Innspill til stortingsmelding om evaluering av kvalitetsreformen
Forskerforbundets innspill til Kunnskapsdepartementets kommende stortingsmelding om oppfølging av kvalitetsreformen.
Forskerforbundets innspill til Kunnskapsdepartementets kommende stortingsmelding om oppfølging av kvalitetsreformen.
Forskerforbundet er kjent med at Kunnskapsdepartementet i høst vil komme med en stortingsmelding om oppfølging og videreutvikling av kvalitetsreformen, dels basert på evalueringen av reformen foretatt av NIFU STEP og Rokkansenteret. Forbundet vil med dette komme med innspill til meldingen. Forbundet vil i tillegg kommentere finansieringsordningen for universiteter og høyskoler i eget brev.
Forskerforbundet støttet innføring av kvalitetsreformen og prinsippene reformen bygger på. Forbundet mener fortsatt at et flertall av endringene som kvalitetsreformen har ført til, har vært med på å bedre studiesituasjonen for studentene og øke kvaliteten på undervisningen. Samtidig ser forbundet at implementering av reformen også har fått utilsiktede konsekvenser, og disse sidene av reformen må endres. Flere av forholdene må institusjonene selv gripe fatt i og justere ut fra lokale forhold. Andre forhold har departementet et overordnet ansvar for å endre.
Forskerforbundet har følgende kommentarer og innspill til oppfølging og videreutvikling av reformen, konsentrert primært til departementets ansvarsområder. Forbundet viser også til vedlagte notat utdelt i møte 29.05.07 med Kunnskapsdepartementet om oppfølging av reformen.
Både evalueringen og tilbakemeldinger fra studenter og ansatte ved universiteter og høyskoler gir uttrykk for at kvalitetsreformen har bedret studiesituasjonen for studentene samtidig som arbeidsbetingelsene for både vitenskapelig og administrativt ansatte er blitt forverret.
I følge evalueringen bruker de vitenskapelig ansatte mer tid på undervisning, tilbakemelding til studentene og evaluering/sensurering, dvs studentrelatert virksomhet, enn før innføring av kvalitetsreformen. Dette går dermed ut over tid til forskning og utviklingsarbeid. I følge evalueringen gjelder dette særlig ansatte ved universiteter og vitenskapelige høyskoler. Når det gjelder ansatte ved høyskolene, sier evalueringsrapporten at disse har samme forskningsvilkår som før kvalitetsreformen. Tilbakemeldinger som Forskerforbundet har mottatt, viser imidlertid at også ansatte ved høyskolene merker forverrede arbeidsvilkår med mindre tid til forskning og utviklingsarbeid, bl.a. på grunn av innføring av tidkrevende evalueringsformer og lengre semestre.
Også de interne evalueringene som er utført ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen samt Forskerforbundets egen undersøkelse av tid og muligheter til forskning og utviklingsarbeid blant ansatte ved universiteter og høyskoler, viser at kvalitetsreformen har gått ut over tid, ikke minst sammenhengende tid, til forskning og utviklingsarbeid.
De forverrede arbeidsvilkårene ble bekreftet på frokostseminarer som Forskerforbundet avholdt i januar i Oslo og i juni i Trondheim der både innledere og deltakere fremholdt at manglende og sammenhengende tid til forskning og utviklingsarbeid er hovedproblemet.
Tiltak
For å bedre arbeidssituasjonen for vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler og øke den sammenhengende tiden til forskning og utviklingsarbeid uten å redusere studentrelaterte aktiviteter, må institusjonene tilføres økte ressurser til opprettelse av flere faste, kombinerte stillinger. Beregninger Forskerforbundet har gjort, anslår behovet til om lag 1000 nye stillinger. Dette er helt avgjørende for at Stortingets vedtak om å opprettholde prinsippet om forskningsbasert undervisning skal innfris.
