Rekruttering til læreryrket (St.meld. 12, 1999-2000)

ST.MELD. NR. 12 (1999-2000) "OG YRKE SKAL BÅTEN BERA"

Det vises til St. meld. nr. 12 (1999-2000); Handlingsplan for rekruttering til læreryrket.

Stortingsmeldingen med forslag til handlingsplan for rekruttering til læreryrket er viktig. Den inneholder forslag om blant annet kvalifisering av lærere uten godkjent utdanning og kompetanseutvikling av lærere og skoleledere. Dette er forslag som i hovedsak kommer dagens lærere og personer med lærerutdanning til gode. Meldingen inneholder få konkrete forslag om tiltak for å bedre rekrutteringen til læreryrket. Forskerforbundet finner dette beklagelig nå som både søkningen til høgskolenes lærerutdanning og universitetenes praktisk-pedagogiske utdanning er sterkt synkende. Det er etter forbundets mening ikke nok å foreslå opprettet et tilstrekkelig antall studieplasser hvis en ikke samtidig kommer med forslag om hvordan en skal få kvalifiserte søkere til disse plassene.

En svakhet ved meldingen er at den i liten grad omtaler universitetenes lærerutdanning. Forskerforbundet savner en diskusjon om universitetenes rolle i utdanning av lærere. Det er viktig for kvaliteten og mangfoldet i utdanningssystemet at det er tilsatt lærere både med hovedfag og med fordypning på grunn- og mellomfagsnivå allerede på ungdomstrinnet. Forbundet etterlyser derfor forslag om tiltak som kan bidra til økt rekruttering av universitetsutdannete lærere. Behovet for lærere med fordypning på grunn- og mellomfagsnivå bør også ses i sammenheng med høgskolenes lærerutdanning (jf kommentar til 5.6).

Forskerforbundet vil også minne at høgskolenes og universitetenes lærerutdanning avhenger av nivået og kompetansen til de som underviser her. Arbeidsbetingelser som sikrer faglig fornyelse og kompetanseutvikling er en forutsetning for å kunne bidra til en kvalitativt bedre lærerutdanning, både faglig og pedagogisk.

Forskerforbundet vil i det følgende kommentere enkelte av de foreslåtte tiltakene i kap 5. i meldingen:

Pkt. 5.1.1 - Utdanningskapasiteten

Stortingsmeldingen legger prognoser fra Statistisk sentralbyrå til grunn for sin vurdering av utdanningskapasiteten innen lærerutdanning i de kommende årene. Forbundet har ikke grunnlag for å vurdere hvor gode disse prognosene er. Det er for eksempel usikkert hvor mange som de nærmeste årene vil fullføre lærerutdanningen siden flere av studentene i utgangspunktet har svakere kvalifikasjoner ved opptak enn tidligere. Forbundet er derfor tilfreds med at regjeringen signaliserer at den vil legge oppdaterte vurderinger til grunn for arbeidet med de årlige budsjettforslagene. Slik informasjon bør hentes inn fortløpende fra utdanningsinstitusjonene for å være så ajour som mulig.

Pkt. 5.1.2 - Lærarar utan godkjend utdanning

Forskerforbundet har ikke innvendinger til at personer med gode faglige kvalifikasjoner som har undervist i skolen i lang tid uten å ha gjennomgått praktisk-pedagogisk utdanning, skal kunne skaffe seg formell kompetanse ved å ta avkortet praktisk-pedagogisk utdanning med utgangspunkt i den undervisningsbaserte realkompetansen de har. Det er i den forbindelse viktig at det gis tilbud om slike undervisningsopplegg desentralisert, eventuelt i kombinasjon med fjernundervisning.

Pkt. 5.2.1 Læraranes kompetanse i enkelte fag

Forskerforbundet støtter forslag om å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere lærerrekrutteringen i fagene matematikk, fysikk og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. En slik arbeidsgruppe må legge vekt på tiltak for å rekruttere hovedfagskandidater i disse fagene til læreryrket. Stimuleringstiltak av økonomisk art må vurderes spesielt, for eksempel betalt praktisk-pedagogisk utdanning knyttet opp til påfølgende "plikttjeneste" i skolen eller avskrivning av studielån.

Pkt. 5.3.1 Kompetanseutvikling - Lærarane

Forskerforbundet støtter forslag om å utvikle fleksible permisjonsordninger og inngå avtale om utvekslingsordninger med det lokale arbeids- og næringsliv.

Pkt. 5.4.2 Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår er ofte av avgjørende betydning for unge menneskers yrkesvalg. Økonomi og personalpolitikk vil også være av stor betydning når det gjelder å få lærere til å bli i yrket helt frem til oppnådd aldersgrense. Det er derfor nødvendig å kunne tilby lærerne konkurransedyktig lønn og gode arbeidsvilkår. Forskerforbundet vil i den forbindelse peke på at dagens lønnssystem gir muligheter for høyere avlønning, men at disse mulighetene foreløpig er dårlig utnyttet. Det er derfor viktig at det utvikles en lokal lønns- og personalpolitikk med økt grad av lokale forhandlinger som gir større fleksibilitet og muligheter til å belønne relevant undervisningskompetanse og dokumentert dyktighet.

Som et virkemiddel for å hindre at lærerne slutter før oppnådd aldersgrense, må arbeidsgiverne gis større mulighet for å føre en lokal personalpolitikk basert på individuelle hensyn og behov for fleksibilitet, i tråd med prinsipper for seniorpolitikk som gjelder for arbeidstakere for øvrig.

Pkt 5.6 Andre tiltak

Forskerforbundet vil understreke behovet for en grundig analyse av hva som skal til for å motivere ungdom, og særlig flere menn, til å velge læreryrket. I tillegg til studenter, bør også ansatte som arbeider med lærerutdanning ved universiteter og høgskoler trekkes inn i dette arbeidet.

I tillegg til lønns- og arbeidsvilkår bør det settes søkelys på om det er deler av lærerutdanningens struktur og innhold som kan bedres for å gjøre studiet mer attraktivt. Dagens allmenlærerutdanning er for eksempel preget av mange obligatoriske fag og relativt liten valgfrihet. Dette begrenser også fordypningsmulighetene. En fremtidig evaluering bør drøfte om noe større grad av spesialisering vil være mer interessant, og gjøre kandidatene bedre rustet til å møte fremtidige kompetansebehov. En slik omlegging vil også måtte få konsekvenser for hvilke fag/fagområder en lærer skal kunne undervise i.

Forskerforbundet har ingen ytterligere kommentarer til meldingen.

 

Kopi:
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet