Bli medlem

Innspill til regjeringen i forkant av statsbudsjett for 2011

Med dette oversendes Forskerforbundets innspill til neste års statsbudsjett.

Det går ikke an å svare på hva vi skal leve av når oljen tar slutt, men vi kan si noe om hvilke forutsetninger som må oppfylles for at Norge skal ha noe å leve av når oljen tar slutt. I denne sammenhengen er solid satsning på forskning og høyere utdanning den beste måten å forberede landet for morgendagen. Til tross for økninger i forskningsbudsjettene konstaterer Forskerforbundet at Norge fortsatt investerer betydelig mindre i forskning enn de øvrige nordiske landene. Forskerforbundet foreslår derfor at det opprettes en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene slik at Norge kan nærme seg de øvrige nordiske landene.

Forskerforbundet er opptatt av de ansattes handlingsrom. Forskerforbundets medlemmer i ulike deler av forskningssektoren opplever at de ikke får tid til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor normalarbeidsdagen. Det er nødvendig å innrette investeringene i forskning slik at de sikrer de ansatte ved universiteter og høyskoler, ved forskningsinstitutter og ABM-sektoren tilstrekkelig tid til forsknings- og utviklingsarbeid innen normalarbeidsdagen. Det er generelt behov for flere fast ansatte, økning av grunnbevilgningens andel av finansieringen samtidig som en større andel av bevilgningene må gå direkte til institusjonene.

Oppsummering av Forskerforbundets forslag:

  • Det opprettes en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene slik at Norge kan nærme seg øvrige nordiske land.
  • Studieplassene fullfinansieres de årene man forventer større økninger og dette kompenseres når resultateffekten i form av avlagte studiepoeng kommer.
  • Grunnbevilgningen gis en samlet økning tilsvarende 1 mrd kroner.
  • De fleste universitetene og høyskolene produserer flere studiepoeng enn studentmåltallet som de får finansiering i forhold til. Dette går utover den øvrige driften og grunnbevilgningen bør derfor økes tilsvarende den reelle studiepoengproduksjonen.
  • Stipendiat- og postdoktorstillingene fullfinansieres. 
  • Institusjonene sikres full lønnskompensasjon for lønnsoppgjørene.
  • Det opprettes et utvalg som får i oppdrag å fremme konkrete tiltak som kan bedre FoU- mulighetene for de ansatte ved universitetene og høyskolene.
  • Rammen til den resultatbaserte forskningskomponenten (RBO) gjøres åpen slik at økt produksjon fører til økt bevilgning, alternativt gis rammen en realøkning. 
  • Samlet forskningsinnsatsen økes med totalt 2 mrd kroner i kommende statsbudsjett. Norge bør trappe opp forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2014, og det  offentliges andel bør være minst være 50%.
  • Andelen frie midler i Forskningsrådet økes med 250 mill. kroner.
  • Det opprettes en arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for å løse instituttsektorens problem med for lave terskelverdier for anbud i offentlige utredningsprosjekter, og med høy egenfinansieringsandel i EU-prosjekter. 
  • Det inngås nasjonale avtaler om abonnement på sentrale fagtidsskrifter.
  • Det settes av 150 mill. kroner til opprettelse av et program i Forskningsrådet hvor de konsoliderte museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter ut fra faglige kriterier.
  • Det er behov for 1000 nye årsverk for å sikre tilstrekkelig tid til FoU for de ansatte og for å sikre forskningsbasert undervisning.
  • Det utarbeides en plan for å redusere andelen midlertidig tilsatte.
  • Forskningsfondet økes med anslagsvis 5 mrd kroner årlig der avkastningen øremerkes utstyr inntil man oppnår et tilfredsstillende nivå.
  • Forskerforbundet foreslår at studielånet utvides fra 10 til 11 måneder i året og at satsene for studiestøtte justeres i takt med kostnadsutviklingen.

PROGRAMKATEGORI 07.60 - HØYERE UTDANNING
FULLFINANSIERING AV NYE STUDIEPLASSER FRA FØRSTE DAG

En moderat befolkningsfremskriving etter SSB’s modeller tilsier at det vil bli ca 73 000 flere personer i aldersgruppen 20-29 år i Norge innen 2015 og over 100 000 flere personer innen 2020. Selv med uendret studietilbøyelighet vil det bli langt flere studenter fremover. I tillegg er det grunn til å anta at studietilbøyeligheten og etterspørselen på etter- og videreutdanning vil øke.

