Forskningspolitisk råd

FORSKNINGSPOLITISK RÅD

Det vises til brev datert 23.01.04 der Utdannings- og forskningsdepartementet ber om forskningspolitisk råd i forbindelse med utarbeidelse av ny stortingsmelding om forskning. Forskerforbundet er glad for denne anledningen til å presentere sitt syn på sentrale sider i en fremtidsrettet forskningspolitikk. Det følgende innspillet er basert på drøftinger i Hovedstyret og Landsrådet og på innspill fra lokallag og tillitsvalgte ved forskningsinstitutter.

Forskerforbundet vil innledningsvis vise til sitt brev av 20.04.04 der forbundet foreslo å opprette et eget delprosjekt for å se nærmere på forskningsinstituttenes bidrag til utforming av kunnskapsgrunnlaget for offentlig politikk og forvaltning. Forbundet mener det er viktig at forskningsinstituttenes mange roller og oppgaver vurderes nærmere. Instituttene er ikke bare en del av innovasjonssystemet, de yter også bidrag til offentlig sektor og samfunnsdebatten, de gir innspill til politikkutforming på sine områder og de har en regional betydning. For å løse slike oppgaver må instituttene ha rom for kritisk forskning, ikke bare "medstrømsforskning".

Forskerforbundet imøteser det videre arbeid med stortingsmeldingen og regner med å komme med ytterligere innspill i løpet av prosessen. Forbundet gjør oppmerksom på at flere av de konkrete forslagene om økonomiske mål er basert på foreløpige anslag og forbundet vil eventuelt komme tilbake med korrigerte tall på et senere tidspunkt.

Økt forskningsinnsats

Under behandlingen av den siste forskningsmeldingen var det politisk enighet om at Norges samlede forskningsinnsats i forhold til BNP skulle opp på gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Tross en betydelig og gledelig økning i forskningsbevilgningene er det svært tvilsomt om dette målet kan nås i 2005. Det er imidlertid uhyre viktig at forskningsinnsatsen fortsetter å øke i årene fremover, blant annet fordi god forskning i tilstrekkelig omfang og i nært samspill med andre samfunnssektorer gir høy samfunnsøkonomisk avkastning i form av økt verdiskaping, bedre miljø og økt velferd for befolkningen. Norge bør derfor ha som ambisjon å komme på nivå med de andre nordiske landene. Dette krever fortsatt økning både i de offentlige bevilgningene og i næringslivets egen forskningsaktivitet.

Nytt vekstmål for forskning
Meldingen bør drøfte et nytt vekstmål for forskning blant annet i forhold til EUs mål for forskningsinnsats på 3% av BNP innen 2010. Et delmål for Norge bør være å komme på linje med de andre nordiske land.

Fondet for forskning og nyskaping
Det bør skje en fortsatt styrking av forskningsfondet. Fondet bør i 2009 være på minst 50 mrd kr (inkludert erstatning for bortfall av tippemidlene).

Offentlige forskningsbevilgninger
Norsk næringsliv har et flertall av små og mellomstore bedrifter med relativ lav satsing på forskning. For å kompensere for dette bør den offentlige forskningsinnsatsen utgjøre minst 50% av de totale forskningsbevilgningene (inkludert avkastningen av forskningsfondet).

Privatfinansiert forskning
Den privatfinansierte forskningen må øke ved å videreføre skattefunnordningen og heve taket for skattelette i ordningen, etablere på nytt en tilskuddsbasert ordning for forskningsprosjekter i næringslivet og etablere en ordning med direkte tilskudd til kommersialisering av forskning. Virkemidlene må være langsiktige og forutsigbare og fungere over tid.

For å lette kommersialiseringen av forskningsresultater ved universitetene og Norges Landbrukshøgskole ble det ved disse institusjonene i inneværende år opprettet teknologioverføringskontorer. Disse bør videreføres.

FORNY-programmet i Forskningsrådet bør opprettholdes og styrkes.

Kanalisering av de offentlige forskningsbevilgningene

De offentlige forskningsbevilgningene kanaliseres i dag dels direkte til institusjonene og dels via Norges forskningsråd. Det er viktig at en betydelig andel av de offentlige bevilgningene går direkte til institusjonene både for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i virksomheten, for å muliggjøre oppfølging av institusjonenes egne prioriteringer og for å unngå tidkrevende søknadsprosedyrer.

Fordeling av avkastningen av forskningsfondet
Avkastningen av fondet bør fordeles med 1/3 til universitetene og høgskolene og 2/3 til Forskningsrådet.

