Sentre for fremragende forskning
Forskerforbundets høringsuttalelse til Forskningsrådets utredning om en norsk ordning med sentre for fremragende forskning.
Forskerforbundets høringsuttalelse til Forskningsrådets utredning om en norsk ordning med sentre for fremragende forskning.
Det vises til brev av 27.03 00 fra Norges forskningsråd, NFR, vedr. høring av en utredning om en norsk ordning med sentre for fremragende forskning.
Forskerforbundet er opptatt av at kvaliteten på norsk forskning styrkes og er glad for alle forslag som kan bidra til dette. En ordning med sentre for fremragende forskning vil etter Forskerforbundets mening være et viktig tiltak i arbeidet for å fremme kvalitet, og vi støtter derfor i utgangspunktet forslaget.
Når det gjelder den konkrete utformingen av ordningen, er det foreliggende forslaget relativt åpent og lite konkret, men Forskerforbundet har tro på at sentrene, gitt en hensiktsmessig organisasjonsstruktur og tilstrekkelig finansiering, vil kunne bidra til å gi norsk forskning det nødvendige og forventete løftet. Det er i den forbindelse helt avgjørende å utforme ordningen og finansieringen slik at det ikke fører til at de forskningsmiljøene som faller utenfor ordningen, får dårligere forskningsbetingelser enn i dag. Mangel på drifts- og utstyrsmidler preger i dag norsk forskning. En ytterligere konsentrasjon av nye forskningsbevilgninger uten at miljøene for øvrig styrkes, vil på lang sikt kunne svekke norsk forskning generelt.
Forskerforbundet har følgende kommentarer til noen av punktene i utredningen.
NFR går i høringsdokumentet inn for at ordningen skal finansieres ved bevilgninger fra forsknings- og nyskapingsfondet og ressurser fra vertsinstitusjonen og eventuelt næringslivet. Ressurser fra institusjonene kan komme i form av direkte bevilgninger, stillinger som stilles til disposisjon, utstyr eller annen infrastruktur. NFR legger opp til at det utvises fleksibilitet ved fastsettelse av egenandelen fra vertsinstitusjonen i det enkelte senter. Forskerforbundet støtter dette.
NFR antar det blir mulig å opprette om lag 10 sentre i 2001. NFR tar videre sikte på å fordoble antallet etter noen år. De samlede bevilgningene fra forskningsfondet i 2001 til sentrene vil dermed bli på om lag 120 mill. kr. Dette sammen med 60 mill. kr som alt er bundet som følge av vedtak fattet av NFR, utgjør hele avkastningen fra fondet så lenge det er på 3 milliarder.
Opprettelse av 10 til 20 sentre vil medføre at en rekke gode forskningsmiljøer med stort potensiale faller utenfor ordningen. Forskerforbundet er opptatt av at forskningsfondet må kunne brukes til å styrke også andre forskningsmiljøer enn de som blir utvalgt som sentre. Forbundet vil derfor advare sterkt mot at hele avkastningen kanaliseres til sentrene. En eventuell økning i avkastningen fra forskningsfondet i kommende år bør derfor ikke bare gå til styrking av senterordningen, men må også gjøre det mulig å sette i verk andre kvalitetsfremmende tiltak.
Forskerforbundet mener at vertsinstitusjonene bør bidra med infrastruktur, lokaler og stillingsressurser. Når det derimot gjelder tilskudd til drift fra vertsinstitusjonene, må dette vurderes i det enkelte tilfelle. Institusjonene har en anstrengt økonomi, og tilskudd til drift vil etter forbundets mening lett kunne gå på bekostning av ressurser til andre fagmiljøer ved institusjonen og vil neppe bidra til å styrke norsk forskning som helhet.
Forskerforbundet støtter valg av hovedmodell som innebærer at et antall forskningsmiljøer på grunnlag av konkurranse gis status som sentre for fremragende forskning og hvor bevilgningene normalt begrenses til et gitt antall år. Forbundet er videre enig med NFR i at det er viktig å tilstrebe stor grad av fleksibilitet i utforming av hovedmodellen.
