Bli medlem

Innspill til KUF-komiteen vedr. statsbudsjett for 2010

Det vises til Prop. 1 S (2009-2010) med forslag til statsbudsjett for 2010.

Forslaget til statsbudsjett for 2010 viser for området høyere utdanning en prisjustert realnedgang på 1,4% eller 346,5 mill kr. Dette er helt uakseptabelt. De høyere utdanningsinstitusjonene er med dagens budsjett ikke i stand til å gi sine vitenskapelige ansatte anstendige forskningsvilkår. I en undersøkelse foretatt av Forskerforbundet sier 80% av de ansatte at de ikke har tid til forskning innenfor normal arbeidstid. I enda mindre grad vil institusjonene være i stand til å ta i mot den kraftige veksten i søkningen til høyere utdanning som ligger i regjeringens prognoser, uten at bevilgningene økes. Forskerforbundet forventer at Stortinget i den kommende budsjettbehandlingen tilfører den nødvendige budsjettøkningen slik at sektoren ikke påføres et nytt budsjettkutt.

Norge står overfor store utfordringer blant annet når det gjelder helse, klima og fremtidig verdiskaping i lys av at oljeinntektene etter hvert tar slutt. Satsning på forskning og høyere utdanning er nøkkelen til fremtidig verdiskaping for et høykostland som Norge. Forskerforbundet etterlyser i tråd med dette en visjon og konkret opptrappingsplan for økt satsning på forskning og høyere utdanning.

Oppsummering av Forskerforbundets endringsforslag

  • Programkategori 07.60 økes med 350 mill. kroner til styrking av institusjonenes basisbevilgning.
  • Det etableres en tilbakeføringsmekanisme som sikrer at universitetene og høyskolene gis reell kompensasjon for lønnsoppgjørene.
  • Det lages en opptrappingsplan for økt satsning på forskning og høyere utdanning, som kan bringe oss opp på nivået i de andre nordiske landene.
  • En større andel av bevilgningene må gå direkte til institusjonene. Kravet til egenbidrag må reduseres vesentlig.
  • Andelen frie midler i Forskningsrådet økes med 100 mill. kroner.
  • Fondet for forskning og nyskaping styrkes med ytterligere 5 mrd kroner fra 2010 og avkastningen øremerkes utstyr.
  • Nivået på basisbevilgningene til instituttsektoren må styrkes slik at de ansatte sikres minimum 25% av arbeidstiden til egeninitiert forskning og kompetanseoppbygging.
  • Skattefunn utvides ved at beløpsgrensen for skattefritak heves til 8 mill. kroner og at taket på timelønnskostnader fjernes.
  • Det etableres en konkret handlingsplan for å begrense bruken av midlertidig tilsetting ved universiteter og høyskoler.

Basisbevilgningen til universitetene og høyskolene

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 innebærer en realnedgang i bevilgningene i forhold til nivået i 2009. Nedgangen tilsvarer 1,4% eller 346,5 mill. kroner. Forskerforbundet mener det er svært uheldig at Regjeringen kutter i bevilgningene samtidig som regjeringen andre steder legger frem prognoser som viser en økning på 80 000 flere studenter til høyere utdanning de neste årene. I lys av prognosene burde det vært satt i gang et krafttak for å sette sektoren i stand til å ta i mot de nye studentene.

Budsjettkuttet blir ekstra alvorlig fordi kuttet skjer i en sektor som i utgangspunktet er underfinansiert. Basisbevilgningene er over tid blitt svekket i forhold til institusjonenes totale aktivitetsnivå. Dette skyldes blant annet at rekrutteringsstillinger og NFR- og EU-prosjekter ikke er fullfinansiert samt at institusjonene ikke gis full kompensasjon for lønnsoppgjørene. Et samlet Storting vedtok ved innføringen av kvalitetsreformen at den ikke skulle gå på bekostning av forskningsinnsatsen ved institusjonene. Alle evalueringer viser imidlertid at reformen har gått på bekostning av tid til forskning.

En annen konsekvens av universitetenes og høyskolenes lave basisbevilgninger har vært at institusjonene i veldig liten grad har lagt inn ekstra midler i de lokale lønnsforhandlingene. Dette har vært en medvirkende årsak til at vitenskapelig ansatte lønnsmessig har sakket akterut i forhold til sammenliknbare grupper i privat sektorer. Lønn er et nødvendig virkemiddel for å rekruttere og beholde de beste talentene.

For å kunne opprettholde kvaliteten på undervisningen er det nødvendig å styrke basisbevilgningene til institusjonene slik at de kan ansette flere i faste stillinger. I tråd med dette har Forskerforbundet tidligere tatt til orde for en kunnskapsmilliard til sektoren. I denne omgang håper Forskerforbundet at Stortinget øker bevilgningen over programkategori 07.60 med 350 mill. kroner til styrking av institusjonenes basisbevilgning.

