Bli medlem

HØRINGSUTTALELSE: NOU 2003:16 "I FØRSTE REKKE. FORSTERKET KVALITET I EN GRUNNOPPLÆRING FOR ALLE"

Det vises til Kvalitetsutvalgets innstilling NOU 2003:16 "I første rekke", som ble sendt på høring 17. juni 2003.

Kvalitetsutvalgets innstilling omfatter i alt 117 forslag til omlegging av grunnopplæringen og flere av forslagene er omfattende. Forskerforbundet mener innstillingen er et solid arbeid med mange viktige forslag, den utgjør derfor et godt grunnlag for videre utvikling av den offentlige grunnopplæringen i Norge.

Forskerforbundet kan slutte seg til mange av forslagene i innstillingen og vil her bare kommentere noen av dem. I tillegg har Forskerforbundets forening for lærerutdanning kommentert kvalitetsutvalgets innstilling, uttalelsen følger som vedlegg.

Kapittel 8 Kompetanse og kompetansebaserte læreplaner

Forskerforbundet er positive til innstillingens fokus på basiskompetanse, og til at den skal være gjennomgående i all opplæring, i både grunn- og videregående opplæring. Samtidig er det viktig å ivareta også andre sider av kvalitetsbegrepet. Hvis skolen bare blir vurdert ut fra resultater i de mest sentrale fagene, kan disse fagene bli overfokusert, slik at andre viktige sider ved kvaliteten i opplæringen står i fare for å bli for lite vektlagt.

Kapittel 9 En tilpasset opplæring for alle

Forskerforbundet kan ikke slutte seg til utvalgets forslag om spesialundervisning. En svekking av retten til spesialundervisning i henhold til opplæringsloven vil medføre at de svakeste elevene med størst, og mest varierte behov, får svekket rettighetene sine. Forskerforbundet mener at all rett til grunnopplæring, også spesialopplæring, fortsatt må være hjemlet i opplæringsloven. På dette punktet støtter Forskerforbundet mindretallets særmerknad.

Kapittel 11 En sterk start - om barnehagen og overgangen til grunnskolen

Forskerforbundet støtter utvalgets forslag om å flytte ansvaret for barnehagene til Utdannings- og forskningsdepartementet. En samling av ansvaret for barnehagene og grunnopplæringen vil sette fokus på barnehagenes plass i utdanningssystemet, og vil bidra til klarere sammenheng mellom barnehage og skole.

Kapittel 12 En god fortsettelse - grunnskolen

Forskerforbundet støtter utvalgets forslag om å utvide årstimetallet på småskoletrinnet slik at det samsvarer med årstimetallet på mellomtrinnet. Det blir dermed flere timer til matematikk, lese og skriveopplæring. Dette vil, sammen med fokuset på basiskompetanse, bidra til å heve det faglige nivået i sentrale fag gjennom hele grunnskoleløpet.

Forslaget om at elever kan ta fag fra videregående opplæring i tillegg til obligatorisk fag- og timefordeling kan være et godt tilbud til de beste elevene. Forskerforbundet vil likevel stille spørsmål ved hvordan dette er tenkt løst i praksis. Skal elevene følge undervisningen i de aktuelle fagmodulene ved en videregående skole i nærheten, eller er tanken at grunnskolen skal gi undervisning i fag fra videregående opplæring?

Kapittel 13 Fordypning og spesialisering - om videregående opplæring

Forskerforbundet støtter utvalgets forslag om å øke antallet årstimer fra 187 til 300 med obligatorisk matematikk i utdanningsprogram for studiespesialisering i videregående opplæring. Dette vil bidra til en nødvendig nivåheving av det faglige nivået på kandidatene som søker seg til høyere utdanning.

Forskerforbundet finner forslaget om å gi elever adgang til å ta fag innenfor høyere utdanning mens de er elever i videregående skole, interessant. Forslaget medfører imidlertid en rekke praktiske problemer, og vil blant annet måtte innebære en lovendring.

Forskerforbundet går sterkt i mot utvalgets visjon om at videregående skoler i fremtiden skal kunne bli akkreditert som tilbydere av tertiærutdanninger. Lov om fagskoleutdanning som omhandler tertiærutdanning definerer fagskoleutdanning som et eget utdanningsnivå som bygger på videregående utdanning. Forslaget bryter således med loven som ble vedtatt i inneværende år. Hvis en med tertiærutdanning også mener høyere utdanning, vil forslaget underminere basis for det som i dag defineres om høyere utdanning, nemlig forskningsbasert undervisning.

