Statsbudsjett for 2005
Forskerforbundets kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2005.
Forskerforbundets kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2005.
Det vises til St.prp.nr.1 (2004-2005) med forslag til statsbudsjett for 2005.
Forskning
Forskerforbundet er meget skuffet over forslaget til statsbudsjett vedrørende forskning og ser på forslaget som et løftebrudd fra regjeringens side. Riktignok innebærer forslaget en nominell vekst på 375 mill kr i forhold til saldert budsjett for 2004, men justert for pris- og lønnsvekst representerer forslaget en realnedgang. Forslaget gjør det umulig å nå Stortingets og regjeringens målsetting om at den samlede norske forskningsinnsatsen skal opp på gjennomsnittlig OECD- nivå innen 2005.
Høyere utdanning
Forskerforbundet er også misfornøyd med regjeringens budsjettforslag vedrørende høyere utdanning. Regjeringen regner kvalitetsreformen som fullfinansiert og foreslår å videreføre bevilgningene på samme nivå som for inneværende år. Imidlertid viser erfaringene fra 2004 at kvalitetsreformen er underfinansiert, blant annet har flere institusjoner i løpet av året varslet at de er nødt til å kutte i undervisningstiltak iverksatt i forbindelse med kvalitetsreformen. I tillegg foreslår regjeringen å redusere antall studieplasser med 4000, noe som innebærer et kutt i basisfinansieringen til institusjonene som vil bli større for hvert år på grunn av redusert produksjon av studiepoeng.
Forslaget til statsbudsjett for kap 07.60 viser ifølge regjeringen en økning på 3,5% korrigert for tekniske endringer i forhold til vedtatt budsjett for 2004. Pris- og lønnsveksten for 2005 anslås til henholdsvis 1,1% og 3,7% (SSB). Dette innebærer at budsjettforslaget ikke gir noen realvekst.
Etter Regjeringens vurdering er kvalitetsreformen fullfinansiert i 2004 gjennom bevilgningene i fjorårets statsbudsjett. Som vi nevner innledningsvis har flere institusjoner problemer med å drifte alle de gode undervisningstiltakene som kvalitetsreformen består av på grunn av lite ressurser. Dersom ikke endringen i gradsstruktur følges opp med en reell fullfinansiering av elementene i kvalitetsreformen utgjør dette en fare for nivåsenkning på utdanningene og kandidatene.
I tillegg foreslås et kutt på 4000 studieplasser som i realiteten betyr en svekket økonomisk ramme og en lavere basisbevilgning for institusjonene. Utregninger fra Universitets- og høgskolerådet viser at kuttet innebærer en budsjettreduksjon på 78 mill kr for 2005 økende til 260 mill kr i 2008. Forskerforbundet finner dette sterkt beklagelig og understreker at en solid basisfinansiering er en forutsetning for levedyktige institusjoner på sikt. Forslaget er uheldig av flere årsaker. Blant annet svekker dette muligheten for å gjennomføre og drifte kvalitetsreformen. Dette fordi institusjonene som allerede er underfinansiert i forhold til kvalitetsreformen ikke får uttelling for den budsjettøkningen som følger av økt studiepoengproduksjon som skulle ligge i den nye finansieringsmodellen. Videre kommer kuttet i studieplasser i en tid hvor antallet 19- åringer er økende og vil holde seg på et høyt nivå til 2020. Forskerforbundet foreslår derfor at kuttet i studieplasser ikke gjennomføres. For å få et mer realistisk nivå på finansieringen av kvalitetsreformen foreslås det videre at bevilgningene økes med 200 mill kr.
I budsjettforslaget foreslås det å opprette 100 nye stipendiatstillinger. Dette er alt for lavt til å kunne dekke vekst- og erstatningsbehovet som følger av målsettingen om økt forskningsinnsats og forventet aldersavgang. I St.meld.nr 35 (2001-02) lanserte Regjeringen selv en utvidet opptrappingsplan for opprettelse av nye stipendiatstillinger. I henhold til denne skal det opprettes 350 nye stipendiatstillinger hvert år i årene 2004-2007 og dette fikk tilslutning i Stortinget. I 2004 ble det bare opprettet 200 nye stillinger og forslaget om 100 nye stillinger for 2005 er langt unna opptrappingsplanens 350 stillinger. Forskerforbundet foreslår derfor at det opprettes ytterligere 250 nye stipendiatstillinger i samsvar med Stortingets opptrappingsplan.
