Håndtering av uredelighet i forskningen

HØRING - "HÅNDTERING AV UREDELIGHET I FORSKNINGEN. INNSTILLING TIL NORGES FORSKNINGSRÅD"

Det vises til Forskningsrådets brev av 20.06.01 med vedlagte innstilling.

Etter Forskerforbundets oppfatning har utvalget foretatt en god og grundig gjennomgang av aktuelle problemstillinger omkring uredelighet i forskning.

Selv om omfanget av uredelighet er noe uklart, er det uansett viktig å ha organ som kan håndtere behandlingen av påstått uredelighet, og som dekker det meste av forskningssektoren. Vår erfaring tilsier at det innen de fleste forskningsmiljøene er en høy grad av årvåkenhet, kollegaevalueringer og selvjustis som hindrer uredelighet. De fleste forskere er utvilsomt oppmerksom på fallhøyden dersom en skulle bli avslørt i fusk. Så lenge det imidlertid forekommer eller det er mistanke om at fusk i forskning forekommer, vil det utelukkende styrke forskningens omdømme at det finnes en instans som kan overvåke området og behandle aktuelle klager.

Forskerforbundet vil også understreke at utvalget har gjort en god analyse av årsakene til uredelighet, og er helt enig i at en også må legge vekt på institusjonelle forhold (s. 10) som "økende tendens til kvalitetskrav og produktivitet, ofte ledsaget av synkende bevilgninger".

Forskerforbundet ser det også som positivt at innstillingen drøfter de ubehageligheter som oppstår for den personen som gjør oppmerksom på mulig tilfelle av vitenskapelig uredelighet, den såkalte "varsleren". Forbundet har selv, i en konkret sak, konstatert at to "varslere" har blitt møtt med trusler om advarsel og oppsigelser. Vi tror at større åpenhet og klarere retningslinjer kan bidra til å gjøre rapporteringen lettere.

Norsk forskerforbund støtter derfor forslaget om opprettelsen av et nytt nasjonalt utvalg for vurdering av vitenskaplig uredelighet (uredelighetsutvalget). Vi er enig i at uredelighetsutvalget også skal stimulerte til og kontrollere at grunnmiljøene kan dokumentere akseptable prosedyrer for kvalitetssikring av forskningsvirksomhet (s. 16). For øvrig har vi ingen innvendinger til at uredelighetsutvalget blir en randsoneinstitusjon under Norges forskningsråd, og samlokalisert med de forskningsetiske komiteene.

Forskerforbundet vil imidlertid understreke at den viktigste funksjonen til utvalget må være det forebyggende arbeid mot uredelighet. Utvalget må motivere til at det etableres gode rutiner mot uredelighet på lokalt nivå, samt arbeide for at forskningsetikk i sterkere grad integreres i forskerutdanningen.

Her er våre nærmere kommentarer til enkelte av punktene i innstillingens kap. IV og V.

Definisjon (s 36 og pkt. 2 s. 51)

Forskerforbundet er tilfreds med definisjonen av vitenskapelig uredelighet, og mener det er riktig at en kun griper inn overfor tilfeller der det forekommer forsett eller grov uaktsomhet.

Juridisk eller etisk grunnlag ? (s. 37)

Forskerforbundet er enig i at en ikke lovfester ordningen, men bygger videre på det ikke-lovhjemlede system som finnes i form av de nasjonale forskningsetiske komiteene. (s. 37)

Hvem skal ordningen gjelde for? (s. 37 og 38)

Prinsipielt mener Forskerforbundet at ordningen bør gjelde all forskning uavhengig av finansieringskilde. Forskningsetisk kan en, etter vår oppfatning, ikke skille mellom privat eller offentlig finansiert forskning.

Dersom forslaget om at ordningen bare skal gjelde for alle forskere og institusjoner som mottar offentlige forskningsmidler blir vedtatt, foreslår imidlertid Forskerforbundet at også institusjoner uten offentlig finansiering skal ha adgang til å knytte seg til ordningen, og på den måten kunne markere at institusjonen ønsker å leve opp til de forskningsetiske idealene som ligger til grunn for ordningen.

Begrensning av antall publikasjoner? (s. 39)

Forskerforbundet er skeptisk til forslaget om at faren for uredelighet gjennom "publiseringspresset" skal avhjelpes ved at "bare et begrenset antall publikasjoner skal tillegges vekt ved vurdering av akademisk kompetanse ved søknad om stilling eller personlig opprykk" (s. 39). En bør ikke ytterligere begrense antall publikasjoner ved bedømming av vitenskapelig kompetanse i forhold til de antall publikasjoner som er forutsatt i dagens kvalifikasjonsreglementer. I stedet bør en heller sette søkelyset på de ytre rammebetingelsene som lokaler, utstyr, veiledning og økte muligheter til forskningstermin, samt sosiale tiltak som barnehageplass m.m.

Praktiske løsninger (s. 40-47)

Forskerforbundet er enig i at uredelighetsutvalget ikke selv skal kunne iverksette noe form for sanksjoner, men går mot forslaget om at det ikke skal være mulig å klage på utvalgets konklusjoner etter at en sak er ferdigbehandlet. Etter vår vurdering representerer dette en svekkelse av rettssikkerheten, og er heller ikke i tråd med vanlig forvaltningsskikk som gir adgang til å anke et vedtak inn for overordnet myndighet. Vi tar her ikke stilling til hvilket overordnet organ som eventuelt skal behandle anken.

Under det andre "bombepunktet" under sammensetning og funksjonstid (s. 43) heter det at "øvrige medlemmer skal ha en kompetanse som er relevant for å kunne behandle saker som kan skrive seg fra alle fagområder og typer uredelighet". Formuleringen "øvrige medlemmer" betyr i denne sammenheng tre personer. Vedtektsforslagets IV (s. 50) derimot refererer til at hele utvalget, altså 9 personer, skal være sammensatt slik at flest mulige fagområder er representert, og slik at det besitter innsikt i tverrfaglig forskning. Uansett antall stiller Forskerforbundet spørsmål om det er mulig å få til den bredden og innsikten en her ønsker uten å kunne trekke inn eksterne sakkyndige, eventuelt underkomiteer innen aktuelle fagområder. I motsatt fall er vi redd for at eventuelle påstander om mangelfull innsikt i det aktuelle fagområde fra forskere som er innklaget, kan svekke uredelighetsutvalgets autoritet. Vi foreslår derfor at ordningen med eksterne sakkyndige/ekspertutvalg vedtektsfestes.

Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Kolbjørn Hagen
Leder

Kari Kjenndalen
Generalsekretær