnsforskning er svært uheldig og vi ber Stortinget sikre videre drift. Kilden har en viktig nasjonal funksjon som kunnskapsformidler og bindeledd mellom forskningsmiljøene, myndighetene og offentligheten. At det finnes andre fagmiljøer som forsker på kjønn og likestilling, er ikke et argument for å avvikle Kilden. Det er nettopp behov for et miljø som samler, systematiserer og gjør denne forskningen tilgjengelig på tvers av institusjoner og fagområder. I en tid der spørsmål om kjønn og likestilling er gjenstand for sterke motsetninger og økende polarisering, er det særlig viktig å sikre tilgang til uavhengig, forskningsbasert kunnskap. Å svekke denne infrastrukturen for forskningsformidling vil være et skritt i feil retning.

Med ønske om en god og kunnskapsbasert budsjettprosess. 

Vennlig hilsen
Forskerforbundet