Statsbudsjett for 2002
Forskerforbundets kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2002.
Forskerforbundets kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2002.
Sektoren høyere utdanning står foran innføring av en kvalitetsreform som vil stille sektoren overfor betydelige utfordringer. Reformen legger blant annet opp til en gjennomgripende omlegging av studieopplegg, innføring av nye undervisnings- og vurderingsformer og tettere oppfølging av studentene, alt tiltak som vil kreve betydelige ressurser over flere år. Det er positivt at forslag til statsbudsjett for 2002 inneholder midler til planlegging og oppstart av kvalitetsreformen. Forslaget representerer et skritt i riktig retning selv om gjennomføring av reformen vil kreve ressurser i en helt annen størrelsesorden.
Det er foreslått å avsette 1 mrd kr til forskningsfondet. Forskerforbundet synes det er positivt at fondet styrkes, men går inn for at det avsettes ytterligere 1 mrd kr slik at Stortingets målsetting om å komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005, kan være innen rekkevidde når det gjelder den offentlig finansierte forskningen. Når det derimot gjelder den privatfinansierte forskningsinnsatsen inneholder budsjettforslaget ikke tilstrekkelige stimuleringstiltak.
Forskerforbundet er videre positiv til forslaget om å kanalisere 1/3 av avkastningen av fondet direkte til institusjonene. Opprettelse av nye stipendiatstillinger i tråd med vedtatt opptrappingsplan og øremerking av deler av fondsavkastningen til vitenskapelig utstyr, er viktige tiltak, men vi minner om at det også må gis rom for mer generelle forskningstiltak fra fondet.
Regjeringen foreslår i tråd med Stortingets tidligere vedtak å innføre et tredelt finansieringssystem med basisbevilgning, resultatbasert studentbevilgning (RBF) og todelt forskningskomponent; insentivbasert forskningsbevilging (RBO) og strategisk forskningsbevilgning. Forskerforbundet har tidligere gitt sin prinsipielle tilslutning til et slikt system. Forbundet er tilfreds med den utforming systemet har fått i budsjettforslaget og har tro på at det tredelte systemet vil gi større grad av langsiktighet og påregnelighet i budsjettildelingen. Når det gjelder de foreslåtte kriteriene som skal legges til grunn for de resultatbaserte komponentene, bør disse vurderes fortløpende og eventuelt justeres slik at de kan bidra til en rettferdig fordeling av ressurser.
Området høyere utdanning har en nominell vekst i budsjettforslaget på 5.9%. Korrigert for tekniske justeringer er veksten på 7.3%. Korrigert for lønns- og prisstigning gir dette en vekst på henholdsvis 2.9 og 4.3%. Dette er forholdsvis beskjedent og skyldes blant annet overgang til nettobudsjettering for syv nye institusjoner. Budsjettet inneholder likevel flere positive trekk. Forbundet er blant annet glad for at 1/3 av avkastningen av forskningsfondet (175 mill kr) kanaliseres direkte til institusjonene til vitenskapelig utstyr og nye stipendiatstillinger. Det er også positivt at det i tillegg avsettes 175 mill kr til blant annet strategisk prioritert forskning og videreføring av stipendiatstillinger/professorater.
Som nevnt innledningsvis står institusjonene overfor betydelig omstillinger både knyttet til kvalitetsreformen og til endringer i studenttall. Det er således positivt at det er foreslått å avsette 170 mill kr i 2002 til arbeid med å legge til rette for kvalitetsreformen, selv om iverksetting av reformen vil kreve helt andre ressurser i påfølgende år.
Budsjettforslaget inneholder også forslag om betydelige reduksjoner i studentmåltallet på henholdsvis om lag 4000 plasser brutto og 2948 plasser netto. Reduksjonen vil blant annet bli foretatt i allmennfagene ved universitetene. Reduksjonen gis full budsjettvirkning og vil således medføre et betydelig kutt i de generelle driftsbevilgningene. Selv om det er foreslått å avsette 120 mill kr til omstillinger, frykter Forskerforbundet dette ikke er tilstrekkelig for å hindre forhastede nedleggelser av fag og studietilbud. Forbundet foreslår derfor at det avsettes ytterligere 80 mill kr til omstillinger.
Forskerforbundet har for øvrig merket seg at selv om universitetene og syv av de vitenskapelige og statlige høgskolene skal gå over til nettobudsjettering, er en stor andel av bevilgningene spesifiserte, dette gjelder for eksempel midler til kvalitetsreformen og omstillinger samt strategiske forskningsmidler. Dette kan gjøre institusjonenes handlingsrom mindre og kan, sammen med reduserte driftsbevilgninger, gjøre det vanskelig å gjennomføre nødvendige omstillinger. Dette er særlig beklagelig fordi institusjonene har et betydelig behov for frie grunnforskningsmidler. Deler av avkastningen av forskningsfondet må derfor gå til dette formålet.