Universitets- og høgskolesektoren
I universitets- og høgskolesektoren må forskningsbevilgningene være forutsigbare og langsiktige for å opprettholde stabil forskningsinnsats og forskningsmiljøer over tid uavhengig av skiftende studentsøkning. Universitetene er de viktigste grunnforskningsinstitusjonene og må derfor sikres tilstrekkelige ressurser. Blant annet må bevilgningene sikre at de vitenskapelig ansatte opprettholder sin forskningsandel minst på dagens nivå slik at undervisningen fortsatt kan være forskningsbasert.

Forskningsinstituttene
For forskningsinstituttene er det avgjørende med en basisfinansiering som sikrer uavhengighet slik at miljøene ikke blir tvunget til å påta seg oppdrag som faller utenfor deres kompetanseområde eller har uheldige bindinger mht publisering. Videre må basisbevilgningen være så stor at den sikrer de ansatte 25% av arbeidstiden til egeninitiert forskning og kompetanseoppbygging.

Frie grunnforskningsmidler
I tillegg til forskningsbevilgningene som kanaliseres direkte til institusjonene, må Forskningsrådets bevilgninger til fri grunnforskning økes betydelig. Basis for all tverrfaglig forskning og programforskning er disiplinforskning, og den må sikres ressurser også fra Forskningsrådet.

Forskningsrådets tematiske satsinger
Forskningsrådets større strategiske programmer og satsingsområder må være langsiktige. Dagens tematiske satsninger, inkludert de nye som er kommet til under den nåværende forskningsmeldingen, må derfor videreføres. Det kan vurderes å opprette 1-2 nye områder i kommende periode. Dersom noen av områdene skal fases ut ved neste gjennomgang, bør dette varsles i god tid.

Rekruttering til forskning

En forutsetning for å øke Norges forskningsinnsats er rekruttering av unge, dyktige forskere. Etter Forskerforbundets mening har dagens opptrappingsplan for forskerrekruttering vært viktig, og forbundet mener at denne bør videreføres frem til 2009. Doktorgradsutdanning bør finne sted i fagmiljøene, også i disiplinfagene, og en hovedoppgave for institusjonene er å sikre doktorgradskandidater god oppfølging og veiledning under arbeidet med doktorgraden. Forbundet viser for øvrig til St. meld. 35 - Rekrutteringsmeldingen - som inneholdt forslag om flere gode rekrutteringstiltak. Forbundet ber departementet om å bidra til gjennomføringen av disse.

Opprettelse av nye stipendiatstillinger
Det bør etableres 400 nye stipendiatstillinger i hvert av årene 2006, 2007, 2008 og 2009. Behovet for å styrke rekrutteringen til forskningen skyldes blant annet ambisjonen om å øke forskningsinnsatsen, behov for flere vitenskapelige stillinger på grunn av kvalitetsreformen, stor aldersavgang de kommende 10-15 årene samt forventet økt behov i næringsliv og forvaltning.

Opprettelse av nye post doktor-stillinger
Post doktor-stillinger er et viktig virkemiddel for å stimulere til kompetanseheving og bidra til å beholde kompetente og motiverte unge forskere i sektoren i påvente av utlysninger av faste vitenskapelig stillinger. Det bør derfor opprettes 100 nye postdoktor-stillinger hvert år i årene 2006 til 2009. Stillingene bør øremerkes i statsbudsjettet.

Rekrutteringstiltak
Lønnsnivået for stipendiater og post doktor-stillinger må heves. For å kunne rekruttere motiverte og kvalifiserte talenter til en forskerkarriere er det nødvendig å kunne tilby et lønnsnivå på nivå med hva kandidatene kunne fått andre steder. Arbeidsvilkår og muligheter for forskningsassistanse må bedres. Likeledes må driftsmidler til blant annet datainnsamling, deltakelse på konferanser og drift av utstyr økes.

Avsluttet doktorgrad må medføre at studielånet avskrives med 50.000 kr.

Forskningsrådets program for satsing på yngre, fremragende forskere må videreføres.

Kvalitet

Norsk forskning må tilfredsstille anerkjente internasjonale kvalitetsstandarder. Målsettingen om økt forskningsinnsats må derfor ledsages av en målsetting om å heve kvaliteten på forskningen. Denne må først og fremst sikres gjennom gode forskere i gode forskningsmiljøer med tilstrekkelige ressurser.

Forskningskvalitet i universitets- og høgskolesektoren
Det fremste virkemiddelet for å øke forskningskvaliteten er styrking av institusjonenes grunnfinansiering over statsbudsjettet. Derfor må den resultatbaserte forskningskomponenten i finansieringsordningen for universiteter og høgskoler utformes slik at kvalitet blir avgjørende og økt innsats gir tilførsel av friske midler.

