Forskningsmeldingen (St. meld. 39, 1998-1999)
Forskerforbundets kommentarer til St. meld. nr. 39 (1998-99) "Forskning ved et tidsskille".
Forskerforbundets kommentarer til St. meld. nr. 39 (1998-99) "Forskning ved et tidsskille".
Det vises til St meld nr 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille (Forskningsmeldingen), der regjeringen trekker opp rammene for sin forskningspolitikk de kommende årene.
Meldingen er et viktig forskningspolitisk dokument, og vil kunne få avgjørende betydning for sektorens rammebetingelser og utvikling i mange år fremover. Forskerforbundet har imøtesett meldingen med stor interesse og er glad for å kunne konstatere at meldingen på mange områder er i tråd med Forskerforbundets syn og de innspill forbundet har kommet med under arbeidet med å utarbeide meldingen. Realiseringen av meldingens mål og ambisjoner er avhengig av økonomisk satsing. Etter vår oppfatning må opptrappingen starte allerede i år 2000. Forslag til statsbudsjett blir derfor av avgjørende betydning.
Forskerforbundet vil i det følgende kommentere enkelte punkter som forbundet mener er spesielt viktige eller som forbundet har merknader til.
Forskerforbundet er tilfreds med at regjeringen har som mål å øke forskningsinnsatsen slik at Norge i løpet av neste femårs-periode kommer på linje med gjennomsnittet i OECD-landene, målt i andel av BNP. Dette krever imidlertid en så betydelig økning i bevilgningene at avkastningen fra det foreløpige forskningsfondet på tre milliarder kroner vil være langt fra tilstrekkelig. Det må derfor i tillegg årlig avsettes "friske midler" over statsbudsjettet. Alternativt må fondet økes betraktelig. Forskerforbundet oppfatter Stortingets vedtak fra mars i år om å utarbeide en plan for å bringe Norges samlede forskningsinnsats i løpet av de nærmeste årene opp på gjennomsnittlig OECD-nivå, å være på linje med regjeringens forslag. Det skulle derfor være tverrpolitisk enighet om en vesentlig styrking allerede neste år.
Meldingen drøfter inngående situasjonen for institusjonene der kunnskapsutviklingen skjer, men berører i mindre grad situasjonen for det forskningsutførende nivået og forskerne som står for kunnskapsutviklingen. Kvalitet på forskning er først og fremst avhengig av den enkelte forskers kompetanse, kunnskap og dyktighet, men meldingen går lite inn på konkrete tiltak som kan bidra til kompetanseutvikling, faglig oppdatering og fornyelse. Meldingen drøfter heller ikke hvilke personalmessige tiltak som er nødvendige for å rekruttere og beholde de beste forskerne i norsk forskning. Dette gjelder for eksempel forhold som høyere lønn og gode arbeidsbetingelser. Det vises i den forbindelse til uttalelser om synkende kvalitet i norsk forskning. I den sammenheng finner Forskerforbundet det rimelig at også slike forhold burde vært vektlagt i en forskningsmelding. Vi etterlyser derfor vurderinger og forslag som gjelder personalpolitiske tiltak for å styrke kvaliteten i forskningen og kompetansen hos den enkelte forsker.
Forskerforbundet er tilfreds med den sterke vektlegging av langsiktig, grunnleggende forskning som går igjen i hele meldingen og forventer at dette følges opp med økte ressurser i form av langsiktige bevilgninger til fri grunnforskning på flere områder.
For også å sikre stabilitet i bevilgningene og gjøre disse mer uavhengig av varierende studenttall, foreslår regjeringen innført et nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler. Forskerforbundet har lenge foreslått endringer i finansieringssystemet for grunnbevilgninger og gir derfor sin prinsipielle tilslutning til regjeringens forslag. Beregningsmodellen skal imidlertid utredes nærmere, og Forskerforbundet forventer at dette skjer i nært samarbeid med de berørte parter. Vi deltar gjerne i dette arbeidet.
I forbindelse med forslaget om nytt finansieringssystem er det vist til mulighetene for økt bruk av rene undervisnings- og forskerstillinger. Forskerforbundet kan vanskelig se at utstrakt bruk av slike stillinger vil være forenlig med Lov om universiteter og høgskoler som sier at all undervisning skal være forskningsbasert. Dette vil kunne få konsekvenser for kvaliteten på undervisningen, og forbundet vil advare mot å utforme det nye finansieringssystemet slik at bruk av slike stillinger blir utbredt. Dette betyr ikke at Forskerforbundet er mot fleksibilitet i fordeling av arbeidsoppgaver, men at dette må skje i en begrenset tidsperiode og ikke på permanent basis.
Alle forskere er avhengig av å ha tilgang til moderne, vitenskapelig utstyr og tilfredsstillende bibliotektjenester i form av faglitteratur, kilder og referanser. Forskerforbundet støtter forslaget i meldingen om økte bevilgninger og foreslår at det bevilges 200 mill. kr hvert år i kommende femårs periode til forbedrede bibliotektjenester og utskifting av gammelt vitenskapelig utstyr til undervisning og forskning.
Det er foreslått at økte bevilgninger til grunnforskning og forskerrekruttering delvis skal kanaliseres gjennom Norges forskningsråd blant annet fordi Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for grunnforskning og forskerrekruttering er meget sentral ut fra strategiske og nasjonale hensyn. Forskerforbundet har ingen innvendinger til dette så lenge Forskningsrådet gjennom øremerkede bevilgninger kan sikre at disse går til de planlagte forskningsformålene. Det er imidlertid også nødvendig å styrke grunnbevilgningene som tildeles direkte til forskningsinstitusjonene, blant annet slik at universiteter og høgskoler får større handlefrihet og kan støtte forskning på fagområder som institusjonene selv prioriterer.
Forskerforbundet har med tilfredshet merket seg at meldingen uttaler at høgskolene skal kunne yte viktige bidrag innen forskning og utvikle spesialkompetanse av høy standard på sine områder. Dette skal særlig gjelde forskning rettet mot regionale behov og forskning i tilknytning til utvikling av profesjonsstudier.
Vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler har i dag en juridisk beskyttelse som sikrer dem kontroll over en kommersiell utnyttelse av egne forskningsresultater. I andre nordiske land er tilsvarende bestemmelser under endring. I meldingen foreslås det tiltak for å endre også norsk regelverk, men det er ikke tatt stilling til om dette skal skje ved avtaler mellom partene i arbeidslivet som i Sverige eller ved nye lovbestemmelser som i Danmark.
Forskerforbundet er meget betenkt over forslag som kan svekke forskernes rett til egne forskningsresultater, og som kan forhindre publisering og samarbeid med andre forskere. Forskerforbundet innser imidlertid at en regulering i form av en avtale vil være det minst uheldige hvis dagens regelverk først skal endres. Særlig forslaget om at forskerne skal ha plikt til å orientere institusjonene om produkter som kan kommersialiseres, vil kunne legge et utilbørlig press på den enkelte forsker og deres aktivitet, publisering og faglige samarbeidsmuligheter.
Forskerforbundet er ikke uenig i at næringslivet trenger oppfinnelser og nyskapende ideer som kan gi fornyelse og opphav til næringsvirksomhet, men mener at dette bør finne sted innenfor en frivillig ordning. Forskerne vil i en slik forbindelse ha behov for hjelp og rådgivning i arbeidet med å kommersialisere forskningsresultater. Forskerforbundet vil derfor foreslå at institusjonene i fellesskap bygger opp kompetanse på dette område.
