Moderniseringsstrategier for forvaltning av studiestøtten

HØRINGSUTTALELSE: MODERNISERINGSSTRATEGIER FOR FORVALTNING AV STUDIESTØTTEN

Det vises til brev fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 26.06.03 og rapporten om moderniseringsstrategier for forvaltning av studiestøtten.

Lånekassen er et av de viktigste utdanningspolitiske instrument vi har og Forskerforbundet gir derfor sin tilslutning til hovedkonklusjonen i rapporten om at tilknytningsformen til Lånekassen ikke bør endres. Forskerforbundet mener imidlertid at også den kunderettete delen er en kjerneoppgave for Lånekassen og ikke bør skilles ut med egen tilknytningsform. Videre støtter Forskerforbundet forslaget om at rollefordelingen mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Lånekassen gjennomgås, med sikte på at Lånekassen gis et større faglig ansvar. En slik overføring av ansvar bør ses i sammenheng med spørsmålet om styret for Lånekassen skal videreføres.

Rapporten foreslår at styret for Lånekassen avvikles ut fra at forvaltningsorgan prinsipielt ikke bør ha styrer, og bare bidrar til å tilsløre ansvars- og myndighetsforholdene. Som det fremgår av rapporten har imidlertid styret bidratt til dialog mellom myndighetene og brukerne ved studentenes representasjon i styret. Forskerforbundet er enig i at dette ikke er en tilstrekkelig begrunnelse for å opprettholde styret, men sett i sammenheng med at Lånekassen kan gis et større faglig ansvar vil styret også kunne få en videre funksjon. Dersom styret likevel legges ned vil Forskerforbundet understreke betydningen av at den formaliserte dialogen med brukerrepresentantene videreføres, gjerne i form av et rådgivende organ for Lånekassen.

Videre presenterer rapporten tre ulike moderniseringsstrategier for Lånekassen. Forskerforbundet er glad for, og støtter Regjeringens beslutning om at alternativet "Sørge-for-Lånekassen" ikke følges opp. Vi vil derfor her forholde oss til strategiene "Totallånekassen" og "Kjernelånekassen".

Det pekes i rapporten på forbedringspotensiale av rutinene i Lånekassen gjennom automatisering av flere arbeidsprosesser i Lånekassen, både søknadsbehandling, tildelingsvedtak og lettelser i tilbakebetalingen etc. Dette vil kunne bidra til å heve kvaliteten på arbeidet og til raskere saksbehandling. Forskerforbundet forutsetter at arbeidet med dette videreføres uavhengig av hvilken moderniseringsstrategi som velges. Det samme gjelder innføring av nye og ressursbesparende dataløsninger som ASP-modell og scanning av dokumenter som bare diskuteres under "Kjernelånekassen".

Forskjellen mellom moderniseringsstrategiene "Totallånekassen" og "Kjernelånekassen" kommer ikke klart frem i rapporten. Det kan virke som om forskjellen ligger på ideologisk plan om hvor mange av Lånekassens oppgaver som kan settes ut til andre aktører. Utvalget sier selv i rapporten at "Hovedforskjellen er "bevisbyrden" i forhold til utkontraktering. For "Totallånekassen" vil utgangspunktet være at alle støttefunksjoner som i dag løses internt fortsatt løses internt med mindre det dokumenteres klare gevinster ved å sette dem ut. For "Kjernelånekassen" vil det være omvendt."

Forskerforbundet er av den oppfatning at hensynet til brukerne må veie tyngst når en skal velge moderniseringsstrategi. Forskerforbundet vil derfor bare støtte utsetting av tjenester dersom det kan dokumenteres at dette gir påviselige gevinster for brukerne.

På samme grunnlag er Forskerforbundet også skeptisk til at det etableres en egen serviceenhet adskilt fra lånekassen som skal fungere som en førstelinjetjeneste og besvare "enkle" spørsmål fra brukerne. Erfaringer fra andre deler av offentlig sektor viser at brukerne er best tjent med å ha ett sted å henvende seg. Etablering av flere ulike enheter for å betjene kundene vil gjøre det uklart hvor man skal henvende seg for å få svar på sine spørsmål. Med flere enheter vil det også kunne oppstå uenighet og uklarhet om hvilke spørsmål som skal besvares hvor. I forlengelsen av dette vil vi også påpeke at det er en forvaltningsenhets oppgave å yte service og veiledning overfor sine kunder. Slik sett er også service og oppfølging av kundene i Lånekassen en kjerneoppgave og ikke en støttefunksjon for Lånekassen. Det er derfor en fordel at disse oppgavene fortsatt blir liggende i Lånekassen. Det er en forutsetning at forvaltningsloven og reglene i forvaltningsloven om alminnelig veiledningsplikt og krav til saksbehandlingstid blir gjort gjeldende. Dersom et kundesenter skal kunne bidra til bedre service overfor kundene mener Forskerforbundet dette må organiseres innenfor Lånekassen.

Når det gjelder spørsmålet om lokalisering av Lånekassen versus sammenslåing av ett eller flere distriktskontor har ikke Forskerforbundet noen kommentarer, men forutsetter at dette ikke forringer servicen etaten yter overfor kundene.

Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Sigrid Lem
ass. generalsekretær

Bjørn T. Berg
rådgiver

Gjenpart til:
UFD
StL
NSU