Revidert nasjonalbudsjett 2000
Forskerforbundets kommentarer til revidert nasjonalbudsjett 2000.
Forskerforbundets kommentarer til revidert nasjonalbudsjett 2000.
Det vises til St meld nr 2 Revidert nasjonalbudsjett 2000 og St prp nr 61 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000. Forskerforbundet har følgende kommentarer til de deler av Revidert nasjonalbudsjett, RNB, som er Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens og Næringskomiteens ansvar.
I brev til statsminister Stoltenberg like etter regjeringsskiftet gikk Forskerforbundet inn for at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet beholdt hovedansvaret for koordinering av forskningsspørsmål. Forskerforbundet er svært tilfreds med at regjeringen opprettholder ordningen med at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har samordningsansvaret for de fleste forskningssaker, at departementet beholder forvaltningsansvaret for Norges forskningsråd og at statsråden i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet leder regjeringens forskningsutvalg. Forbundet har ingen innvendinger til at ansvaret for Teknologirådet, de regionale forskningsinstituttene og EUs rammeprogram for forskning overføres til Nærings- og handelsdepartementet.
Forskerforbundet var svært glad for at Stortinget under behandlingen av Forskningsmeldingen i februar vedtok at regjeringen i RNB skulle legge frem en opptrappingsplan for å nå gjennomsnittlig OECD-nivå.
Regjeringen har i RNB lagt frem beregninger som viser at forskningsinnsatsen må økes med 9 milliarder kr i en femårs periode for å nå OECD-snittet. I følge beregningene skal 40% komme fra offentlige midler og 60 % fra private midler. Regjeringen foreslår videre at økningen i offentlige midler hovedsakelig skal finne sted ved å øke bevilgningene til universitetenes og høgskolenes budsjetter med om lag 1.5 mrd kr og til Norges forskningsråd med om lag 1.5 mrd kr. Forbundet støtter signalene om at en vesentlig del av midlene bør kanaliseres direkte til institusjonene.
Når det gjelder økningen i private midler, har regjeringen anslått den til 5.4 mrd. kr i en femårs periode. Den omfatter økning i midler til brukerstyrt forskning og til strategisk forskning, til FoU-avgifter og til indirekte virkemidler som foreslått av Hervik-utvalget. Selv om signalene om økte bevilgninger på mange måter er gledelige, synes Forskerforbundet det er vanskelig å betrakte dette som en forpliktende opptrappingsplan, og beklager regjeringens manglende oppfølging av Stortingets vedtak.
Forskerforbundet foreslår at det vedtas en konkret opptrappingsplan for forskningsinnsatsen for å nå gjennomsnittlig OECD-nivå.
Forskerforbundet betrakter fondet for forskning og nyskaping som et godt virkemiddel for å sikre mer langsiktighet i bevilgningene. Forbundet er tilfreds med at forskningsfondet styrkes med en milliard kroner fra 01.07.00 som varslet i statsbudsjettet for år 2000, men forbundet etterlyser opptrappingsplanen for fondet som Stortinget fattet vedtak om under behandlingen av forskningsmeldingen.
Regjeringen antyder i RNB at fondet bør være på 10-15 milliarder kr. for å nå OECD-snittet, slik også et flertall på Stortinget gikk inn for. Imidlertid er det ikke foreslått hvordan fondet skal bygges videre opp eller i hvilket tempo. Forskerforbundet synes det er beklagelig at RNB ikke inneholder noen konkret opptrappingsplan, særlig fordi det er forutsatt at den nødvendige økningen i forskningsbevilgninger som skal bidra til å nå OECD-snittet, skal oppnås ved hjelp av avkastningen fra fondet i kommende femårsperiode. En vesentlig økning i starten av perioden vil være en betingelse for å nå målet.
Forskerforbundet foreslår at det vedtas en konkret opptrappingsplan for styrking av fondet for forskning og nyskaping.
En av de største utfordringene innen forskning og høyere utdanning de nærmeste årene blir å rekruttere kvalifiserte kandidater til ledige stillinger i sektoren og beholde dyktige medarbeidere. Prognoser fra NIFU og Norges forskningsråd viser at rekrutteringsbehovet er betydelig. Forskerforbundets egen undersøkelse av søkningen til vitenskapelige stillinger viser at alt nå er rekrutteringssituasjonen vanskelig med få eller ingen kvalifiserte søkere til ledige stillinger innen en rekke fagområder.
Det er således viktig både å styrke rekrutteringen til stillinger på alle nivåer og beholde dyktige medarbeidere ved institusjonene. Stortingets vedtak om å opprette 900 rekrutteringsstillinger (stipendiat- og post doc-stillinger) i kommende femårs periode er positivt, selv om beregningene nevnt over dokumenterer at behovet er langt større. Det er behov både for stipendiatstillinger for å dekke behovet for nyutdannede kandidater og for post doc-stillinger for å dekke behovet for kandidater med kompetanse utover doktorgradsnivå, blant annet som erstatning for de mange som går av med pensjon i løpet av de nærmeste årene. Post doc-stillinger er særlig viktige som ledd i omstilling og for å beholde de gode kandidatene og kvalifisere dem for ledige faste stillinger. Stillingene er også viktige i rekruttering av kvinner til vitenskapelige stillinger.
Forskerforbundet foreslår at det opprettes 100 nye rekrutteringsstillinger (stipendiat- og postdoktor).
Universitetene står foran store omstillinger blant annet som følge av reduserte studenttall. Omstillingsprosesser koster, og Forskerforbundet var tilfreds med at det på statsbudsjettet for inneværende år var avsatt 100 mill. kr til særskilte omstillings-, rekrutterings- og forskningstiltak på kap 281. Forbundet beklager at regjeringen foreslår å redusere disse midlene til 90 mill. kr.
Forskerforbundet foreslår at bevilgningen på kap 281 til omstillings-, rekrutterings- og forskningstiltak økes med 10 mill. kr til i alt 100 mill. kr.
Forskerforbundet har videre merket seg at regjeringen foreslår at rehabiliteringen av Urbygningen ved Universitetet i Oslo utsettes slik at bevilgningen på 2 mill. kr på kap 281 er tatt ut av RNB. Behovet for rehabilitering er betydelig og godt dokumentert, og Forskerforbundet foreslår at bevilgningen på 2 mill. kr oppføres på nytt.
I mars forelå innstilling fra Hervik-utvalget som foreslo tiltak som skal bidra til øke næringslivets forskningsinnsats slik at OECD-nivået kan nås. Et av tiltakene for å styrke nyskaping og entreprenørskap var å utvide rammene for SNDs landsdekkende risikolån med 200 mill. kr samt å øke SNDs utviklingsfond og tilskuddet til FORNY-programmet. Sett i lys av dette er Forskerforbundet er svært overrasket over at det i RNB er foreslått betydelige reduksjoner i bevilgningene til SND, noe som vil medføre at SND i annet halvår bare i begrenset omfang kan gi nye tilsagn om utviklingstilskudd og prosjektutviklingstilskudd og om nye låne- og garantitilsagn under ordningen med tapsfond.
Forskerforbundet foreslår at de foreslåtte reduksjonene faller bort.
Gjenpart til:
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Næringskomiteen
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Akademikerne