Diskrimineringslovutvalget (NOU 2009:14)

Høring – NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Forskerforbundet har følgende kommentarer.

Hovedsynspunkt

Forskerforbundets hovedinnvending mot en felles lov er at dette kan medføre en svekkelse av allerede gjeldende diskrimineringsvern. Særlig gjelder dette kjønnslikestillingen, ved at utvalget i sitt forslag bla. ikke viderefører presiseringen i likestillingsloven § 1, formålsbestemmelsen, om at loven tar ”særlig sikte på å bedre kvinners stilling”, samt at rapporteringsplikten for virksomheter etter likestillingsloven bortfaller.

Forskerforbundets erfaring er at formålsbestemmelsen i likestillingsloven om at  loven tar ”særlig sikte på å bedre kvinners stilling” er viktig for å ivareta kvinners stilling på områder der de er underrepresentert og på områder som legitimerer positiv særbehandling. Som utvalget skriver: ”Utvalget bemerker at situasjonen fremdeles er slik at kvinner diskrimineres i større grad enn menn, og at kvinner har en svakere stilling enn menn på mange samfunnsområder.”

Vi er skeptiske til at ny lovgivning i formålsparagrafen ikke viderefører samme formulering som tidligere når det gjelder vernet mot kjønnsdiskriminering, og mener dette kan gjøre arbeidet med positiv særbehandling av kvinner vanskeligere, og således svekke arbeidet med å fremme kvinners posisjon på de tradisjonelle mannsarenaer og på de områder der kvinner er underrepresentert.

Vi legger til at vernet mot å diskrimineres pga kjønn gjelder alle og at det slik sett fremstår hensiktsmessig med en slik presisering i formålsparagrafen, uten at det nødvendigvis presiseres for de andre grunnlagene.

Videre er vi kritiske til at rapporteringsplikten ikke videreføres, etter vårt syn svekker dette arbeidet med å fremme kjønnslikestillingen. Virk-somheter har per i dag en plikt til å redegjøre for kjønnslikestillingen i sine årsberetninger. Vår oppfatning er at dette tvinger virksomheten og virksomhetens ledelse til å tenke og ta stilling til likestillingsproblema-tikken og tiltak til likestilling. Å ansvarliggjøre virksomhetens ledelse i likestillingsarbeid har vist seg effektivt for at likestilling blir et tema i virksomheten. En slik redegjørelsesplikt likestillingsloven gir anvisning på har stor nytteverdi ved at det gir en systematisk faktabasert oversikt over indikatorene på kjønnslikestillingen. Oversikten har også offentlig interesse. Erfaringer fra Sverige viser at redegjørelsesplikten har gitt resultater i arbeidet med å fremme kjønnslikestillingen.

På denne bakgrunn finner vi grunn til å stille spørsmål ved om utvalget i tilstrekkelig grad har ivaretatt sitt mandat om å ikke svekke gjeldende diskrimineringsvern. Vi mener det bør være en forutsetning for en felles lov at disse forholdene ivaretas bedre enn det som ligger i dagens forslag. Se også kommentarene til de enkelte paragrafer under.

Utover dette er vi positive til at de ulike diskrimineringsgrunnlagene samles i en lov, da det gir et mer oversiktlig og helhetlig lovverk. Vi finner det også positivt at den foreslåtte loven til en viss grad åpner for å innlemme nye grunnlag, så som vern mot diskriminering mot kjønnsidentitet og -uttrykk (transpersoner), omsorg for nærstående, helse, rusavhengighet, det å være straffedømt etc.

Det er også bra at lovforslaget inneholder en bestemmelse om at tillitsvalgte på vegne av arbeidstakere som opplever seg lønnsmessig diskriminert kan kreve å få en skriftlig redegjørelse fra arbeidsgiver om lønnsnivå og kriteriene for lønnsfastsettelse for den eller de arbeids-takere vedkommende arbeidstaker sammenligner seg med. Dette er i tråd med likelønnskommisjonens føringer om at åpenhet om lønn er en viktig premiss for likelønn.