Budsjettforslaget inneholder ikke forslag om nye postdoktorstillinger. Opprettelse av slike stillinger overlates til Forskningsrådet og institusjonene innenfor eget budsjett. Disse stillingene er svært viktige både som videre karrierevei og som et tilbud til forskertalenter i påvente av faste stillinger i sektoren. All erfaring viser imidlertid at institusjonenes økonomiske situasjon gjør det svært vanskelig for institusjonene å finne rom for nye slike stillinger. Det er derfor nødvendig med en øremerket bevilgning til dette formålet. Forskerforbundet foreslår derfor at det opprettes 60 nye postdoktorstillinger.
I forslaget til statsbudsjett for 2005 utgjør forslaget til forskning om lag 14,2 mrd kr. Nominelt gir dette en økning på 2,7% i forhold til budsjettet for 2004. Med en antatt pris- og lønnsvekst på henholdsvis 1,1% og 3,7% (SSB) betyr dette en realnedgang i de totale forskningsbevilgningene. Forskerforbundet beklager dette. For å innfri målsettingen om en forskningsinnsats på linje med gjennomsnittet av OECD- landene ville det vært nødvendig å øke de offentlige forskningsbevilgningene med 2,5 mrd kr. Forbundet innser at dette ikke er realistisk å gjøre på neste års budsjett, men mener at budsjettet som et minimum må gi en realvekst i de totale forskningsbevilgningene. Forskerforbundet vil i den forbindelse rette oppmerksomheten mot forskningsinstituttenes basisbevilgning. Flere forskningsinstitutter sliter økonomisk som følge av økende konkurranse om oppdragsmidler og synkende basisbevilgning. Basisbevilgningene må både være så store at instituttene ikke blir for avhengige av forskningsoppdrag og sikre nødvendig kompetanseoppbygging for de ansatte forskerne.
Forskerforbundet foreslår derfor å styrke forskningsfondet med ytterligere 1,8 mrd kr i 2005. Forslaget må ses i sammenheng med forslagene om oppretting av nye utdanningsstillinger i sektoren, og til økt økonomisk ramme til kvalitetsreformen som indirekte vil gi mer ressurser til forskning.
Forskerforbundet er positiv til at Skattefunnordningen videreføres. Forbundet mener imidlertid at en styrking av den privatfinansierte forskningen best stimuleres ved en kombinasjon av flere ulike ordninger og mener det er behov for en direkte tilskuddsordning til forskningsprosjekter i næringslivet. Forskerforbundet foreslår derfor å innføre en direkte tilskuddsordning.
Forskerforbundet støtter forslaget om å opprette tre nye landsdekkende såkornfond som skal dempe risikoen ved kommersialisering av nye innovative prosjekt.
Forskningsrådet har kartlagt behovet for vitenskapelig utstyr m.m. og anslått at samlet investeringsbehov er om lag 4,6mrd kr. Forskerforbundet kan ikke se at Regjeringen følger opp dette behovet i sine bevilgninger til vitenskapelig utstyr, verken gjennom bevilgningene gjennom Norges Forskningsråd eller gjennom bevilgningene direkte til institusjonene. Forskerforbundet forslår derfor at det bevilges ytterligere 200 mill kr til vitenskapelig utstyr.
Forskerforbundet beklager at Regjeringen ikke foreslår en automatisk justering i forhold til pris- og kostnadsutviklingen av studiefinansieringen. En av forutsetningene for at kvalitetsreformen skulle kunne gjennomføres, det vil si kortere studieløp og minst samme faglige nivå som tidligere, var at studentene ble sikret en studiefinansiering som gjorde det mulig å være heltidsstudent. Forskerforbundet foreslår derfor at det innføres en automatisk indeksregulering av studiefinansieringen i forhold til pris- og kostnadsutviklingen.
For å sikre rekrutteringen av de beste talentene til en videre forskerkarriere, og for å stimulere flere til å fullføre doktorgraden har Forskerforbundet ved en rekke anledninger foreslått at det innføres en ordning med avskivning av 50.000 kr av studielånet ved avlagt doktorgrad. Forskerforbundet vil benytte denne anledningen til å gjenta forslaget om å innføre en slik avskrivningsordning for avlagt doktorgrad.
Med vennlig hilsen
Norsk forskerforbund
Sigrid Lem
Ass. generalsekretær
Bjørn T. Berg
Rådgiver
Gjenpart til:
Universitets- og høgskolerådet
Akademikerne
Norges Forskningsråd
Utdannings- og forskningsdepartementet