Dette stiller institusjonene overfor store utfordringer med hensyn til å dimensjonere opp kapasiteten fordi finansieringssystemet kun finansierer 60% av kostnaden ved opprettelsen av nye studieplasser. De øvrige 40% finansieres senere etter avlagte studiepoeng. Institusjonene må derfor forskuttere 40% av kostnaden ved nye studieplasser. Dette lar seg gjøre ved mindre svingninger i antallet studenter. I perioder med stor økning i antallet studenter vil ikke institusjonene kunne forskuttere så mye av kostnaden uten at det får konsekvenser for den øvrige driften. Forskerforbundet foreslår derfor at opprettelse av nye studieplasser fullfinansieres de årene man forventer større økninger i antall nye studenter, og at dette kompenseres når resultateffekten i form av avlagte studiepoeng kommer.

De fleste universitetene og høyskolene produserer flere studiepoeng enn studentmåltallet som de får finansiering i forhold til. De studentene og studiepoengene som institusjonene har i tillegg til måltallet får de ikke basisfinansiering for, men kun de resultatbaserte 40%. I 2008 ble det avlagt 21 676 studiepoengsenheter utover studentmåltallet som institusjonene ikke får basisfinansiering for. Det vil si at 20–25 % av kandidatene de siste årene er produsert uten andre inntekter for institusjonene enn den resultatbaserte komponenten, som er beregnet til å utgjøre 40 % av de samlede kostnadene. Dette har gått ut over de ansattes arbeidsvilkår og medført redusert tid til FoU og/eller lavere kvalitet på undervisningen. Forskerforbundet foreslår at grunnbevilgningen økes tilsvarende den reelle studiepoengproduksjonen.

STYRKET GRUNNBEVILGNING

Grunnbevilgningen er over tid blitt svekket i forhold til institusjonenes totale aktivitetsnivå blant annet som følge av økte oppgaver, underfinansierte prosjekter og rekrutteringsstillinger samt manglende kompensasjon for lønnsoppgjørene. I prinsippet medfører alle krav om egenfinansiering svekkelse av institusjonenes grunnbevilgning. En solid basisfinansiering sikrer forskningsbasert undervisning i alle fag, og gjør det mulig for fagretninger som i perioder har mindre søkning, å videreføre forskningen selv med fravær av eksterne midler. Forskerforbundet mener det er nødvendig med et løft i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler. Forbundet foreslår at grunnbevilgningen gis en samlet økning tilsvarende 1 mrd kroner i budsjettet for 2011.

Antallet stipendiat- og postdoktorstillinger har økt vesentlig de siste årene. Et stipendiatårsverk koster i gjennomsnitt 1 002 000 kroner mens satsen institusjonene mottar er 800 000. Denne underfinansieringen bidrar til å svekke institusjonenes grunnbevilgning og Forskerforbundet foreslår at de fullfinansieres.

For å unngå at manglende kompensasjon for lønnsoppgjørene over tid svekker institusjonenes grunnbevilgning bør det innføres en ordning som sikrer at institusjonene får full lønnskompensasjon, for eksempel i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Et løft i grunnbevilgningen vil gjøre det mulig for institusjonene å tilsette flere faste vitenskapelig tilsatte slik at oppgavene kan løses innenfor ordinær arbeidstid. Dette vil dermed kunne styrke forskningsevnen i sektoren, jmf avsnittet om rekruttering nedenfor.

PROGRAMKATEGORI 07.70 FORSKNING
STYRKET FORSKNINGSINNSATS

Forskning og høyere utdanning medfører ny erkjennelse og betydelige fremskritt samt sikrer et høyt kompetansenivå i befolkningen. Et høyere nivå på FoU-investeringene i Norge vil øke økonomiens omstillingsevne og kunne være en viktig vekstimpuls på lengre sikt. Det er viktig at Norge har et nivå på forskningsinnsatsen som gjør det mulig å absorbere ny kunnskap og forskningsproduksjon fra andre land. Norges forskningsinnsats er langt mindre enn våre naboland både målt som andel av BNP og målt som innsats per innbygger. Det handler om politisk vilje. Det er ikke noen grunn til at Norge skal forske mindre enn Sverige og Danmark.

Forskerforbundet mener Norge bør holde fast på målsettingen om å trappe opp forskningsinnsatsen til 3% av BNP, men målet kan forskyves til 2014. Videre bør det offentliges andel av dette minst være 50%, gitt den lave FoU-intensiteten i norsk næringsliv. Den offentlige andelene kan nedjusteres når næringslivet tar en større andel.

Forskerforbundet mener at regjeringen må trappe opp forskningsinnsatsen med totalt 2 mrd kroner i kommende statsbudsjett.

Insentivverdien til den resultatbaserte forskningskomponenten (RBO) per publiserte artikkel og doktorgradskandidat er blitt svakere hvert år siden innføringen. Dette som følge av at RBO bare er blitt inflasjonsjustert samtidig som det har vært en sterk økning i vitenskapelig publisering og antall doktorgradskandidater. For å opprettholde insentivvirkningen er det derfor nødvendig å øke rammen. Forskerforbundet foreslår primært at rammen til RBO blir åpen slik at økt produksjon i sektoren fører til økt bevilgning, alternativt kan rammen gis en realøkning med friske midler. Økning av RBO må uansett skje ved tilføring av friske midler og ikke ved en intern omfordeling fra basis.