Spørsmålet om rett og plikt til forskning er blitt aktualisert ved at retningslinjene for fordeling av arbeidstid er delegert til institusjonene. Den kommende stortingsmeldingen må drøfte tiltak som sikrer prinsippet om forskningsbasert undervisning og kombinerte stillinger og gi klare signaler til lærestedene om opprettholdelse av prinsipper som sikrer kvalitet i undervisningen.
I tillegg kan arbeidsvilkårene bedres ved å foreta endringer i undervisningsopplegg ved f eks å konsentrere undervisningen i bolker, redusere antall studietilbud eller forenkle evalueringsformene, men disse tiltakene alene vil ikke være tilstrekkelig.
I tilknytning til innføring av kvalitetsreformen ble det foretatt endringer i lov om universiteter og høyskoler som ga institusjonene rett til selv å fastsette intern ledelses- og styringsstruktur på avdelings- og grunnenhetsnivå. På institusjonsnivå er styringsordningen fastsatt i loven og kan bare fravikes av styret med 2/3 flertall.
Gjennomgang av intern styringsstruktur viser at institusjonene fullt ut har utnyttet valgfriheten i loven når det gjelder den interne organiseringen. En finner således i sektoren både valgte og tilsatte ledere og todelt og enhetlig ledelse, ikke bare på ulike nivåer innen samme institusjon, men også på samme nivå. Et gjennomgående trekk er imidlertid avvikling av kollegiale organer på avdelings- og instituttnivå. På sentralt nivå har de fleste institusjonene valgt å følge lovens normalordning med valgt rektor som styreleder, todelt ledelse og et styre der ingen gruppe har flertall alene.
Evalueringen viser at det har skjedd en utvikling av sterkere lederroller, uten at forbundet kan se at dette nødvendigvis har ført til bedre ledelse. Samtidig viser evalueringen at det skjer en nedbygging av formelle kollegiale organer med besluttende myndighet. Dette har ført til et demokratisk underskudd med svekket deltakelse og medinnflytelse fra ansatte. Konsekvensene kan bli at vedtak er dårlig forankret i organisasjonen og at gjennomføringen av beslutninger tar tid og møter motstand. Dette er særlig merkbart siden få institusjoner har utviklet strukturer eller ordninger for medbestemmelse på avdelings- og grunnenhetsnivå som kan erstatte de nedlagte kollegiale organene. Ny styringsstruktur har også ført til opprettelse av uformelle organer/ møteplasser der beslutninger fattes i lukkede rom uten krav til skriftlighet eller dokumentasjon og uten muligheter for innsyn og medvirkning.
Når det gjelder styringsordningen på sentralt nivå, støtter Forskerforbundet dagens normalordning med valgt rektor som styreleder, todelt ledelse og et styre der ingen gruppering har flertall alene, og ser ingen grunn til å endre denne. Forbundet ser imidlertid behov for nærmere klargjøring av prorektors rolle og status.
Tiltak
Forskerforbundet er bekymret for utviklingen beskrevet over, spesielt gjelder det avviklingen av kollegiale organer som skaper et demokratisk underskudd som så langt ikke er erstattet av medbestemmelses-ordninger knyttet til Hovedavtalen. Universitets- og høyskoleloven bør derfor inneholde bestemmelser der kollegiale organer med besluttende myndighet inngår i styringsstrukturen som en normalordning.
Forbundet ber også departementet vurdere lovhjemling av funksjon/verv/stilling som prorektor.
Ved innføring av nytt gradssystem med 3-årig bachelor-grad og 2-årig master-grad var en av forutsetningene at bachelor-graden skulle bli en mer selvstendig og yrkesrettet grad enn den tidligere cand.mag.-graden. Bachelor-graden skulle være attraktiv for arbeidslivet og ikke bare være et trinn på vei mot master-graden.
Institusjonene har fulgt opp dette ved opprettelse av bachelor-grader med strukturerte studieløp med bunden fagsammensetning og begrenset valgfrihet.
