Evaluering av kvalitetsreformen (St.meld. 7, 2007-2008)
Forskerforbundets kommentarer til St.meld. nr. 7 (2007-2008) Statusrapport for kvalitetsreformen i høgre utdanning.
Forskerforbundets kommentarer til St.meld. nr. 7 (2007-2008) Statusrapport for kvalitetsreformen i høgre utdanning.
Forskerforbundet viser til stortingsmeldingen som gir en statusrapport for kvalitetsreformen i høyere utdanning basert på evalueringen foretatt av NIFU Step og Rokkan-senteret.
Forskerforbundet er lite tilfreds med meldingen. Forbundet synes meldingen er lite konkret, den inneholder få forslag til tiltak og nødvendige endringene overlates til institusjonene innenfor dagens budsjettrammer. Selv om Kunnskapsdepartementet erkjenner i meldingen at kvalitetsreformen har ført til store utfordringer for ansatte og studenter, gir meldingen få svar på hvordan disse utfordringene kan møtes.
Forskerforbundet har i det følgende kommentarer til noen av kapitlene i meldingen.
I meldingen opplyser regjeringen om at den i løpet av 2008 og 2009 vil legge frem en rekke stortingsmeldinger om bl a rekruttering, universitetsmuseene, internasjonalisering, innovasjon og språkopplæring. I tillegg vil innstillingen fra Stjernø-utvalget foreligge og flere NOKUT-evalueringer av høyskoleutdanninger vil være gjennomført. De varslede meldingene, utredningene og evalueringene omhandler alle viktige temaer, men det er etter Forskerforbundets mening problematisk at disse behandles og vedtas uavhengig av hverandre. Vedtak i en sak kan lett gi føringer for andre og burde vært sett i sammenheng. Forbundet ber derfor stortingskomiteen medvirke til dette.
Institusjonene har opprettet en rekke nye studietilbud, spesielt på bachelor-nivå. Forskerforbundet er enig med regjeringen i at institusjonene må se kritisk på sin samlede studieportefølje i lys av faglig profil, søkning, ressursgrunnlag og nasjonale behov og vurdere nøye om det er behov for å opprettholde alle tilbudene, evt vurdere mulighetene for samarbeid med andre institusjoner.
Forskerforbundet mener det er viktig å heve kvaliteten i utdanningene bl a gjennom å legge til rette for kompetanseutvikling hos personalet og etterlyser ressurser til kompetansehevende tiltak som egeninitiert forskning, forskningsterminordninger og førstelektorprogrammer.
Bibliotektjenestene ble ikke evaluert i forbindelse med kvalitetsreformen, men meldingen inneholder likevel en kort omtale av disse tjenestene. Forskerforbundet er glad for dette og gir sin støtte til at bibliotekenes digitale ressurser og det faglige innholdet på institusjonenes læringsplattform samordnes bedre, og ser på det som et viktig bidrag til å utvikle et helhetlig læringsmiljø.
Regjeringen er i meldingen opptatt av kvalitetssikring og går inn for at institusjonene må vurdere egen eksamensavvikling slik at krav om kvalitet og rettssikkerhet etterleves. Et av de tiltakene departementet foreslår er økt grad av ekstern sensur på lavere grad / Bachelor-nivå. Forbundet mener dette vil være et viktig tiltak og støtter forslaget.
Forskerforbundet er tilfreds med at departementet i meldingen erkjenner at kvalitetsreformen har gått på bekostning av tid til forskning og ikke minst sammenhengende tid. Forbundet er imidlertid meget misfornøyd med at regjeringen ikke følger opp denne erkjennelsen med forslag om konkrete virkemidler utover dialog med sektoren. Arbeidsvilkårene er betydelig forverret, og dette er en permanent situasjon. Forbundet ser det som en ansvarsfraskrivelse fra departementets side når ansvaret for å bedre forskningsmulighetene og andre arbeidsvilkår legges på institusjonene alene. Forbundet anmoder derfor om økte ressurser bl a til forskningsoppgaver og til opprettelse av flere faste stillinger.
Forskerforbundet er uenig i departementets beregninger av forholdstallet mellom vitenskapelig ansatte og studenter som viser at antall ansatte har økt mer enn studenttallet. Dette skyldes at i disse beregningene er alle faglig ansatte medregnet, også stipendiat og postdoktor, som begge har mindre undervisningsplikt enn fast tilsatte. I tillegg blir beregningene unøyaktige fordi alle stipendiater krever utstrakt veiledning.
Forskerforbundet støtter forslaget om å la forskningskomponenten i finansieringssystemet også omfatte lærebøker og andre akademiske arbeider som ikke er tradisjonelle vitenskapelige publikasjoner. Forbundet gir også sin støtte til at kandidattall innføres som indikator i undervisningskomponenten og at satsen for utvekslingsstudenter økes i forbindelse med stortingsmeldingen om internasjonalisering.
Forskerforbundet har forståelse for at regjeringen ikke innfører kunstneriske produkter som indikator. Forbundet har ingen innvendinger til at regjeringen, etter evalueringen av kunstnerisk stipendprogram er gjennomført, vurderer om kandidater fra dette programmet skal inngå som indikator for kunstnerisk utviklingsarbeid i forskningskomponenten på linje med andre doktorgradskandidater.
Forskerforbundet synes det er meget beklagelig at det ikke foreslås en egen samarbeidskomponent i finansieringssystemet og mener at samarbeidsmidler inkludert i institusjonenes basisbevilgninger ikke gir tilstrekkelig stimulans til samarbeid.
Forskerforbundet er tilfreds med at departementet vil vurdere størrelsen på mobilitetstilskuddet knyttet til studentutveksling, men er skuffet over at departementet ikke foreslår å gi uttelling for studiepoeng tatt i utlandet. Etter forbundets mening ville dette forslaget bidra til at institusjonene ble mer positive til studentutveksling og til å oppnå balanse mellom inn- og utreisende studenter.
Forskerforbundet etterlyser forslag om innføring av mobilitetstilskudd til institusjonene knyttet til utveksling av vitenskapelig ansatte.
Forskerforbundet er glad for at finansieringssystemet skal evalueres, men synes det er for lenge å vente til 2009 og foreslår å starte evalueringen i 2008.
Forskerforbundet støtter forslagene om endringer i undervisningskomponenten, utvidelse av antall forlag i forskningskomponenten og utsettelse av innføring av en formidlingskomponent. Forbundet er derimot negativ til at det ikke innføres en samarbeidskomponent (jf kommentar til kap 6).
Forskerforbundet synes det er positivt at regjeringen vektlegger at organisasjonsmodellene som velges, skal ha legitimitet, men synes det er meget negativt at den betydningen kollegiale organer og valgte ledere på alle nivåer har for medinnflytelse, medbestemmelse og legitimitet, ikke vektlegges sterkere.
Forskerforbundet beklager sterkt at departementet ikke kommer med løfter om økonomiske tiltak, spesielt gjelder dette i forhold til styrking av basisbevilgningene og forskningsmulighetene. Med de begrensete økonomiske rammer institusjonene i dag har, er det umulig å iverksette de foreslåtte tiltakene i meldingen uten tilførsel av flere ressurser. Kuttet i basisbevilgningene må derfor tilbakeføres, og nye bevilgninger i form av friske midler tilføres.
Forskerforbundet har ingen kommentarer til de andre forslagene.