STYRKING AV GRUNNFORSKNING

Det er behov for å øke ressursene som går til langsiktig grunnleggende forskning og grunnforskning. Styrking av institusjonenes grunnbevilgning er et viktig bidrag som sikrer forskningsbasert undervisning i alle fag og som samtidig sikrer at det ikke bare blir tildelt ressurser til aktuelle problemstillinger. Det er nødvendig med en kunnskapsberedskap fordi ingen vet hva som er aktuelt i fremtiden. En vesentlig del av den langsiktige grunnleggende forskningen må derfor være helt fri i den forstand at den kun vurderes i forhold til kvalitet og ikke i forhold til anvendbarhet.

I tråd med dette er det behov for å øke andelen som går til fri prosjektstøtte i Forskningsrådet. Innvilgelsesprosenten på fri prosjektstøtte er veldig lav og det er alt for mange gode prosjekter som ikke får støtte. Forskerforbundet vil derfor foreslå at andelen frie midler i Forskningsrådet økes med 250 mill. kroner og at det på sikt vurderes å fastsette at en prosentandel av budsjettet til NFR skal brukes til dette.

GRUNNBEVILGNINGER TIL FORSKNINGSINSTITUTTENE

Forskerforbundet vil understreke betydningen av grunnbevilgninger til forskningsinstituttene. Grunnbevilgningene er en viktig forutsetning for forskningsinstituttenes mulighet for langsiktig kompetanseoppbygging og nødvendig for å sikre faglig uavhengighet for instituttene. En lav grunnbevilgning innebærer en dårlig utnyttelse av de eksisterende ressursene ved forskningsinstituttene. Forskerforbundet mener derfor at grunnbevilgningen må være så stor at den sikrer de ansatte ved alle institutter minimum 25% av arbeidstiden til egeninitiert forskning og kompetanseoppbygging.

Forbundet foreslår at den resultatbaserte komponenten i basisfinansieringssystemet endres slik at den medfører økt budsjettramme ved eventuell samlet resultatforbedring i sektoren.

Terskelverdien for anbud er satt så lav for utredningsprosjekter i det offentlige at ansatte ved forskningsinstituttene opplever at det ikke svarer seg å delta i konkurransen. I tillegg møter forskningsinstituttene problemer med å konkurrere om EU-prosjekter på grunn av at de ikke klarer å innfri kravet om egenfinansiering. Forskerforbundet foreslår at det opprettes en arbeidsgruppe som får i oppdrag å foreslå tiltak som kan løse disse problemene.

STYRKING AV NÆRINGSLIVSFINANSIERT FORSKNING

Hovedårsaken til at Norge ligger under gjennomsnittlig OECD- nivå når det gjelder forskningsinnsatsen, er det relativt lave nivået på den privatfinansierte forskningsinnsatsen. Det er derfor nødvendig å videreføre og styrke tiltakene som stimulerer til forskningsinnsats i næringslivet.

Evalueringen av skatteFUNN-ordningen viser at den fungerer bra. Forskerforbundet foreslår derfor at ordningen styrkes og videreutvikles. Beløpsgrensen for skattefritak bør heves og taket på timelønnskostnadene som ble innført i 2007 fjernes. Beløpsgrensen for skattefritak bør indeksreguleres slik at den ikke mister effekt over tid.

I tillegg foreslår Forskerforbundet at det reetableres en direkte tilskuddsordning for å stimulere til økt næringslivsforskning.

NASJONALE LISENSER PÅ SENTRALE ELEKTRONISKE TIDSSKRIFTER

Kostnadene knyttet til tidsskriftabonnement kan hindre ulike grupper i å ta i bruk ny, forskningsbasert kunnskap. Det er derfor viktig å treffe tiltak som sikrer forskningsmiljøene i Norge tilgang til viktige vitenskapelige tidsskrift. Forskerforbundet foreslår at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 legger opp til at det kan inngås nasjonale avtaler om abonnement på sentrale fagtidsskrifter og følger opp med nødvendige bevilgninger.

FORSKNING I MUSEUMSSEKTOREN

Museenes samlinger, formidling og faglige arbeid skal være forskningsbasert. De ansatte ved museene opplever imidlertid at det ikke er ressurser til forskning og til frikjøp av nødvendig tid til å utføre forskning. Dersom museene skal kunne fylle sin rolle som læringsarena og kunne inngå i undervisningen fra barnehage til høyere utdanning må det treffes tiltak som sikrer tid og ressurser til FoU i museene. Forskerforbundet foreslår at det i første omgang settes av 150 mill. kroner til opprettelse av et program i Forskningsrådet hvor de konsoliderte museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter ut fra faglige kriterier.

