Kriterier for akkreditering av doktorgradsutdanninger
Forskerforbundets kommentarer til kriteriene for akkreditering av doktorgradsutdanninger.
Forskerforbundets kommentarer til kriteriene for akkreditering av doktorgradsutdanninger.
Vi viser til brev av 06.10.09 om drøfting av kriterier for akkreditering av doktorgradsutdanninger.
Departementet ønsker å styrke kvaliteten på doktorgradsutdanningene ved å endre kriteriene for akkreditering av doktorgradsutdanningene. Dette begrunnes med en bekymring for at kvaliteten lider av ”at mange og til dels små fagmiljøer deltar i og har ansvar for doktorgradsopplæringen”. Forskerforbundet deler ikke denne bekymringen og vil understreke at det ikke må innføres tiltak og endringer i lov og regelverk uten at det relateres til en god situasjons- og problemforståelse. Doktorgradsutdanningene er ikke evaluert siden 2002 og de foreslåtte endringene er derfor mangelfullt begrunnet.
En av de største utfordringene innen doktorgradsutdanningene er godt dokumentert og handler om manglefull oppfølging og veiledning. Dette er sist dokumentert i en undersøkelse av stipendiatmedlemmene i Forskerforbundet utført av NIFU STEP (Rapport 38/2009). Videre gir rapporten et relativt godt inntrykk av den samlede forskeropplæringen, men viser at opplærings-/kursdelen av mange oppfattes som irrelevant og at de organiserte forskerskolene har liten positiv effekt. Forskerforbundet vil derfor sterkt oppfordre KD i sitt arbeid med kvalitet i doktorutdanningen til å fokusere på tiltak for å styrke oppfølgingen og veiledning av de under forskerutdanning. Justering av kravene for akkreditering av doktorgradsutdanningene er lite egnet til dette formålet.
Der kvaliteten måtte være under press må det iverksettes tiltak, men det kan ikke settes likhetstegn mellom størrelse og kvalitet. Det er mange fagområder med internasjonalt fremragende enkeltforskere eller små grupper av forskere, som kan ha veilederkapasitet og et bredt internasjonalt kontaktnett, men hvor fagområdet av ulike grunner ikke har vært bygget opp i større skala. Samtidige er det eksempler på store miljøer hvor stipendiatene ikke blir skikkelig integrert i forskningsmiljøet eller får den oppfølging de har krav på. Formålet med all forskerutdanning bør ikke være å reprodusere forskere kun på de områder vi i dag er sterke.
Alle alternativene innebærer mer omfattende krav til akkreditering som universitet og vitenskapelig høyskole. Dette er et politisk spørsmål og Forskerforbundet mener derfor prinsipielt at kravene bør nedfelles i en sentral forskrift fra departementet.
Forskerforbundet går mot at det innføres kvantifiserbare kvalitetskrav som ligger til grunn for alternativ 2 og 3. Hovedbegrunnelsen er gitt ovenfor og knytter seg til at det ikke kan stilles likhetstegn mellom kvalitet og fagmiljøets størrelse.
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Bjarne Hodne
leder
Sigrid Lem
generalsekretær