For institusjonene innenfor høyere utdanning har det i flere år vært et problem at søkerne til grunnutdanningene i mange fag ikke har hatt et godt nok faglig utgangspunkt for studiene. Kvalitetsreformen i høyere utdanning impliserer blant annet at studentene vil få mer oppfølging og undervisning, og lengre semester. Dette skal bidra til å heve kvaliteten på kandidatene i høyere utdanning samtidig som studieløpene kortes inn. Forskerforbundet vil understreke at kravet til de som skal søke høyere utdanning ikke må senkes. Grunn- og videregående skole har derfor fortsatt en like viktig rolle i forhold til å gjøre elevene studieforberedt som tidligere. Forskerforbundet kan derfor ikke støtte utvalgets innføring av begrepet "generell studieforberedt". Forskerforbundet støtter her mindretallets særmerknad, og mener at det er all grunn til å stille krav om kompetanse, tilsvarende det faglige nivået innenfor norsk, engelsk og matematikk i utdanningsprogrammet for studiespesialisering, for å kunne søke høyere utdanning. Dette bør imidlertid ikke hindre at det kan gjøres forsøk med å ta opp studenter fra yrkesfaglig studieretning til spesifikke yrkesutdanninger. Forsøkene bør imidlertid evalueres før en slik praksis eventuelt blir lovhjemlet.

Kapittel 14 Realfagene og 2. fremmedspråk i grunnopplæringen

En økning av timetallet i matematikk med 38 årstimer på ungdomstrinnet og obligatorisk 2. fremmedspråk de tre siste årene i grunnskolen, vil etter Forskerforbundets mening, bidra til å heve det faglige nivået i sentrale fag gjennom hele grunnskoleløpet.

Kapittel 17 Rådgivningstjenesten i grunnopplæringen

Forskerforbundet er, med de forbehold som forbundet har gitt uttrykk for i kommentarene til kapittel 12 og 13, positive til å etablere smidigere overganger og tettere kobling mellom skolenivåene, og støtter derfor forslaget om å styrke tidsressursen til utdannings- og yrkesrådgivning. Hvorvidt fylkeskommunene er det riktige nivået å forankre ansvaret for utdannings- og yrkesveiledningen, kan imidlertid diskuteres. Forskerforbundet mener veiledningsoppgavene løses best så nært elevene som mulig. Det faglige ansvaret for disse oppgavene bør derfor forankres i skolen, og ikke i fylkeskommunen.

Kapittel 19 Grunnopplæringens lengde

Forskerforbundet støtter utvalgets flertall når det gjelder å opprettholde grunnutdanningens lengde på 13 år. Forskerforbundet ser at en kortere grunnutdanning ville frigjort betydelige ressurser, men gjeninnføring av 12 års grunnutdanning er feil vei å gå når målet er økt kvalitet, økt kompetanse og økt motivasjon for videre læring.

Kapittel 23 Statens ulike roller

Kvalitetsutvalget fremmer i kapitlet en rekke gode forslag knyttet til lærerutdanningen. Forskerforbundet støtter forslagene utvalget fremmer, både når det gjelder innføring av profesjonskunnskap som en del av utdanningen, og forslaget om differensiering av lærerutdanningen med krav til faglig fordypning i de fagene det skal undervises i. Sammen med forslaget om å utarbeide fag- og fagdidaktiske masterprogram for lærere i fagene norsk, matematikk og engelsk, mener Forskerforbundet dette vil bidra til en nødvendig kvalitetsheving og profesjonalisering av lærerutdanningen og de uteksaminerte lærerne. Videre er Forskerforbundet glad for forslaget om at innsatsen innenfor utdanningsforskning og forskerrekruttering skal økes.

I innstillingen foreslås det også at lærere på alle nivå skal tilbys kompetanseutvikling i fag som matematikk, norsk og engelsk med tilhørende fagdidaktikk, og at det skal utvikles fag- og fagdidaktiske masterprogrammer i disse fagene. Forskerforbundet gir sin tilslutning til forslagene, og vil understreke betydningen av at slik investering i kontinuerlig og systematisk kompetanseutvikling også blir etablert som et tilbud til "lærernes lærere" ved de utdanningsinstitusjonene som tilbyr lærerutdanning.

Kapittel 25 Økonomiske og administrative konsekvenser

I sin innstilling foreslår Kvalitetsutvalget at timetallet i flere fag skal styrkes, men sier samtidig ikke noe om hva som skal kuttes ned. Forskerforbundet kan ikke se at økt vektlegging av noen fag ikke vil gå på bekostning av andre og etterlyser derfor at dette punktet blir belyst nærmere i det videre arbeidet.

Innføringen av de ulike forslagene vil kreve betydelige ressurser. I tillegg vil økt timeantall på de ulike nivåene medføre at grunnskolen blir dyrere å drive enn i dag. Forskerforbundet forutsetter at de politiske partiene, som i lang tid har forpliktet seg i forhold til utvikling av skolen, følger opp og bidrar til at det blir bevilget ressurser til en kvalitetsheving av den norske offentlige skolen.

Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Sigrid Lem
ass. generalsekretær

Bjørn T. Berg
rådgiver

Gjenpart til:
UHR
Akademikerne
FFL

Vedlegg:
Uttalelse fra Forskerforbundets forening for lærerutdanning