Sikre universiteter og høyskoler full kompensasjon for lønnsoppgjørene

Finansdepartementet legger nesten hvert år inn lavere prognose for lønnsvekst enn det som viser seg å bli rammen i lønnsoppgjørene. Dette medfører at nettobudsjetterte institusjoner som universitetene og høyskolene over tid gradvis får svekket budsjettene fordi det ikke gis full lønnskompensasjon for lønnsoppgjørene. Forskerforbundet foreslår at det etableres en tilbakeføringsmekanisme som sikrer at institusjonene i ettertid gis reell kompensasjon for lønnsoppgjørene, for eksempel i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Forskning

Samlet forskningsinnsats
De totale bevilgningene til forskning vil med forslaget til statsbudsjett for 2010 få en realvekst på ca 4,8%. Dette er bra, men økningen skjer imidlertid hovedsakelig innenfor programforskning som kommer forskningsinstitusjonene i hende i form av eksterne prosjekter som krever egenbidrag og vil være av kortsiktig karakter. Dette fører til ytterligere uforutsigbarhet og mer press på basisfinansieringen, med fare for forverrede arbeidsvilkår for de ansatte innenfor forskning og høyere utdanning. En større andel av bevilgningene må derfor gå direkte til institusjonene og kravet til egenbidrag må reduseres vesentlig.

Norge står overfor store utfordringer knyttet til helse og klima, samt til fremtidig verdiskaping når oljeinntektene etter hvert tar slutt. Satsning på forskning og høyere utdanning er nøkkelen til å løse disse utfordringene og nødvendig for fremtidig verdiskaping i et høykostland som Norge. Gitt dagens næringslivsstruktur må staten finansiere en større del av opptrappingen enn dagens tredjedel. Forskerforbundet etterlyser en visjon og en konkret opptrappingsplan for økt satsning på forskning og høyere utdanning, som kan bringe oss opp på nivået i de andre nordiske landene.

Grunnforskning og langsiktig forskning
Statsbudsjettet gir ingen økning i ressursene til grunnforskning og langsiktig forskning. Grunnforskningen legger grunnlaget for styrt forskning ved stadig å opprettholde, og produsere, ny kunnskap i bredde og spiss. Forskerforbundet mener det er helt nødvendig å øke ressursene til grunnforskning og foreslår at andelen frie midler i Forskningsrådet økes med 100 mill. kroner.

Vitenskapelig utstyr
Forskerforbundet synes det er et godt grep at deler av avkastningen fra forskningsfondet øremerkes utstyr. Dette sikrer nødvendig langsiktighet i utstyrsbevilgningene. Forskerforbundet vil imidlertid peke på at det dokumenterte behovet for utstyr i sektoren er i milliardklassen og foreslår at forskningsfondet styrkes med ytterligere 5 mrd kroner og at avkastningen øremerkes utstyr.

Basisbevilgning til instituttsektoren
Det er positivt at basisbevilgningene til miljøinstituttene økes. Forskerforbundet vil imidlertid understreke at mange av de forskningsinstituttene som er inkludert i ordningen har svært lave basisbevilgninger. Forskerforbundet etterlyser en strategi for å styrke basisbevilgningene blant instituttene som er inkludert i ordningen. Dette er svært viktig for å sikre og videreutvikle kompetansen til forskerne i instituttene. På sikt mener derfor forbundet at nivået på basisbevilgningen må bli stort nok til å sikre de ansatte minimum 25% av arbeidstiden til egeninitiert forskning og kompetanseoppbygging.

Styrking av SkatteFUNN

Det er positivt at ordningen SkatteFUNN videreføres. Ordningen har nettopp vært gjennom en evaluering som klart antyder at ordningen har vært en suksess. Forskerforbundet mener derfor at ordningen bør utvides ved at beløpsgrensen for skattefritak heves til 8 mill. kroner og at taket på timelønnskostnader fjernes.

Rekruttering

I universitets- og høyskolesektoren er nivået på bruk av midlertidig tilsetting mer enn dobbelt så høyt som i arbeidslivet for øvrig. Da er kun ordinære stillinger tatt med i regnestykket. Dette er dårlig personalpolitikk, gir liten langsiktighet og skaper utrygghet for de ansatte. I tillegg er det ødeleggende for rekruttering av unge talenter til forskningen. I tråd med Soria Moria II etterlyser derfor Forskerforbundet en handlingsplan og konkrete tiltak for å redusere nivået på midlertidig tilsetting i akademia. En naturlig målsetting ville vært å bringe andelen midlertidige i ordinære stillinger ned mot snittet i arbeidslivet for øvrig.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
leder

Sigrid Lem
generalsekretær