Budsjettforslaget for 2001 inneholdt oversikt over en rekke planlagte prosjekter uten startbevilgning. Behovet for nybygg er fortsatt stort, og Forskerforbundet finner det meget beklagelig at bare Høgskolen i Østfold har fått prosjekteringsmidler i budsjettforslaget for 2002.
Regjeringen foreslår å opprette 158 nye stipendiatstillinger i 2002 med midler fra forskningsfondet (75 mill kr). Forskerforbundet er tilfreds med at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å opprette 150 rekrutteringsstillinger i 2001 og er spesielt glad for at det nå følger mer penger med hver stilling. Det er imidlertid fortsatt et udekket behov for nye post doktorstillinger. Slike stillinger er særlig viktige for arbeidet med å øke kvinneandelen blant ansatte i forskning og høyere utdanning, og forbundet foreslår derfor at det opprettes 40 nye post doktorstillinger, hvorav halvparten øremerkes for kvinner.
Utstyrssituasjonen har i en rekke år vært preget av minimale bevilgninger. Det er derfor positivt at regjeringen foreslår at 100 mill kr av avkastningen av forskningsfondet kanaliseres direkte til universitetene til vitenskapelig utstyr. Over Norges forskningsråds budsjett er det i tillegg foreslått avsatt 20 mill kr.
Forskerforbundet betrakter dette som et skritt i riktig retning, men vil samtidig minne om det store veldokumenterte behovet ikke bare universitetene, men også høgskolene og forskningsinstituttene har på dette området. Utskiftingsbehovet er stort, og flere fag er avhengige av teknologisk utstyr. Levetiden for vitenskapelig utstyr er kort, og den teknologiske utviklingen går svært raskt slik at institusjonene må ha moderne utstyr for å kunne drive forskning på internasjonalt nivå. Institusjonene trenger også nytt vitenskapelig utstyr for at undervisningen skal holde høy kvalitet og møte arbeidslivets behov, og for at studentene skal få en utdanning som er på et anerkjent nivå.
De foreslåtte samlede bevilgningene til forskning viser en nominell vekst på om lag 12% og en realvekst på 9%. Økningen i kr er på 1.7 mrd kr. Dette omfatter 1 mrd til forskningsfondet, 200 mill til en ny internasjonal matematikkpris og 400 mill kr i påløpt skattelette etter at det er etablert en ordning med skattefradrag for FoU-investeringer for næringslivet.
Forskerforbundet synes det er positivt at forskningsfondet økes med 1 mrd kr, men skal Stortingets vedtak om en fondskapital på 15 mrd kr innen 2005, oppnås, må fondet tilføres mer enn 1 mrd kr per år frem til 2005. Forbundet foreslår derfor at det avsettes ytterligere 1 mrd kr til fondet i 2002.
Forskerforbundet er også glad for at Stortingets vedtak om at en større andel av grunnforskningsmidlene skal kanaliseres direkte til institusjonene, er fulgt opp ved en avsetning på 350 mill kr til forskningsformål ved universitetene og høgskolene.
Når det gjelder tiltak for å øke den privatfinansierte forskningsinnsatsen, foreslår regjeringen i budsjettforslaget å erstatte FUNN-ordningen med en ordning med skattefradrag. Den foreslåtte ordningen skal imidlertid begrenses til mindre bedrifter og støttesatsen er foreslått satt til bare 20%. Regjeringen vil dermed bare bruke 400 mill kr til skatteincentiver, noe som tilsvarer til rammen for FUNN-ordningen videreført på helårsbasis. Forskerforbundet mener dette ikke vil være tilstrekkelig til å få den totale norske forskningsinnsatsen opp på gjennomsnittlig OECD-nivå så lenge den privatfinansierte forskningsinnsatsen skal utgjøre 60% av den totale. Forbundet etterlyser derfor en større ramme for skatteincentivene, økt støttesats og færre begrensninger i forhold til bedriftstype.
Forskerforbundet vil tilslutt peke på at fortsatt hersker det stor uklarhet om praktiseringen av Stortingets vedtak om merverdiavgift på forskning. Det er særlig vanskelig å foreta en avgrensning mellom avgiftspliktig forskning og forskning som er unntatt for merverdiavgift. Det er en reell fare for at institutter som påtar seg forskningsoppdrag fra offentlige myndigheter, får reduserte rammer. Forskerforbundet ønsker primært at merverdiavgift på forskning generelt blir avviklet. Sekundært ber forbundet om at avgrensningen mellom avgiftspliktig forskning og forskning unntatt for merverdiavgift avklares nærmere.
Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND
Kolbjørn Hagen
Leder
Kari Kjenndalen
Generalsekretær
Gjenpart til:
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Norges forskningsråd
Universitets- og høgskolerådet
Akademikerne