Bernt-utvalget (NOU 2001:11)
Forskerforbundets høringsuttalelse til NOU 2001:11 "Fra innsikt til industri" - Kommersialisering av forskningsresultater ved universiteter og høgskoler (Bernt-utvalgets innstilling).
Forskerforbundets høringsuttalelse til NOU 2001:11 "Fra innsikt til industri" - Kommersialisering av forskningsresultater ved universiteter og høgskoler (Bernt-utvalgets innstilling).
Det vises til departementets høringsbrev av 06.04.2001.
Forskerforbundet finner at innstillingen inneholder balanserte fremstillinger av de ulike problemer man står overfor når det gjelder forholdet mellom forskningens frihet og samfunnets behov for å nyttiggjøre seg kunnskapen.
Forskerforbundets kommentarer til utredningen gjelder først og fremst de aktuelle lovendringsforslagene i innstillingens kapitler 7 og 8 og med spesielt fokus på forslaget til ny § 36 e.
Innledningsvis vil vi imidlertid understreke betydningene av det som sies under kap. 4. pkt. 4.4.3. Etter vår oppfatning er det helt nødvendig at institusjonene får tilstrekkelige ressurser til å bygge opp et apparat som kan forestå kommersialiseringen, og at institusjonenes apparat for kommersialisering må være profesjonelt både faglig og organisatorisk. I pkt. 4.10 skisseres sentrale elementer som må inngå i et innovasjonssenter. Forskerforbundet støtter tanken om et slikt innovasjonssenter, og mener at forholdene bør legges til rette for et samarbeid mellom institusjonene med sikte på å oppnå økt bruk av forskningsresultater.
Forskerforbundet aksepterer forslaget om at oppfinnelser gjort av tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger blir et nytt kapittel 8a i universitets- og høgskoleloven. Forbundet har tidligere gått inn for en avtalebasert overføring av oppfinnerrettighetene, men kan likevel akseptere de lovforslagene utvalget (flertallet i § 36 e) anbefaler.
Forskerforbundet er positiv til forslaget om en ny setning til lovens § 2, nr. 4, og som fastslår institusjonenes plikt til å legge forholdene til rette for nyttiggjøring av forskningsresultater. Vi viser i den forbindelse til ovennevnte kommentarer til kapittel 4.
Forskerforbundet støtter forslagets § 36c som slår fast hovedregelen om at oppfinnerrettigheten tilkommer den tilsatte "med de begrensninger som er fastsatt i bestemmelsene i kapitel her". Vi har ingen kommentarer til den varslingsplikten som nedfelles i forslaget til § 36 d.
Forslagets § 36e er den helt sentrale bestemmelsen. Forskerforbundet støtter utvalgets flertall, og vil i det følgende utdype hvorfor.
Rettigheten til egne oppfinnelser og resultater sikrer forskningens frihet, og hindrer at forskningen styres av krav og forventninger om kommersielle gevinster. Rettighetsspørsmålet har også betydning for forholdet mellom publisering og patentering. Dersom arbeidet med en publikasjon resulterer i en oppfinnelse, for eksempel en apparatkonstruksjon, vil en pliktig overføring av rettigheten til oppfinnelsen båndlegge en mulig publisering i tidsrommet innenfor den lovbestemte betenkningstiden eller, i verste fall, inntil patentet er registrert. Forsinkelsen kan føre til at publikasjonen blir av mindre verdi eller kanskje helt uaktuell for offentliggjøring.
Forskerforbundet ser imidlertid at det ut fra et samfunnsmessig perspektiv vanskelig kan forsvares at forskerne ved universitet og høgskoler som nyter godt av institusjonenes støttepersonell og infrastruktur, ikke skal behøve å dele noe av gevinsten fra oppfinnelsen med institusjonen. Et forpliktende samarbeid med institusjonene må imidlertid ikke skje i en form som hemmer, sinker eller forhindrer forskerens mulighet til publisering eller til selv å bestemme om resultatene skal "falle i det fri" til beste for allmennheten.
Forskerforbundet vil sterkt advare mot mindretallets forslag til § 36 e. Det prinsipielt betenkelige er at forslaget griper inn i den etablerte akademiske friheten ved universiteter og høgskoler. Forslaget vil heller ikke, slik vi ser det, stimulere til økt kommersialiseringsaktivitet. Mange oppfinnelser vil kreve en ekstrainnsats i en vitenskapelig prosess, og gjerne representere et sidespor i prosessen. Dersom institusjonen, uavhengig av forskerens samtykke, kan båndlegge publisering av det vitenskapelige arbeidet i to måneder eller, i verste fall, til patentet er godkjent, kan dette føre til at forskeren unnlater å informere om at han/hun er i ferd med å gjøre en oppfinnelse, og at vedkommende samtidig stanser arbeidet med å videreutvikle oppfinnelsen til fordel for ferdigstilling av den vitenskapelige publikasjonen.
Forskerforbundet har ingen motforestillinger til ordlyden i § 36f og hovedregelen om fordelingen av gevinsten. Vi vil imidlertid foreslå en presisering hvor det anbefales at den ene av de to tredjedelene som går til institusjonen, tilfaller oppfinnerens fagmiljø.
Forskerforbundet vil til slutt presisere at Bernt-utvalgets innstilling ikke må føre til at bevilgende myndigheter får større forventninger om institusjonenes evne til egeninntjening, og at dette igjen medfører reduserte bevilgninger. Motivet for aktuelle endringer av rettstilstanden må først og fremst være at allmennheten og samfunnet, i større grad enn i dag, får muligheten til å nyttiggjøre seg resultatene av forskningen. En slik gevinst må betraktes som et supplement til institusjonenes ordinære bevilgninger og støtte til videre forskning, ikke som erstatning for ordinære bevilgninger.
Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND
Kolbjørn Hagen
leder
Kari Kjenndalen
generalsekretær