Innspill - stortingsmelding om rekruttering
Notat fra Forskerforbundet til Kunnskapsdepartementet med innspill til den kommende stortingsmeldingen om rekruttering til forskning.
Notat fra Forskerforbundet til Kunnskapsdepartementet med innspill til den kommende stortingsmeldingen om rekruttering til forskning.
Forskerforbundet takker for muligheten for å komme med innspill og presentere forbundets syn. Etter forbundets mening er rekruttering en av de største utfordringene sektoren står overfor de nærmeste årene. Et av de viktigste tiltakene vil være å gjøre forskerkarrieren så attraktiv som mulig med gode karrieremuligheter, tilfredsstillende lønn og arbeidsvilkår.
Forskerforbundet er positiv til at det settes i gang et arbeid med å kartlegge det fremtidige rekrutteringsbehovet. Den foreliggende rapporten fra NIFU STEP viser en dokumentert krise som Forskerforbundet mener at politikerne må gjøre noe med (Forskerrekrutteringsbehov i Norge: framskrivninger fram til 2020 basert på tre ulike vekstscenarier, 12/2007). Den illustrerer også konsekvensen av at skiftende Regjeringer ikke har fulgt opp tidligere vedtatte mål, som Stortinget enstemmig har sluttet seg til. Denne mangel på oppfølging har ført til at vi allerede i dag er på kraftig etterskudd når det gjelder forskerrekruttering.
Forskerforbundet mener at dagens rekrutteringspolitikk ikke vil løse fremtidens behov for forskere i Norge. Rekrutteringen klarer ikke å holde tritt med den økte aktiviteten og avgangen av eldre forskere. Underskuddet gjelder på alle store fagområder, men på kort sikt er rekrutteringsutfordringene størst innenfor medisin, matematikk, naturvitenskap og teknologi.
Regjeringens forslag til 350 nye stipendiatstillinger i neste års statsbudsjett, er et langt skritt i riktig retning. Det til tross for manglende fullfinansiering. Men Sverige og Finland utdanner dobbelt så mange (per million innbyggere) med doktorgraden innen for eksempel teknologi som Norge gjør. Sammenlignet med andre land er stipendiatlønnen i Norge bra, men den kan ikke konkurrere med det næringslivet byr på. Stadig flere av dem som tar doktorgraden i Norge kommer fra andre land. 22 prosent av de ferdige doktorandene ved NTNU i første halvår 2007 var utlendinger, mange drar fra landet etter endt forskerutdanning. Forskerforbundet støtter derfor tiltak som kan hindre dette. Samtidig slutter forbundet seg til anslagene fra NIFU-STEP om at det må opprettes årlig 520 nye stipendiatstillinger frem til 2016, dersom 1 % målet skal nås innen 2020.
Forskerforbundet mener derfor at Regjeringens satsing på rekrutteringsstillinger er alt for svak i forhold til:
Forskerforbundet vil også understreke at en økning i antall stipendiater skal imøtekomme både behovet og erstatningsbehovet i UoH-sektoren, ved forskningsinstituttene og i næringslivet og samfunnet for øvrig.
Forskerforbundet vil understreke at tilsettingsperioden for stipendiatstillinger i henhold til retningslinjer for tilsetting i stillingen, normalt skal være 4 år inkludert 1 års pliktarbeid.
Undersøkelser viser at en stor andel stipendiater bruker lenger tid enn normert, og at ¼ av de som påbegynner forskerutdanningen ikke har fullført 10 år etter. Dette er kjente problemstillinger. Svakheter i dagens forskerutdanning ble også grundig problematisert i den tidligere evalueringen av norsk forskerutdanning (Norges forskningsråd, 2002, Evaluering av norsk forskerutdanning). Men konklusjonen om at ¼ av stipendiatene ikke har fullført 10 år etter påbegynt forskerutdanning bygger på tall for 1995- kullet. Fra høsten 2002 ble det innført en felles PhD- grad og tall for 2001- kullet indikerer en noe raskere gjennomstrømming. Det er derfor grunn til å være varsom med å konkludere at gjennomstrømmingen er like dårlig i dag som for kullet som ble tatt opp i 1995.
De siste års svekkelse av basisfinansieringen har ført til at institusjonene har fått svekket den økonomiske og faglige handlefriheten. Basisfinansieringen skal dekke deler av de faste kostnadene til både infrastruktur, undervisning og forskning, slik at institusjonene blir mindre sårbare for variasjoner i studenttilstrømming og ekstern finansiering. Basisfinansieringen er avgjørende for å sikre institusjonenes autonomi forankret i universitets- og høyskoleloven. Bevilgningene til basisdelen ved institusjonene må derfor opp på 60 % for å gi lærestedene økonomi til egeninitierte forskningsprosjekter hvor stipendiatene blir trukket inn.
Styrking av basisfinansieringen vil også styrke forskerutdanningen. Dette må kombineres med en satsing på flere faste stillinger. Forskerforbundet mener at virksomhetene må gis budsjettmidler til å opprette minst 1000 ansatte i kombinerte stillinger for å få opp veiledningskapasiteten for derigjennom å bedre kvalitet og gjennomstrømning i forskerutdanningen. Spesielt fordi kvalitetsreformen har ført til økt undervisning, og redusert tid til både sammenhengende forskning og veiledningskapasitet.
Forskerforbundet er også uenig i bruk av lektorer og midlertidig ansatte. Virkemiddelet er heller ikke tilrådelig etter vår mening, og øker ikke veiledningskapasiteten. Det bør i stedet satses på økte budsjettmidler, som kan føre til økt veiledningskapasitet der man etablerer møteplasser for veiledere hvor kompetanseoppbygging kan finne sted, meningsutvekslinger foregå og faglig inspirasjon hentes.
I diskusjonen om videre karriereløp har det vært fremme forslag om å etablere en ny midlertidig stilling på mellomnivå. Forskerforbundet er svært skeptisk til å etablere flere midlertidige stillinger, og mener at man i stedet må legge forholdene til rette for raskere ansettelse i faste stillinger enn tilfellet er i dag.
Vi må ha et bedre utbygd system med forskerskoler. Forskerskolene vil ta seg av den metodiske og teoretiske utdanningen, men bør også i større grad vektlegge selve skriveprosessen. Her er en flaskehals: veiledning i selve utarbeidelsen av tekst. Tidkrevende, men helt nødvendig innsats fra veileders side for å få opp gjennomstrømningen. Økte basisbevilgninger gir også bedret mulighet til å arbeide ut EU-søknader og dermed få mer midler til institusjonene i form av prosjekter hvor stipendiatene blir koplet på et internasjonalt nettverk.
Samtidig vil forbundet understreke viktigheten av at institusjonene tar ansvar for at det foreligger gyldige arbeidsavtaler for tilsatte i doktorgradsstillinger. Ifølge Riksrevisjonens rapport for 2006, så var det ikke alle virksomheter som hadde dette på plass. Institusjonene må også ta ansvar for at det formelle er på plass når en stipendiat er ansatt, slik at viktig tid ikke går tapt for stipendiaten. Dette dreier seg om forhold som plan for stipendiatperioden, tilstrekkelige og tilgjengelige veiledningsressurser etc.
I en fersk rapport fra Statisk Sentralbyrå (SSB) om forskerrekruttering og opptrappingsplanen, konkluderes det med at ”Dersom gode hoder med sterk glød velger bort teknologi, forskning og undervisning til fordel for sektorer som bidrar mindre til samfunnets kunnskapsproduksjon, kan det ha store konsekvenser på lengre sikt.” (Hægeland og Møen, SSB notat 2007/37).