NFR legger opp til at utvelgelse av sentre skal foretas på grunnlag av vitenskapelig kvalitet som hovedkriterium og relevans som tilleggskriterium. Forskerforbundet er enig i at dette, men vil presisere at hovedkriteriet må være vitenskapelig kvalitet. Utvelgelse skal skje blant annet ved evaluering der utenlandsk fagekspertise trekkes inn. Vertsinstitusjon kan være universitet, høgskole, forskningsinstitutt eller FoU-institusjon i næringslivet. Sentrene kan bestå av en eller flere forskergrupper som er samlokalisert så langt det er mulig. Sentrene skal ha sterk ledelse og i forhold til vertsinstitusjonen ha høy grad av selvstendighet både faglig og organisatorisk.
Fremragende forskningsmiljøer i Norge kan være både små og spredt på flere institusjoner. Selv om utgangspunktet er at forskergruppene skal komme fra samme institusjon slik at samlokalisering er mulig, må modellen etter Forskerforbundets mening være så fleksibel at den tar høyde for andre sammensetninger hvis det er hensiktsmessig faglig sett. For eksempel kan en tenke seg sentre som består av faggrupper fra flere institusjoner, eventuelt rene virtuelle sentre.
Forskerforbundet har ingen innvendinger til at NFR koordinerer og håndterer ordningen på nasjonalt nivå slik det er skissert under dette punktet.
Forskerforbundet er enig med NFR i at det foretas en blanding av fri og bundet utlysning hvor det åpnes for å søke fritt, samtidig som det blir spesifisert områder hver en senterdannelse vil bli prioritert ut fra en samfunnsmessig betydning.
Forbundet støtter etablering av en ordning med forprosjekter hvor FoU-miljøer gjennom bevilgninger i en begrenset periode får anledning til å kvalifisere seg for senteretablering i en senere søknadsrunde. Forbundet mener at dette bør primært finansieres med "friske" midler, men at også bevilgninger fra fondet og fra NFRs ordinære bevilgninger som strategiske universitets- og instituttprogram, kan brukes.
Senterstørrelse:
Forskerforbundet er enig i at sentrene bør ha en minstestørrelse på 10-12 personer. Det er svært viktig at kontakten med det opprinnelige fagmiljøet opprettholdes for eksempel ved at doktorgrads- og hovedfagsstudenter trekkes inn i arbeidet ved senteret.
Finansieringsperiode:
NFR går inn for en finansieringsperiode på 5 år, evaluering av internasjonale eksperter etter 3 1/2 år og mulighet for forlengelse i 3 år ut over den første femårs perioden. Forskerforbundet er enig i at en forlengelse på 3 år må avhenge av en positiv evaluering, men mener at den første finansieringsperioden må være på 7 år slik at samlet varighet kan bli 10 år. Det tar tid å få et forskningssenter til å fungere optimalt. En samlet varighet på 10 år er derfor nødvendig for å oppnå forskningsresultater av høy kvalitet og for å legge til rette for den langsiktighet som grunnforskning trenger.
Lokalisering:
Selv om samlokalisering av forskerne som er knyttet til et senter, er viktig, bør også andre organiseringsformer være mulig. For eksempel gjør økt bruk av IKT samlokalisering mindre viktig. IKT åpner også nye muligheter med hensyn til kontakt med ledende forskningsmiljøer internasjonalt.
Ledelse, bemanning og personalansvar:
Forskerforbundet er opptatt av at dannelse av sentre ikke må føre til at eksisterende fagmiljøer svekkes så sterkt at disse ikke kan opprettholde sine faglige forpliktelser for eksempel overfor studentene. Forskerne i sentrene bør derfor kunne opprettholde en viss undervisnings- og veiledningsplikt eller forskningsledelse i sine opprinnelige fagmiljøer. Det er viktig å finne en balanse mellom det som er grunntanken bak etableringen av sentrene, nemlig faglig konsentrasjon og fordypning i forskning på toppnivå, og hensynet til vertsinstitusjonens behov. Forskerforbundet er også opptatt av at det administrative støtteapparatet begrenses og gjøres så effektivt som mulig slik at mest mulig av pengene som bevilges til sentrene går til forskning og ikke til administrativ drift.
Avvikling:
Forskerforbundet understreker behovet for at doktorgradsstudenter ved avvikling av et senter gis anledning til å gjennomføre og fullføre sitt studium i henhold til de faglige og budsjettmessige planer for senteret.
Ansvarsdeling mellom vertsinstitusjon og NFR:
Forskerforbundet mener at vertsinstitusjonen om nødvendig må tilføres ressurser for å ivareta de oppgavene de pålegges som vertsinstitusjon.
Forskerforbundet har ingen ytterligere kommentarer til høringsdokumentet.