Sentre for fremragende forskning
Sentre for fremragende forskning må fullfinansieres slik at de ikke tapper institusjonene for forskningsmidler til andre fagområder.

Kompetanseheving
Forskere og vitenskapelig ansatte må sikres gode muligheter for faglig oppdatering og kompetanseutvikling. Ordninger for kompetanseheving i form av forskningstermin og utvekslingsopphold, må videreutvikles. Forskere ved forskningsinstitutter må ha rett til egeninitiert forskning i 25% av arbeidstiden. Vitenskapelig ansatte ved høgskolene må sikres tid og ressurser til forskning gjennom en individuell rett og plikt til forskning.

Vitenskapelig utstyr og støttefunksjoner
Kvalitet på forskningen er avhengig av at de vitenskaplig ansatte har moderne vitenskapelig utstyr, tilstrekkelig teknisk assistanse og støttefunksjoner samt nødvendige driftsmidler. Det må derfor avsettes 1 mrd kr til vitenskapelig utstyr i ekstraordinære midler hvert år i perioden 2006-2009. Det må i tillegg avsettes mer midler til assistanse og drift.

Internasjonalisering

Internasjonal virksomhet og deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid er et viktig virkemiddel for å sikre høy kvalitet på norsk forskning. · Mobilitet Det må avsettes økte ressurser til utenlandsopphold, forskningsterminordninger og utvekslingsordninger for vitenskapelig ansatte og forskere ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Særlig viktig er det at stipendiater og post doktorer har utenlandsopphold ved anerkjente institusjoner som et ledd i kompetanseoppbygging, nettverksbygging og kontaktskaping. Forskerforbundet går inn for at et antall tilsvarende 10% av alle vitenskapelige stillinger hvert år skal ha utenlandsopphold. Institusjonene bør få et stimuleringstilskudd på 15.000 kr per inn-/utreisende forsker dersom oppholdet varer minst 3 mnd.

Økonomiske og sosiale forhold bør legges bedre til rette for å kunne ta arbeid utenlands. Europeiske og andre myndigheter må påvirkes mht rammebetingelser som forenkler mulighetene for kortere eller lengre utenlandsopphold.

Skatteavtalen med USA må opprettholdes.

Internasjonale forskningsprogrammer
Forskningsrådet må bygge ut sin veiledningsvirksomhet overfor forskningsinstitusjoner/-miljøer som vil delta i internasjonalt forskningssamarbeid. Forskningsrådet må også avsette midler til toppfinansiering ved deltakelse i større internasjonale forskningsprosjekter (EU-prosjekter). Norge bør arbeide for å påvirke innholdet i EUs 7.rammeprogram og legge til rette for økt norsk deltakelse. Norge bør støtte opprettelsen av et europeisk grunnforskningsråd.

Forskningsinstituttsektoren

Som omtalt innledningsvis er det viktig å vurdere både de nasjonale og regionale forskningsinstituttene i lys av deres forskjellige roller og oppgaver. Dette gjelder instituttenes bidrag til innovasjonssystemet, til offentlig sektor og samfunnsdebatten. Det gjelder også deres innspill til politikkutforming på sine områder og deres betydning for lokalt næringsliv.

I det følgende omtales forhold som gjelder spesielt for instituttsektoren og som ikke er omtalt tidligere.

Langsiktig og robust grunnfinansiering
Dersom forskerkompetansen i instituttsektoren skal opprettholdes, må instituttene gis en solid grunnfinansiering som sikrer faglig utvikling av den enkelte vitenskapelige tilsatte og faglig kvalitet på arbeidet. Dette vil gjøre det mulig å konkurrere om midler, også internasjonalt. Uten dette fundamentet vil den faglige kompetansen over tid svekkes, og instituttene kan stå i fare for å utvikle seg til konsulentselskap.

Strategiske instituttprogram (SIP)
På bakgrunn av forskningsinstituttenes behov for langsiktighet i bevilgningene kan det vurderes å øke grunnbevilgningen til forskningsinstituttene på bekostning av strategiske programmer.

Organisering av forskningsinstituttene
Forskningsinstituttene utgjør et stort mangfold både i form av oppgaver, funksjon og størrelse. Det er naturlig at mangfoldet gir seg utslag i ulik organisering. Mangfoldet kan betraktes som en styrke i form av at ingen løsning kan betraktes som den beste, samtidig som ulike løsninger gir et bredt erfaringsgrunnlag med hvordan virksomheten best kan organiseres. Det er imidlertid viktig at det ikke foretas endring av tilknytningsform uten at dette er vurdert ut fra instituttets rolle og funksjon. Eventuelle endringer må gjøres som ledd i en samlet forskningsstrategisk og -politisk plan.