PROGRAMKATEGORI 07.60 OG 07.70 - REKRUTTERING

Forskerforbundet er særlig bekymret for arbeidsvilkårene til vitenskapelig ansatte som ofte må legge forskningsaktiviteten utenfor ordinær arbeidstid og som rapporterer at det er svært vanskelig å finne sammenhengende tid til forskning. Forskerforbundets undersøkelse fra 2009 viser at 79% av ansatte i kombinerte stillinger ikke har tilstrekkelig tid til FoU innen normalarbeidsdagen, og at 86 % mener mangel på sammenhengende tid til FoU innen ordinær arbeidstid er et problem. Forskerforbundet foreslår at det opprettes et utvalg som får i oppdrag å fremme konkrete tiltak som kan bedre FoU-mulighetene for de ansatte ved universitetene og høyskolene.

Selv med stabilt antall studenter er det nødvendig med flere faste ansatte for å sikre forskningsbasert undervisning og tilstrekkelig tid til FoU innen normalarbeidsdagen. I 2011 vil økningen i antallet 20-29-åringer alene være på nesten 14 500. Dersom halvparten av disse søker seg til høyere utdanning trenges det mer enn 420 nye faste stillinger for å opprettholde forholdstallet mellom vitenskapelig ansatte og studenter. Forskerforbundet mener det er behov for 1000 nye årsverk for å sikre tilstrekkeligtid til FoU for de ansatte og for å sikre forskningsbasert undervisning. Dette må ses i sammenheng med forslaget ovenfor om at grunnbevilgningen samlet må økes med 1 mrd kroner.

I snitt er en av fem vitenskapelige ansatte ved statlige universiteter og høyskoler tilsatt i midlertidig stilling (ekskl. rekrutteringsstillinger). Dette er mer enn dobbelt så mye som i arbeidslivet for øvrig. Den utstrakte bruken av midlertidighet gjør det mindre attraktivt å velge en forskerkarriere. For å sikre forskernes akademiske frihet og samfunnets tillit til at forskningen skjer på en kritisk og uavhengig måte er fast tilsetting og stillingstrygghet av ekstra stor betydning for vitenskapelig ansatte. Forskerforbundet foreslår at det utarbeides en plan for å redusere andelen midlertidig tilsatte.

PROGRAMKATEGORI 07.60 OG 07.70 - VITENSKAPELIG UTSTYR

Forskerforbundet er positiv til at deler av avkastningen av forskningsfondet øremerkes investeringer i utstyr. Dette sikrer nødvendig langsiktighet i ressursene til utstyr. Det er imidlertid dokumentert behov for investering i utstyr på om lag 11 mrd kroner de neste 10 årene. Forskerforbundet mener derfor det er nødvendig å bygge opp et fond som minst kan gi en årlig avkastning øremerket utstyr på om lag 800 mill. årlig. Dette krever et forskningsfond minst i størrelsesorden 20 mrd. kroner. Forbundet foreslår derfor at forskningsfondet økes med anslagsvis 5 mrd kroner årlig inntil man oppnår et tilfredsstillende nivå.

PROGRAMKATEGORI 07.80 UTDANNINGSFINANSIERING

Forskerforbundet foreslår at det innføres en ordning med avskrivning av 75 000 kroner av studielånet ved fullført doktorgrad. Dette vil både fungere som et incitament til å velge en forskerutdanning og til å fullføre doktorgradsutdanningen.

Et viktig tiltak for å sikre kvaliteten på høyere utdanning er å legge til rette for at studentene kan studere på heltid. Dette forutsetter en studiefinansiering som gir mulighet for livsopphold uten at studentene føler seg tvunget til å arbeide ved siden av studiene. Forskerforbundet foreslår at studielånet utvides fra 10 til 11 måneder i året og at satsene for studiestøtte justeres i takt med kostnadsutviklingen.

PROGRAMKATEGORI 07.60 OG 07.70 – INTERNASJONALISERING

Forskerforbundet mener det bør legges inn midler over statsbudsjettet slik at stipendiater gis mulighet for minst ett lengre forskningsopphold i utlandet i løpet av stipendiatperioden. Videre foreslår Forskerforbundet at det innføres et stimuleringstilskudd til institusjonene per inn-/utreisende vitenskapelig tilsatt dersom oppholdet varer minst 3 måneder. Stimuleringstilskuddet bør være på 25 000 kroner for å stimulere til økt internasjonalt engasjement ved institusjonene.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
leder 

Sigrid Lem
generalsekretær