Organisering av oppdragsvirksomhet (NOU 1999:18)

HØRINGSNOTAT - NOU 1999:18 ORGANISERING AV OPPDRAGSVIRKSOMHET

Det vises til NOU 1999:18 Organisering av oppdragsvirksomhet som Utvalg for høyere utdanning (Mjøs-utvalget) har avgitt. Norsk Forskerforbund har behandlet innstillingen på grunnlag av uttalelser fra medlemsforeningene og har følgende kommentarer.

I) Generelle kommentarer

Forskerforbundet er kjent med at det har vært misnøye med gjeldende reglement for oppdragsvirksomhet ved universiteter og høgskoler og er tilfreds med at utvalget i innstillingen foreslår endringer i nåværende reglement. Forskerforbundet synes det er positivt at disse reglene skal gjelde for all oppdragsvirksomhet, også oppdragsundervisning. Institusjonene har dermed fått et regelverk som gjør det enklere å delta i etter- og videreutdanningsvirksomhet.

I innstillingen drøftes ulike former for organisering av oppdragsvirksomhet ved institusjonene, og det trekkes frem anbefalte former. Forskerforbundet synes i den forbindelse det er positivt at innstillingen ikke konkluderer med å anbefale en form, men at det i stedet legges vekt på at institusjonene må finne den form som passer deres virksomhet best. I lys av dette finner Forskerforbundet det derfor underlig at utvalget ikke har drøftet nærmere vilkårene for oppdragsvirksomhet integrert i virksomheten, men har konsentrert seg om forholdene for oppdragsvirksomhet organisert i en egen enhet utenfor moderinstitusjonen. Forskerforbundet vil særlig etterlyse en vurdering av behovet for større handlefrihet når oppdragsvirksomheten integreres i institusjonene.

Forskerforbundet er for øvrig tilfreds med at innstillingen i høy grad poengterer at institusjonene har et samlet faglig ansvar for hele virksomheten, inkludert oppdragsvirksomhet, selv om den organiseres i frittstående organisasjoner utenfor institusjonene.

Det Forskerforbundet savner i innstillingen er en større oppmerksomhet rundt arbeidsvilkårene til ansatte som er involvert i oppdragsvirksomhet. Dette gjelder både om oppdragsvirksomheten integreres i virksomheten eller om den legges til en frittstående organisasjon. I begge tilfeller burde konsekvensene for de ansatte vært diskutert grundigere og da med vekt på hvilke konsekvenser de ulike formene for organisering har for arbeidsvilkår og arbeidsrettslige forhold.

Videre har få institusjoner erfaring med å opprette aksjeselskap. Forskerforbundet ser derfor det kan være behov for å etablere en kompetansebase i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, eventuelt i en av de høyere utdanningsinstitusjonene, som kan gi råd og veiledning om dannelse av aksjeselskap.

II) Konkrete kommentarer til utvalgets forslag og vurderinger i kap. 9

Andre stjernepunkt
Forskerforbundet er enig i de prinsipper utvalget mener bør legges til grunn for organisering av oppdragsvirksomhet i egne enheter. Forskerforbundet har særlig merket seg at utvalget vektlegger at all virksomhet i institusjonene, så vel som i enheter for oppdragsvirksomhet, skal ha relevans for institusjonenes oppgaver eller forpliktelser og støtte opp under disse. Dermed markeres også at institusjonene har et overordnet faglig ansvar for hele virksomheten ved institusjonen.

Tredje stjernepunkt
I innstillingen er det poengtert at det er institusjonen selv som velger om oppdragsvirksomheten skal integreres i institusjonen eller organiseres i en egen frittstående enhet. Forskerforbundet mener denne valgfriheten er svært viktig for den gjør det mulig å velge den organisasjonsform som er mest hensiktsmessig for den enkelte institusjon.

Det er også viktig at det velges en organisasjonsform som bidrar til nærhet og helhetlig styring mellom enheter for oppdragsvirksomhet og "moderinstitusjonen", og som også sikrer at institusjonenes faglige og økonomiske interesser blir ivaretatt.

Fjerde stjernepunkt
For å imøtekomme de krav som utvalget trakk opp i det foregående punktet og som Forskerforbundet er enige i, finner Forskerforbundet at stiftelsesformen ikke er egnet organisasjonsform, fordi den ikke muliggjør den styring som er nødvendig og som heller ikke sikrer institusjonenes faglige og økonomiske interesser. Forskerforbundet mener derimot at en organisering i aksjeselskap sikrer dette og støtter utvalget på dette punktet.

Sjette stjernepunkt
Forskerforbundet er enig i at all oppdragsvirksomhet, også bidragsforskning, skal være fullfinansiert. Hvis dette ikke gjøres, vil institusjonene måtte subsidiere oppdragsvirksomhet på bekostning av ordinær virksomhet finansiert over institusjonens grunnbevilgning.

Åttende stjernepunkt
Forskerforbundet gjør oppmerksom på at både fellesbestemmelsene i hovedtariffavtalen og særavtalen for ansatte ved universiteter og høgskoler regulerer ansattes muligheter for bistillinger og deltakelse i eksternt finansierte oppdrag og kan ikke se at det er behov for ytterligere regler på dette området.

Niende stjernepunkt
Forskerforbundet er enig i at det skal gjelde samme regler for all ekstern virksomhet.

III) Konkrete kommentarer til forslag til regelverk for eksternt finansiert virksomhet.

I pkt. 1.5.3, nest siste avsnitt, er det lagt vekt på at ekstrabetaling bare kan finne sted når det er dokumentert på betryggende måte at den ansatte oppfyller sine ordinære arbeidsplikter. Forskerforbundet viser til at det er foretatt endringer i gjeldende særavtale for ansatte ved universiteter og høgskoler som gjør at ekstrabetaling kan finne sted uten at det er nødvendig med tidsregistrering. Forskerforbundet foreslår derfor at dette punktet reformuleres i tråd med endringene i særavtalen. Forskerforbundet har ingen andre kommentarer til regelverket.