SSB mener videre at hvis Norge skal opprettholde kvaliteten på de ansatte i forsknings- og undervisningssektoren i en periode der rekrutteringsbehovet øker, vil det kreve vekst i den relative avlønningen. Men hvis lønnsnivået faller (slik det har gjort) vil effekten komme i form av dårligere kvalitet på de som rekrutteres. Forskerforbundet er helt enig i konklusjonen til SSB: ”Den privatøkonomiske avkastningen av å ta en forskerutdanning synes svært lav for de fleste utdanningsgrupper. Trolig må myndighetene akseptere at noe av de økte investeringene i forskning går til å heve lønnsnivået for forskere”.
En økning av stipendiatlønnen og lønn for fast vitenskapelig ansatte er en svært avgjørende faktor som er viktig når folk skal velge karrierevei. En gjennomgang av tidligere forskningsmeldinger og rekrutteringsmeldingen fra 2002, gir en klar indikasjon på at lønn ikke blir tatt med når myndighetene skal vurdere ulike rekrutteringsvirkemidler. Forskerforbundet er derfor svært glad for signalene fra departementet om at de ønsker å se nærmere på hvorfor dagens forskerkarriere er for lite attraktiv for å tiltrekke seg de beste forskerne, og hva man kan gjøre noe med dette. En god start er altså ifølge SSB å øremerke langt mer av de økte investeringene i forskning til heving av lønnsnivået for forskere.
I dag er det svært liten forutsigbarhet mht fortsatt arbeid i sektoren. Det må etableres langt flere post.doc. stillinger og klare personal- og fagdimensjoneringsplaner ved institusjonene, som kan være nyttige for å synliggjøre hva man satser på. Forskningsbetingelsene er viktige, og dreier seg om å skape og opprettholde et godt faglig miljø, tekniske utstyr, internasjonale kontakter og reisemuligheter gjennom driftsbevilgninger som igjen er knyttet til basisbevilgningene.
Særskilte områder utover det som nevnes om teknologiske/realfag, er rekruttering til humaniora, spesielt fremmedspråkene, de tradisjonelle europeiske samt afrikanske og asiatiske språk. Dette er en problematikk som griper inn i diskusjonen om obligatoriske fag i videregående skole, men også reiser på nytt spørsmålet om bevilgningspolitikk og vern om utsatte fag ved lærestedene. Det er ikke bare å ville ha mer kunnskap om japansk og spansk om ikke studentene søker til fagene og fagene kan av økonomiske grunner holdes oppe.
Forskerforbundet slutter seg til viktigheten av at likestillingsperspektivet må stå sentralt i den nye rekrutteringsmeldingen. Forskerforbundet har som mål å øke kvinnerekrutteringen til forskningsvirksomheten, øke kvinneandelen i faste vitenskapelige stillinger og i faglige lederstillinger. For å få dette til mener Forskerforbundet at man lokalt og sentralt bør avtale tiltak som styrker kvinners muligheter til å oppnå kompetanse på professornivå, at det gis ansettelses- og arbeidsvilkår som tilrettelegger muligheter for både kvinner og menn til å kombinere omsorgsoppgaver og en vitenskapelig karriere og at det etableres egne stimuleringstiltak for å rekruttere til faglige lederstillinger. Forskerforbundet mener også at vitenskapelige stillinger bør øremerkes til kvinner, og at man bør benytter seg av kallelse av høyt kvalifiserte og kompetente kvinner til vitenskapelige stillinger gjennom ansettelse uten utlysning. Forskerforbundet vil også ta initiativ til en undersøkelse som kartlegger omfanget av merarbeid for kvinner i vitenskapelige stillinger som følge av deltakelse i komité- og utvalgsarbeid.
Forskerforbundet vil til slutt minne om sitt forslag om å innføre en ordning med avskrivning av 50.000 kr av studielånet ved avlagt doktorgrad for å bedre rekruttering til doktorgradsutdanningen og øke fullføringsgraden.
Forskerforbundet vil komme tilbake med ytterligere kommentarer senere, og ser fram til fortsatt dialog med Kunnskapsdepartementet i arbeidet med stortingsmelding om forskerutdanning og rekruttering.
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Bjarne Hodne
Leder
Kari Kjenndalen
Generalsekretær