Det er viktig at de enkelte forskningsinstituttene ikke er for små. I de tilfeller der det er flere små institutter innen samme fagområde kan en vurdere sammenslåinger slik at får fagmiljøer som er faglig sterke og robuste samtidig som en unngår konkurranse mellom instituttene.

Konkurranse/samarbeid i instituttsektoren
Forskningsinstituttene får grunnbevilgninger fra ulike departement avhengig av om de kan karakteriseres som sektorinstitutter. Størrelsen på grunnbevilgningene varierer, det samme gjør størrelsen på grunnbevilgningene fra Forskningsrådet. Samtidig kan mulighetene for å søke om SIP-midler også være forskjellige. Institutter, tildels innen samme fagområde, har dermed ikke like konkurransevilkår, og noen institutter favoriseres på bekostning av andre. Forskerforbundet har ingen innvendinger til at instituttene konkurrerer om oppdrag og program- og prosjektmidler, men mener at dette må skje under mest mulig like vilkår.

Konkurranse/samarbeid mellom forskningsinstitutt og universitet/høgskole
Norge har begrensede menneskelige ressurser, og det er derfor av stor betydning at disse utnyttes effektivt. En god arbeidsdeling mellom de ulike forskningsinstitusjonene er en forutsetning for slik ressursbruk. Instituttsektoren og universitets- og høgskole-sektoren bør derfor gis rammevilkår som stimulerer til samarbeid fremfor konkurranse om det begrensede oppdragsmarkedet.

De offentlige bevilgningene til universiteter og høgskoler bør derfor økes slik at institusjonene ikke blir nødt å supplere dem med betydelige oppdragsinntekter hentet fra et begrenset oppdragsmarked. I den grad institusjonene skal konkurrere om de samme midlene er det nødvendig å sikre like konkurransevilkår.

Randsoneinstitusjoner
Flere av universitetene og høgskolene har opprettet randsoneinstitusjoner for gjennomføring av oppdragsvirksomhet. Randsoneinstitusjonene ble tidligere organisert som stiftelser, men blir nå stadig oftere aksjeselskap, noe Forskerforbundet ikke har innvendinger til. De klassifiseres ikke som forskningsinstitutter, og er heller ikke en integrert del av universitetet eller høgskolen. Etter Forskerforbundets mening kan randsoneinstitusjonene på en god måte legge til rette for oppdragsvirksomhet og bidra til økt virksomhet på dette området. Samtidig ser forbundet at det er flere forhold som er uavklart, særlig i forhold til moderinstitusjonen. Dette gjelder blant annet tilsettingsforhold og -vilkår for ansatte, kreditering av meritterende virksomhet og dokumentasjon knyttet til finansieringssystemet. Forskerforbundet ber derfor om at erfaringene vurderes nærmere.

Merverdiavgift (moms) på forskning

Stortinget innførte en generell avgiftsplikt for forskningstjenester i 2001. Finansdepartementet har i ettertid fortolket regelverket på en slik måte at forskningsinstitusjoner vil miste fradragsretten for inngående moms i den utstrekning de mottar offentlig tilskudd til finansieringen av forskningen. Dette vil ikke ramme forskningen som finner sted i industrien slik at fortolkningen vil medføre en betydelig diskriminering av forskningsinstituttene. Forskning er en integrert virksomhet i instituttene selv om den finansieres både av oppdragsinnstekter og offentlig tilskudd. Det gir det enkelte institutt avgrensningsproblemer og konsekvensene blir at samfunnet får mindre forskning igjen for de midlene som brukes til forskning. Forskerforbundet ber om at dette vurderes på nytt.

Stillingsstruktur

Universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter bør ha en stillingsstruktur som honorerer kompetanseutvikling og stimulerer til rekruttering av dyktige kandidater på alle stillingsnivåer. Vitenskapelige stillinger skal normalt være faste stillinger, og tilsetting/opprykk må finne sted på grunnlag av kompetanse-/kvalitetsvurdering. Vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler skal normalt være kombinerte stillinger. Dagens opprykksordninger må videreføres, og nye opprykksordninger bør opprettes for stillingene undervisningsdosent og forsker kode 1110.

Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Kari Kjenndalen
Generalsekretær

Sigrid Lem
Ass.generalsekretær

Gjenpart til:
Norges forskningsråd
Universitets- og høgskolerådet
Akademikerne