Tiltak
De første kandidatene som har kunnet følge et helt bachelor-løp ble ferdig våren 2006 slik at erfaringene med yrkesegnethet og konsekvenser av strukturerte løp er begrensete, noe evalueringen også peker på. Forskerforbundet er imidlertid usikker på hvilken status graden har fått i arbeidslivet og om graden og den kompetanse bachelor-kandidater har, er tilfredsstillende kjent i arbeidslivet. Hvis dette ikke er tilfelle, bør departementet se på tiltak for å markedsføre graden og den kompetansen ferdige kandidater har.
Bibliotektjenesten ved universiteter og høyskoler er en viktig faglig og pedagogisk ressurs som bidrar til at kvalitetsreformens hovedmål om økt kvalitet i utdanning og forskning kan oppnås. Reformen har bl a ført til at bibliotekene i større grad legger vekt på å tilby digitale vitenkilder. En ser også et økende samspill mellom bibliotektjenesten og den faglige staben på lærestedene, og utvikling av informasjonskompetanse står sentralt i all høyere utdanning.
Bibliotektjenesten har således vært gjennom omfattende kvalitative og kvantitative endringer. Likevel ble ikke bibliotektjenestens betydning for den faglige virksomheten ved universiteter og høyskoler vurdert i evalueringen av kvalitetsreformen.
Tiltak
Forskerforbundet ber om at departementet i stortingsmeldingen om evaluering av kvalitetsreformen belyser bibliotektjenestens relevans og betydning for kvalitetsreformen.
Et sentralt punkt ved innføring av kvalitetsreformen var å øke internasjonaliseringen av norsk høyere utdanning. Det ble åpnet for at alle studenter i løpet av studietiden kunne ha et utenlandsopphold, og institusjonene fikk 5000 kr per inn- og utreisende student i den resultatbaserte undervisningskomponenten. Beløpet er senere prisjustert. Andre foreslåtte insentiver ble ikke gjennomført.
Evalueringen viser at institusjonene har bygget opp apparater for å støtte opp om studentmobilitet, og et økende antall studenter benytter seg av disse mulighetene. Når det gjelder forskerutveksling betraktes dette som den enkeltes kompetanseutvikling og sjelden som en del av institusjonenes strategi.
Evalueringen peker også på at det er få spor av internasjonalisering hjemme selv om det skjer en viss økning av kurs som undervises på engelsk. Hovedkonklusjon er at internasjonalisering hjemme i liten grad utgjør et integrert ledd i en ledelsesstrategi for å styrke institusjonene.
Tiltak
Forskerforbundet mener at det må iverksettes flere stimuleringstiltak dersom internasjonaliseringen skal kunne økes. Beløpet per inn- og utreisende student bør heves, institusjonene bør få uttelling for eksamener avlagt i løpet av studieopphold i utlandet og bør også gis et tilskudd per inn- og utreisende vitenskapelig ansatt. Det kan også vurderes å foreta endringer i finansieringen av studier i utlandet for å stimulere til delstudier.
Internasjonalisering hjemme avhenger i høy grad av om institusjonene får internasjonale impulser fra ansatte og studenter som har vært i utlandet og fra utenlandske studenter og forskere som studerer og arbeider ved de norske institusjonene og at institusjonene har en strategi for å dra nytte av disse impulsene. Det norske regelverket for arbeids- og oppholdstillatelse må endres slik at utenlandske forskere/lærere kan tilsettes uten omfattende og tidkrevende byråkrati og ferdige doktorgradskandidater kan beholdes ved norske institusjoner.
Forskerforbundet forutsetter at oppfølging av kommunikéet fra ministermøtet i London om Bologna-prosessen blir en del av meldingen på dette og andre punkt.
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Kari Kjenndalen
Generalsekretær
Sigrid Lem
Ass.generalsekretær
Vedlegg:
Notat - Tid til forskning etter innføring av kvalitetsreformen
Gjenpart til:
Unio
Universitets- og høyskolerådet
Nettverk for private høyskoler
Studentenes Landsforbund
NSU