Konkret om de enkelte bestemmelsene i forslaget

ad. § 1 Lovens formålsparagraf
I tråd med ovennevnte mener vi at det er avgjørende for å ikke svekke kjønnslikestillingen at formuleringen ”å styrke kvinners stilling” videreføres. Det er ikke nok at det i forarbeidene er vist til dette.  Rent rettskildemessig svekkes vekten av forarbeidene over tid, men også hensynet til at rettigheter og vern i størst mulig grad bør fremgå av lovteksten tilsier at dette uttales i selve paragrafen.

ad. § 2 Lovens saklige virkeområde
Her innsnevres virkeområdet i forhold til gjeldende rett når det gjelder kjønnslikestillingen. Likestillingsloven mellom kjønnene § 2 omfatter familieliv og personlige forhold, noe som i foreslåtte lov ikke videreføres. Vi støtter på dette punktet mindretallets forslag og argumentasjon. Ikke minst har dette en verdi for minoritetskvinner/ jenter som pga tradisjonelle kjønnsrollemønster kan ha behov for et vern også ved familieliv.

ad. § 4 Forbud mot diskriminering
Loven gir en oppramsning av de ulike grunnlag som omfattes. Ettersom utvalget er klare på at transseksualitet skal innfortolkes under kjønn, og dette er nytt i forhold til likestillingsloven bør dette nevnes særskilt i lovteksten.

Forskerforbundet er positivt innstilt til en ”sekkebestemmelse” slik utvalget foreslår, da dette gir rom for en dynamisk rettsanvendelse med hensyn til diskrimineringsgrunnlag.  Imidlertid bør det fremgå av paragrafen hvilke grunnlag man har tenkt, og at grunnlagene angis som eksempler og at listen ikke er uttømmende. Dette av hensyn til at de som opplever seg diskriminert kan gis en viss forståelse av begrepet ” andre liknende vesentlige forhold”, samt oppleve seg ivaretatt av lovgivningen.

ad. § 13 Positiv særbehandling
Ettersom ”det å fremme kvinners stilling” er tatt ut av formåls-paragrafen, mener vi at lovutkastet i mindre grad enn tidligere tar hensyn til at kvinner diskrimineres i større grad enn menn, og at kvinner har en svakere stilling enn menn på mange samfunnsområder. Dette signaliserer en svakere adgang til positiv særbehandling på området kjønnslikestillingen enn tidligere.

ad. § 22 Særlige regler om ansettelsesforhold
Intervjusituasjonen bør nevnes særskilt da det etter Forskerforbundets erfaring er mange som opplever å bli forskjellbehandlet i intervjusituasjonen.

ad § 23 Arbeidsgivers innhenting av opplysninger ved ansettelse
Intervjusituasjonen bør nevnes særskilt i tråd med Ot. Prp. Nr. 79 om forbud mot å spørre om graviditet etc.

ad § 26 Arbeidsgivers plikt til å arbeide for likestilling
Forskerforbundets oppfatning er at aktivitetsplikten svekkes når det gjelder kjønnslikestillingen ved at lovutkastet ikke viderefører rapporteringsplikten.

ad § 28 Bevisbyrde
Forskerforbundet er kritisk til at delt bevisbyrde ikke gjelder for ”sekkebestemmelsen” jf. § 4.   Vi viser til at dette indirekte innebærer en hierarkisk rangering av diskrimineringsgrunnlag, noe som i seg selv kan tenkes å fremstå som diskriminerende.

Grunnlovsfesting av diskrimineringsvernet
Forskerforbundet stiller seg positiv til en grunnlovsfesting av diskrimineringsvernet, selv om grunnlovsvernet i stor grad vil bære preg av en symbolbestemmelse.

Ut fra at diskrimineringsvern i Grunnloven ikke bør gå lenger enn diskrimineringsvernet etter diskrimineringslovgivningen finner vi at modell tre er hensiktsmessig.

Vi støtter mindretallet på at det er gjennom målrettet lovgivning, og ikke ved grunnlovfesting i seg selv, at diskrimineringsvernet mest effektivt blir en realitet for de personer som har behov for dette vernet. Modell tre harmoniserer også med § 110 i Grunnloven om menneskerettigheter.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Mariann Helen Olsen
Juridisk rådgiver