Forskerforbundet er tilfreds med at regjeringen tar rekrutteringsproblemene innen forskning på alvor, og at meldingen vektlegger betydningen av tilfredsstillende veiledning, konkurransedyktig lønn, gode arbeidsvilkår, driftsmidler, moderne utstyr og muligheter for utenlandsopphold, for rekruttering til stipendiat- og post doktorstillinger. Forskerforbundet kan imidlertid ikke se at 750 nye rekrutteringsstillinger totalt i en femårs-periode vil dekke det kommende rekrutteringsbehovet. NIFU har foretatt beregninger som viser at for å øke FoU-innsatsen til gjennomsnittlig OECD-nivå, krever det minst en fordobling av antall rekrutteringsstillinger i år 2005. Selv moderat vekst vil etter NIFUs beregninger kreve opprettelse av i underkant av 2000 nye stillinger. I Norges forskningsråd og fagmiljøene foreligger det også beregninger som viser et enda større rekrutteringsbehov. Forskerforbundet foreslår derfor at det opprettes minst 500 nye rekrutteringsstillinger hvert år i neste femårs periode. Veiledningskapasiteten kan etter forbundets mening økes ved utstrakt bruk av II-stillinger og eksterne veiledere for eksempel fra forskningsinstitutter og næringslivet. Ved redusert studentopptak er det videre aktuelt å omfordele ressurser fra lavere grad til høyere grad og doktorgrad. Frigjorte personalressurser kan dermed brukes til å styrke veiledningskapasiteten.
Samtidig som det foreslås å satse på grunnforskning blant annet for å bidra til fornyelse av næringslivet, legges det opp til en spesiell satsing på fire områder av sentral betydning for samfunns- og næringsliv; marin forskning, medisin og helse, IKT og forskning i skjæringspunktet mellom energi og miljø. Forskerforbundet har ingen innvendinger til dette, men vil peke på at samtidig må innsatsen på andre forskningsfelt som for eksempel humanistisk forskning som knapt er omtalt i meldingen, opprettholdes og eventuelt styrkes.
Meldingen vektlegger betydningen av internasjonalisering, spesielt på individnivå. I dag retter internasjonalt samarbeid seg i stor grad mot forskere og institusjoner i USA. Det er imidlertid viktig å samarbeide med og få impulser fra forskere og institusjoner også i andre land, spesielt i Europa. Forskerforbundet foreslår at det inngås avtaler og stimuleringsordninger som legger til rette for lengre forskningsopphold i andre land på linje med det som gjelder for USA.
Forskerforbundet er tilfreds med den vekt regjeringen legger på forskningsetikk i meldingen og arbeidet som er iverksatt på området. Forbundet vil gjerne bidra til dette arbeidet.
Når det gjelder oppdragsforskning der offentlig forvaltning er oppdragsgiver, har Forskerforbundet tidligere etterlyst avklaring av forholdet mellom oppdragsgiverrollen og forskerrollen og betingelser for kjøp av forskning med hensyn til blant annet publisering. Forbundet er derfor tilfreds med at meldingen varsler at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil ta initiativ til å lage retningslinjer for alle departement i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Forskerforbundet vil gjerne komme med innspill til dette arbeidet.
Forskerforbundet er glad for meldingens økte vektlegging av kvalitet og støtter tiltak som kan bidra til å fremme kvalitet i forskning. Økt vekt på kvalitet medfører at kvalitet må dokumenteres, for eksempel gjennom evalueringer. Det må utvikles relevante kvalitetskriterier, og disse må ta hensyn til at fagene og forskningstradisjonene er forskjellige. Forskerforbundet vil understreke betydningen av at aktive forskere trekkes med i utarbeidelsen av kriterier.
Forbundet vil videre advare mot økt byråkratisering og økt administrativ arbeidsbyrde som utstrakt bruk av evalueringer kan føre til. Det er i den forbindelse spesielt viktig at rapporteringsrutiner samordnes.
Forskerforbundet vil til slutt gi en kort oppsummering av sine forslag og kommentarer: