Statsbudsjett for 2001
Forskerforbundets kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2001.
Forskerforbundets kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2001.
Forslag til statsbudsjett for 2001 er meget svakt for høyere utdanning. Høyere utdanning har i flere år på rad hatt realnedgang i sine bevilgninger, og årets budsjettforslag representerer ikke noe unntak. Dette er meget beklagelig blant annet fordi regjeringen i 2001 planlegger å komme med en stortingsmelding om høyere utdanning basert på Mjøs-utvalgets innstilling som, hvis den skal følge opp forslagene i innstillingen, bør vektlegge kvalitet både i undervisning og forskning. Det foreslåtte budsjettet vil gjøre en satsing på kvalitet i høyere utdanning svært vanskelig.
Forslaget innebærer en mindre realvekst i bevilgningene til forskning. I lys av Stortingets vedtak om å bringe norsk forskningsinnsats opp på gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av 2005, er likevel ikke veksten tilstrekkelig. I forhold til en lineær økning i de offentlige bevilgningene til forskning over en femårs periode, vil budsjettforslaget gi et etterslep allerede det første året. Dette etterslepet vil bli tungt å ta igjen. Dessuten medfører det svake budsjettet for universitetene en realnedgang i bevilgningene til grunnforskning. Det kreves således en helt annen satsing dersom Norge skal nå OECD-nivå i løpet av perioden.
De foreslåtte bevilgningene til høyere utdanning viser en nominell vekst på 2.8% når det er korrigert for tekniske endringer, økte inntektskrav og overgang til nettobudsjettering ved universitetene. Korrigert for pris- og lønnsvekst gir dette realnedgang. Beregninger som institusjonene selv har gjort, viser at budsjettforslaget vil gi de fleste institusjonene en betydelig realnedgang. Spesielt universitetene vurderer situasjonen som dramatisk. Dette er svært alvorlig fordi det i særlig grad rammer grunnforskningen ved institusjonene, institusjonenes arbeid med å heve kvaliteten i undervisning og forskning og institusjonenes muligheter for omstilling.
Regjeringen legger opp til en nettoreduksjon på 2160 studieplasser, noenlunde jevnt fordelt mellom universitetene og høgskolene. Dette stiller institusjonene overfor store utfordringer når det gjelder omstilling, selv om reduksjonene i studenttall fortsatt ikke gis full budsjettvirkning det første året. Intensjonen er at institusjonene skal få noe tid til omstilling og mulighet for større grad av stabilitet i rammebetingelsene, blant annet for å ivareta forskningsoppgaver. Reduksjonene i studenttall i 1999 og 2000 er nå gitt full budsjettvirkning. Dette får store budsjettmessige konsekvenser som gjør behovet for ekstraordinære bevilgninger til omstillingstiltak påtrengende. Forskerforbundet beklager sterkt at det ikke er foreslått noen midler til omstilling til universitetene for 2001 og bare 20 mill. kr til høgskolene. Forskerforbundet viser til at universitetene i inneværende år fikk 90 mill kr til slike formål. Forbundet foreslår at det avsettes 100 mill kr til omstilling ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Forbundet foreslår videre at det avsettes ytterligere 30 mill kr til omstilling ved høgskolene i tillegg til de foreslåtte 20 mill kr.
Forskerforbundet er tilfreds med at nettobudsjettering vil bli innført ved universitetene fra årsskiftet av. Dette gir imidlertid institusjonene bare økt handlefrihet i bruk av bevilgningene og bedrer ikke den økonomiske situasjonen generelt.
Forskerforbundet finner det svært beklagelig at det ikke er foreslått igangsetting av nybygg i 2001. Behovet er betydelig, noe oversikten over ferdig programmerte prosjekter uten startbevilgning, byggeprosjekter under utredning og prosjekter som ikke kan vurderes før tidligst 2002, klart viser. Forbundet har merket seg at andre byggetrinn for Kunsthøgskolen i Oslo ikke blir realisert, og beklager dette.
Regjeringen foreslår å opprette 100 stipendiatstillinger og 40 post doktorstillinger ved universiteter og høgskoler, de siste øremerket for kvinner. Samtidig forutsetter regjeringen at også Forskningsrådet oppretter nye rekrutteringsstillinger. Forskerforbundet er tilfreds med at regjeringen på denne måten langt på vei følger opp Stortingets vedtak om å opprette 150 rekrutteringsstillinger i 2001. Forskerforbundet vil likevel peke på at behovet for ytterligere rekrutteringsstillinger er betydelig. Blant annet har NIFU beregnet at det trengs langt flere stillinger dersom norsk forskningsinnsats skal opp på OECD-nivå. Forbundet vil særlig peke på at behovet for post doktorstillinger er stort og vil foreslå at det opprettes ytterligere 30 stillinger i 2001 for begge kjønn.
Utstyrssituasjonen har i en rekke år vært preget av minimale bevilgninger. Det foreliggende budsjettforslaget endrer ikke på dette. Bevilgningene direkte til vitenskapelig høgskoler og høgskoler ligger på om lag samme nivå som i inneværende år når det korrigeres for tildeling i forbindelse med nybygg. For universitetene gir neppe den ordinære bevilgningen rom for økte avsetninger til slikt utstyr. Bevilgningen over Forskningsrådet budsjett på 35 mill kr er den samme som i inneværende år. Bare over kap 281 er det foreslått en økning på 25 mill kr i forhold til år 2000. Dette er en del av regjeringens satsing på grunnforskning og gjelder vitenskapelig utstyr ved universitetene (se omtalen av forskning).
Både universitetene, forskningsinstituttene og høgskolene har store veldokumenterte behov for nytt utstyr. Dette skyldes at utskiftingsbehovet er stort og at flere fag er avhengig av teknologisk utstyr. Levetiden for vitenskapelig utstyr er kort, og den teknologiske utviklingen går svært raskt slik at institusjonene må ha moderne utstyr for å kunne drive forskning på internasjonalt nivå. Institusjonene trenger også nytt vitenskapelig utstyr for at undervisningen skal holde høy kvalitet og møte arbeidslivets behov, og for at studentene skal få en utdanning som er på et anerkjent nivå. Dette er vist både av fagdepartementet i tidligere budsjettproposisjoner og omtalt i forskningsmeldingen (jf. anslag på 700 mill kroner). Forskerforbundet beklager at regjeringen ikke følger dette opp i budsjettforslaget, og foreslår at det bevilges ytterligere 100 mill kr til vitenskapelig utstyr.
De foreslåtte samlede bevilgningene til forskning viser en nominell vekst på 5.1%. Korrigert for bygg som Rikshospitalet og Realfagsbygget ved NTNU blir økningen på om lag 7%. Dette gir realvekst i bevilgningene til forskning, men økningen er langt fra tilstrekkelig dersom en skal nå OECD-nivå innen 2005. Regjeringen foreslår at Fondet for forskning og nyskaping tilføres 3 mrd kr i 2001, og den forventede avkastningen fra fondet vil bidra til realvekst i forskningsbevilgningene. Forskerforbundet er glad for styrkingen av fondet, men beklager at regjeringen ikke legger opp til en større satsing. I forhold til en lineær økning vil årets budsjettforslag gi et etterslep som kan bli vanskelig å ta igjen. Forbundet foreslår derfor at fondet tilføres ytterligere 3 mrd kr. Forskerforbundet etterlyser også en konkret opptrappingsplan for økning av forskningsbevilgningene til OECD-nivå slik Stortinget under behandling av forskningsmeldingen ba regjeringen legge frem.
Stortinget vedtok under behandlingen av forskningsmeldingen at regjeringen skulle legge til rette for en vesentlig vekst i grunnforskningsmidlene direkte til universitetene og høgskolene. I forslaget til statsbudsjett er det foreslått å bevilge 82 mill kr til grunnforskning. Dette omfatter blant annet 25 mill kr til vitenskapelig utstyr ved universitetene (se omtalen av vitenskapelig utstyr) og opprettelse av nye stipendiat- og post doktorstillingene (se omtale under rekruttering). Etter Forskerforbundets mening burde beløpet vært langt høyere.
Forskerforbundet har notert at regjeringen følger opp enkelte forslag i Hervik-utvalget ved at det foreslås å bevilge 200 mill kr til en tilskuddsordning som skal gi næringslivet støtte til kjøp av FoU-tjenester fra universitet, høgskoler eller forskningsinstitutt. Dette må betraktes som et meget begrenset tiltak i relasjon til målet om at forskningsinnsatsen i næringslivet skal bidra til å nå OECD-gjennomsnitt, og forbundet etterlyser derfor ytterligere stimuleringstiltak.
Forslaget om merverdiavgift på tjenester vil også berøre forskning. Det er uklart hvilke konsekvenser forslaget vil ha for norsk forskning, og Forskerforbundet ber derfor om at forslaget konsekvensutredes før det vedtas. Innføring av merverdiavgift på forskningsoppdrag kan også føre til økt administrativ belastning og større byråkrati for forskningsinstitusjonene.
Forskerforbundet beklager at regjeringen ikke følger opp startbevilgningene i budsjettet for 2000 til nytt forskningsfartøy ved Havforskningsinstituttet. Behovet for et moderne fartøy er stort, og marine fag/havbruk er et av regjeringens fire satsingsområder innen forskning.
Forskerforbundet vil avslutningsvis gi en samlet presentasjon av sine forslag til budsjettforslaget for år 2001:
Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND
Kari Kjenndalen
Generalsekretær
Sigrid Lem
Avdelingssjef